174 results
Grunnvannsforsyning i området Sandbumoen, syd for Otta. Rørbrønn anlagt i sidedelta til Lågen.
Til hjelp for planlegging av vegtunnel under Kongsberg sentrum ønsket en å få målt overdekketykkelsen, grunnvannsspeilet og fjellhastigheter langs to profiler gjennom byen. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Resultatene av målingene blir gitt i opptegnede profiler.
Det var stilt som oppgave å klarlegge de kjente mineraliserte soner. De aktuelle kissoner er kort omtalt i NGU-publikasjon nr. 202. I tiden 1969 - 1971 ble det utført geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser av sonene, kfr. NGU Rapport nr. 905 og 974 objekt 21. Ved målingene ble det påvist en mineralisert sone som stort sett er sammenhengende over en strøklengde på 1600 meter. Målingene tyder på at sonen fortsetter ut av målefeltet begge veier.
Det var ønsket ny vannkilde til slakteriet, og overflatevann og grunnvann ble vurdert. Grunnvann fra borebrønner i fjell vil bare kunne bli reservevann, da behovet er større enn en kan forvente å få fra brønner.
Undersøkelsene var en del av NGU's blyprosjekt, og det henvises til rapporter over tidligere målinger i området: NGU nr. 1038/3A, Galåfeltet og NGU nr. 1103/1A, Osenfeltet. Hensikten med IP-målingene var hovedsaklig å foreta en videre undersøkelse av tidligere påviste anomalier bl.a. med henblikk på eventuelle boringer. VLF-målingene ble utført som forsøk på å kartlegge skyvesonens utgående. De utførte IP-målinger ga sikrere holdepunkter i den videre prospektering.
På grunnlag av en henvendelse fra Sortland kommune ble en klebersteinsfore- komst i Osvolldalen befart 28/6-1974. Resultater av undersøkelsen: forekomsten består ikke av kleberstein slik man tidligere har trodd, men av klorittskifer. Den er bløt, men har ikke den nødvendige fasthet og motstandsdyktighet mot forvitring som kreves til bruk som bygningsstein. Vesentlig er det også at den vil misfarges av rust når tilskårne plater blir brukt utendørs. Dette er et stort problem også for kleberstein.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
Rekognoserende undersøkelser av en rekke kalk/dolomitt og kvartsittfelter i Gildeskål kommune er blitt utført. I alt er det undersøkt 6 kalkstein/dolo- mittfelter og 4 kvartsittfelter. Når det gjelder kalk/dolomittfeltene er kvaliteten for dårlig til at de kan tenkes utnyttet økonomisk. En detaljert undersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal anbefales.
Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.
Brønnen på eiendommen til Haldor Lakselv var ødelagt av kloakktilsig. Sted for boring av ny brønn ble tatt ut.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Finnmark fylke i 1973. Sørøya i Hasvik kommune ble undersøkt på skifer uten at drivverdige forekomster ble funnet. Øra-forekomsten i Loppa kommune var for liten til å være drivverdig. Årøya, Rafsbotn og Talvik i Alta kommune ble undersøkt for om mulig å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. De gamle skiferbruddene på Talvikfjellet ble be- fart.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Stavanger Staals Rånaundersøkelser omfatter en geologisk kartlegging av Råna- massivet med henblikk på bedre å kunne vurdere malmpotensialen i intrusjonen. Intrusjonens nordlige periferi, inklusivt Bruvannsfeltet, ble kartlagt i 1972 (1120A) og det meste av massivet forøvrig i 1973. Denne rapporten beskriver intrusjonens geologi og presenterer kartleggingen på fem blad i M:1:10 000 og på ett blad i M:1:20 000 med tilhørende profiler.
Formålet med undersøkelsene var i første rekke å skaffe en oversikt over råstoffreservene i de allerede kjente brudd, dernest å utføre en sonderende undersøkelse for om mulig å bringe for dagen nye forekomster som kunne ten- kes å få økonomisk verdi for kommunen. Etter befaring og prøvetaking med påfølgende kjemiske analyser, er det fore- slått en videre undersøkelse av 6 forekomster: 1) Fikkestad kvarts-feltspat-forekomst, Botnheia. 2) Kvarts-feltspat-drag syd for Vetvatnet.
Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell og løsmasser til planlagt hytte- felt ved Trysilfjell.
Anvisning av borested for vannforsyning til villa.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av borested i fjell for vannforsyning til hyttefelt.
Det var ønsket vann til 2 husholdninger og en del dyr. Boreplass for brønn i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning skole og boligfelt.
I forbindelse med Stavanger Staals Rånaundersøkelser ble området Bruvannet- Råna kartlagt geologisk i 1972 (1120A) og resten av massivet i 1973 (1173A). Denne rapporten refererer resultatene av supplerende kartlegging foretatt i 1974, og fremlegger reviderte kart over instrusjonen med omgivelser på fem blad i M: 1:10.000 samt på ett blad i M: 1:20.000.
Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ca. 40 familier. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I det foreliggende arbeid har en forsøkt å kartlegge kilder og transport av forurensninger fra gruvedrift i Orvavassdraget. Det er ikke funnet nye kilder. Transporten er bestemt som produktet av vannføring og forurensningskonsentra- sjon. Materialbalanse i forskjellige punkter viser god innbyrdes overenstem- melse. Slamdammene ved flotasjonsverket er den største forurensningskilden til Orva, bortsett fra kobber, der Kongensfeltet dominerer.
En har forsøkt å finne en teknisk brukbar løsning til å fjerne eller redusere kobber- og sinkforurensningene i Orvavassdraget. Vannet fra 5 punkter i vass- draget er analysert, og det er utført feleingsforsøk med kalksten og brent og lesket kalk samt elektrolyseforsøk. Feleing med lesket kalk, eller elektrolyse med kvikksølvkatode kan være mulige løsninger for enkelte punkter, slik at en delvis forbedrig kan oppnås. Når det gjelder en total og radikal forbedring synes utsiktene mer usikre.
Antall profilkilometer 6000. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1973. Prosjektleder H. Håbrekke. Kartblad
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1974: 20 nye hull og forlengelsen av ett hull boret i 1972, totalt 6875 m.dF
Muligheten for økt grunnvannsforsyning ble vurdert for 3 steder i kommunen. Steder for boring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge kontorbygg for ca. 700 personer. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Pages