120 results
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Det blir gitt anbefalinger for forundersøkelser etter grunnvann i løsmasser.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri.
Rapporten omhandler det første måleoppdrag som NGU ledet med geofysiske målinger fra helikopter i Norge. Målingene ble utført over to større og to mindre områder i Grongfeltet med innleid utstyr og operatør fra Sander Geo- physics, Ltd., Canada. Det ble fløyet 4 000 km profil og tilsammen dekker områdene ca. 500 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 125 meter. Deler av området med dårligst topografi ble fløyet med 250 m profilavstand.
Nikkelmalmen ved Bruvann er knyttet til et peridoittfelt vestligst i Råna norittmassiv. I flere perioder fra første verdenskrig og utover har det vært utført undersøkelser på forekomsten. Diamantboringer er utført i ganske stort omfang, og det er drevet inn en stoll med tverslag. Turammålinger ble gjort i 1946 (GM rapport nr. 52) I 1971 begynte Stavanger Staal A/S undersøkelser i feltet. Samme år fikk NGU i oppdrag å forsøke kombinerte potensialmålinger på forkomsten (NGU rapport nr. 1061).
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs en forkastningssone som går i SØ retning fra Trollfjorden på vestsiden av Varangerhalvøya til Komagelva på østsiden. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink og nikkel.
Ved helikoptermålinger i Grongfeltet i 1972 ble det i strøket Hausvik - Små- vatnan påvist et stort antall ledende soner. NGU fikk i oppdrag å kartlegge sonene noe nøyere ved Turammålinger. Målingene foregikk ut fra flere alternative kablopplegg. Det målte område er 23,5 km2 stort. I alt ble målt 72 profilkilometer med Turam. Det ble dessuten målt 13 profilkilometer med VLF. Feltet overlapper litt av det område som ble målt ved Hausvik i 1943 (Rapport nr. 38).
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Troms fylke 1972. En rekke forekomster er blitt undersøkt. De fleste er små forekomster, oftest av dårlig kvalitet. Det er bare forekomsten ved Svartnes i Balsfjord kommune som er interessant. Det ansees sannsynlig at man ved avrøsking i nærheten av bruddet kan finne nye drivverdige partier ved Svartnes.
Det var ønsket vann til et planlagt aldershjem. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsmasser til fiskeoppdrett.
Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger.
Statens Vegvesen vurderer bygging av ny og bedre vei gjennom Vikhammerdalen i tilknytning til et motorveiprosjekt. I den forbindelse kan det være ønskelig å lede bekken gjennom en tunnel under dalen. For å skaffe bedre grunnlag for vurdering av de tekniske og økonomiske forhold ved et slikt prosjekt ble NGU engasjert for å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs et profil som stort sett skulle følge dalbunnen. Målingene foregikk på vanlig måte.
Ved flymålinger utført av Geofysisk avdeling i årene 1965-69 ble det funnet flere radioaktive anomalier. Denne rapporten tar for seg radiometriske mål- inger og prøvetaking av disse, samt laboratoriearbeid med ineralseparasjon, autoradiografiske opptak, spektrografiske analyser og radiometriske be- stemmelser med gamma-spektrometer. det er også gjort mikroskopering av tynn- slip. Anomali 35, Dalane, Telemark, anbefales videre undersøkt idet det er påvist interessante gehalter av Ag, Cu, V og U.
Grunnfjellsbergarter utgjør den største del av fjellgrunnen i Altenes-området. Bergartene er sedimenter og vulkanske dagbergarter, gjennomsatt av overveiende basiske intrusiver. Prekambrium er her inndelt i 3 formasjoner. Mellom disse er det tektoniske grenser, og aldersrelasjonene er ikke klarlagt. Den yngre enhet Rafsbotnformasjonen ble avsatt unkonform oppå de prekambriske bergartene etter at disse var foldet. Formasjonen består av sedimenter, vesentlig leir- og siltbergarter.
Det var ønsket vann til et hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 7400. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot o. terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971 og 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 8000. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene er utført 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Under oppdragsnummer 1065 ble det utført undersøkelser på en rekke objekter. Det vises til NGU Rapport nr. 84.091: Statusrapport for geofysikk utført i Nord-Trøndelag fylke (1984).
Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.
Anvisning av suppleringsboring til Brandval Vannverk.
Det var ønsket mer vann til boligfeltet. Sted for brønnborng i fjell ble tatt ut.
I tilknytning til ny veg gjennom Steinkjer skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger i Eggeåsen med sikte på å finne en gunstig tunneltrase gjennom åsen. Målingene forgikk på vanlig måte. Med få unntak ble seismogrammene gode og fjellets beliggenhet ble fastlagt med relativt stor sikkerhet.
Rapporten består av kjernebeskrivelser fra diamantboringene i Bruvannsfeltet 1973: 12 nye hull, forlengelsen av fire hull boret i 1972 og ett borhull, totalt 5754 m.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt helårsbolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til Pensjonatet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Langs strandkanten fra Eggum gård og vestover i en lengde på vel 2 km er det et rullestensbelte med bredde 30-40 m. Rullestensblokkene er av monzonitt og gabbro (lofoteneruptiver). Størrelse fra noen dm opp til 1,5 m. Stenkontoret har vist interesse for prøvene.
Ressursoversikt Hedmark fylke.
Brev: 13/73G Prøvepumping av noen borebrønner som ved korttids blåsing gir 8m³/time, antas ved varig samtidig pumping å gi vesentlig mindre vann. Bergarten er kalk. Det tilrådes 4 ukers kontinuerlig pumping av samtlige hull med måling av vannføring to ganger ukentlig.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et hyttefelt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Det var ønsket vann til en planlagt industriutbygging. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med planlagt brønnboring til kafeteriaen som skal bygges, ble avløpsforholdene vurdert, og råd ble gitt.
Kleberforekomsten i Skare ligger i en sprekksone i en amfibolitt (se NGU rapport 1182). Feltet er sterkt overdekket og kun små spredte blotninger av kleberstein finnes, vesentlig eldre driftsplasser. En diamantboring var derfor nødvendig for å avgjøre klebersteinens utbredelse, total masse, dens kvalitet under overdekket, mengden av eventuelle sprekker eller ødeleggende årer, slirer eller ganger.
Rapporten beskriver resultatene av geologisk kartlegging langs Rånamassivets nordlige periferi og presenterer kart over Bruvannsfeltet M:1:2 000, Arnes- hesten M:1:10 000 og Saltvikfjellet M:1:34 000. Rapporten er skrevet på engelsk.
Etter forespørsel fra Historisk Institutt ved H. Salvesen ble det forsøkt med magnetiske målinger for å kartlegge en jernvinne. Det ble målt i et rutenett med 2 m avstand mellom punktene og i en høyde av 50 cm over bakken. Det kom fram en del tydelige anomalier som sannsynligvis svarer til forekomst av slag.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning hyttefelt.

Pages