16 results
I brev til bergmester G. Strand ytret oppdragsgiveren ønske om å få befart en pegmatittforekomst nord for Oterå, Finnøy, Hamarøy kommune. Området ble gått opp langs profiler ved befaringen. Pegmatitten er rikere på god kvarts enn god feltspat. Pegmatitten er imidlertid ikke stor. I dagen har den et antatt areal med drivverdig kvarts og feltspat på ca. 75 m2. Dette vil trolig øke noe innover i forekomsten, men neppe bli mer enn dobbelt så stort.
Befaring ble foretatt 23 - 7 - 73 for å undersøke rullestein i strandbeltet vest for Eggum. Det er spørsmål etter rullestein med diameter 1/2 - 1 m. som selges i skiver 11 - 13 cm. tykke og poleres på ene siden. Fra Eggum og vestover i en lengde på ca. 2 km. og en bredde på 30 - 40 m. er det et belte med rundede blokker. Prøven som ble tatt og som viser at de er homogene og spekkfrie ble forelagt Stenkontoret som viste en positiv interesse. De undersøkte bl.a. er monzonitt og gabbro.
Som et tillegg til rapport nr. 1164/2A. Mer detaljert undersøkelse er blitt foretatt i gabbrokroppen mellom Borge og Eggum. - Feltundersøkelser med prøver ble foretatt for egenvekt, mineralinnhold og sprøhet og flisighet. - Området mellom Borge og Eggum bør være velegnet for etablering av pukkverk for produksjon av kvalitetsvarer. - NGU anbefaler at gabbroforekomsten ved Borge vurderes med henblikk på etablering av pukkverk.
Det befarte området ligger på sydsiden av Langfjorden, hvor det er en sone av glimmerskifer. I glimmerskiferen er det flere gamle, små takskiferbrudd. Skiferen er overalt så mye foldet at det ikke er mulig å ta ut rette og plane plater i nevneverdig mengde. Dessuten er bergarten gjennomsatt av kvarts- og kalkspatårer. Det er ikke mulig å finne drivverdig skifer i området.
Det ble samlet inn 187 vaskekonsentrater som ble undersøkt med 4 V-lampe. Lokaliteter med høyt innhold av scheelittkorn ble undersøkt. lokaliteter hvor scheelitt er funnet i fast fjell ble undersøkt. resultatet av wolframpros- pekteringen var negativ. Elva Berransen i Kolsvik, ble vasket med gull vaskemaskin for å fastslå gull- gehalten i løsmassene. Den høyeste gahalt som ble funnet var ca 0,2 gr/m3. Peridoitten ved Heggefjord og ved Lund ble prøvetatt. De viste henholdsvis 0,30 og 0,39 % Ni.
Nikkelmalmen ved Bruvann er knyttet til et peridoittfelt vestligst i Råna norittmassiv. I flere perioder fra første verdenskrig og utover har det vært utført undersøkelser på forekomsten. Diamantboringer er utført i ganske stort omfang, og det er drevet inn en stoll med tverslag. Turammålinger ble gjort i 1946 (GM rapport nr. 52) I 1971 begynte Stavanger Staal A/S undersøkelser i feltet. Samme år fikk NGU i oppdrag å forsøke kombinerte potensialmålinger på forkomsten (NGU rapport nr. 1061).
Antall profilkilometer 8000. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene er utført 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1973: 12 nye hull, forlengelsen av fire hull boret i 1972 og ett borhull, totalt 5754 m.
Langs strandkanten fra Eggum gård og vestover i en lengde på vel 2 km er det et rullestensbelte med bredde 30-40 m. Rullestensblokkene er av monzonitt og gabbro (lofoteneruptiver). Størrelse fra noen dm opp til 1,5 m. Stenkontoret har vist interesse for prøvene.
Rapporten beskriver resultatene av geologisk kartlegging langs Rånamassivets nordlige periferi og presenterer kart over Bruvannsfeltet M:1:2 000, Arnes- hesten M:1:10 000 og Saltvikfjellet M:1:34 000. Rapporten er skrevet på engelsk.
Rapporten er sammensatt av åtte delrapporter og gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1972. De fleste forekomstene har ingen økonomisk verdi. Det er tynne kalksteinsoner med innblanding av kvarts, gneis og amfibolitt. Følgende forekomster kan være interessante og anbefales videre undersøkt: Noen mindre kalksoner ved Tvervik (Beiarn). Dolomittforekomst ved Larsos (Beiarn). Et mindre område ved Åsåsen (Lurøy) virker interessant.
Det viste seg at bergartene på stedet hadde en kobbermineralisering som ikke var kjent tidligere. Undertegnede samlet inn noen prøver, men hadde ikke an- ledning til å foreta nærmere undersøkelser på stedet. Denne rapport er bare en foreløpig enkel meddelelse om hva som ble observert op stedet, mikro- skopiske undersøkelser av prøvene samt analytisk data. På 7 prøver fra denne lokaliteten er der foretatt analyse på Cu, Ni og Co. Ingen av prøvene har unormale mengder av kobolt og nikkel.
Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.