126 results
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
Brev: 2570/71G Vannbehovet basert på 4000 personer er stipulert til 2,0-2,5 m³/minutt. Det foreslås at en tar sikte på å etablere grunnvannskilde for å dekke dette behovet, og i første omgang konsentrerer seg om tangen i Barduelva vest for Steien, noen hundre meter nordøst for Setermoen sentrum. Det foreslås først lagt seismiske profiler, deretter mekaniske grunnundersøkelser.
Brev: 2770/71G Alternative lokaliteter for søppeltømmeplasser for Alta er vurdert: Badomella, Alta bro-Øyraområdet, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvik, Nedre og Øvre Lampemyra, Skillenes, Stengelsmoen, Sokelvmo. Badomella bør snarest nedlegges og uskadeliggjøres. N og Ø Lampemyra er uegnet pga. grunnforholdene, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvika av miljøhensyn.Stengelsmoen, Skillemo og Sokelvmo har alle trolig brukbare grunnforhold, de to førstnevnte er brukbare alternativer, sistnevnte noe mer tvilsom.
Brev: 3723/71G Fiskebruk har behov for opp til 500-600 l/min. i perioder. 10 familier har behov for omlag 500 l/t. Vannforsyning til boligene anbefales løst ved boring i fjell, som her er en kalkholdig kvartsitt overlagret av klorittskifer. Kvartsitten er gunstig utviklet og gir godt håp om tilstrekkelig vann. Borested ble anvist. Alternativ vann vil trolig kunne fås via innfangingsgrøfter for vann på veg ut mot sjøen. Nærmere anvisninger er angitt.
Brev: 1879/71G Vannbehovet er ca. 500 l/t. Det antas å kunne skaffes ved boring i fjell. Bergarten er massiv, relativt homogen grønnstein. Boring ble anvist skrått 60o retning N380 mot N.
Brev: 1145/71G Det antas at vannforsyningen vil kunne baseres på grunnvann tatt fra løsmasser gjennom sandspiss.
Brev: 3749/71G Vurdering av misslykket boring (skrått 75o,N380) munner ut i 4 alternativer for videre arbeid. 1: videre boring i eksisterende hull 2: nytt hull parallelt med eksisterende i nærheten av dette 3: nytt borehull fra samme sted, loddrett 4: nytt hull lenger vekk i skråningen. Alternativ 4 prioriteres først, så nr,3, men alle alternativer har fordeler og ulemper fra teoretisk synspunkt. Et hovedproblem er at det er smått med relevant erfaringsmateriale.
Brev: 3706/71G 20 hytter øst for tunnel og 30 hytter vest for denne, begge områder uten organisert avløp, har behov for h.h.v. 400-500 l/t og 600-800 l/t. Bergarten er et polymikt, grovbollet konglomerat med overveiende kvartsittboller og noe kalk, Hopla konglomeratet. Det veksler noe med glimmerskifer i tynne lag. Under er det kalkstein. Bergarten er utviklet slik at den anses som en god vanngiver. Tre boresteder for loddrett boring ble anvist.
Brev: 3305/71G Fire boreplasser er anvist øst for hytta, mot sprekkesone. Bergarten i området er en kvarts-feltspat skifer (Oppdalsskifer) som er svært lite oppsprukket. Erfaringene ved borebrønner i denne bergarten er svært sparsomme. En får bore og håpe.
Brev: 240/71G Den seismiske undersøkelse som ble gjennomført av NGU primo desember 1970 viser egnet profil på løsmasser og fjelloverflate i forhold til Andestad- vatnet. Imidlertid opptrer uventet lave lydhastigheter langs to profiler fra Andestadvatnet inn i avsetningen. Bare boringer kan bringe på det rene hva de innebærer. Slike undersøkelser blir anbefalt utført.
Brev 793/71G Boreplass ble anvist og boring tilvist loddrett i knusningssone i glimmerskifer med kvasrtslinser.
Brev: 1431/71G Loddrett boring i tilsynelatende knusningssone i massiv lys gabbro/dioritt, ble anbefalt.
Brev 4073/71G Muligheten for å løse vannforsyningen til boligene ved boring i fjell anses for ikke for å være god. Boreplass ble anvist, men alternativt ble det tilrådd å satse på takvann.
Brev: 2070/71G Bergarten er granittisk gneis av svært tett type. Det forventes ikke store mengder vann til fjellbrønn(er) boret på anvist(e) plass(er).
Brev 1432/71G Anbefalt boring i massiv fyllitt med kvartslinser: N390 mot N, skrå 60o, mot to kryssende knusningssoner. Sjøvannsinntrengning er lite sannsynlig hvis det bores som anvist.
Brev: 50/71G Rapport etter befaring av mulighetene for grunnvannsforsyning til Dombås. og seismiske undersøkelser av øvre og nedre del av Joras delta.Det anbefales å undersøke nedre del av deltaet med sonderboring og testpumping.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev: 3321/71G Rapporten angår klage i forbindelse med redusert vanntilsig i borehull på gnr./bnr. 79/33 i Heggedal, pga sprengning utført av kommunen. Det konkluderes med at sprengningen er årdaken til påklagete ulemper.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Borkjernelog som er utfBorkjernelog som er utført av undertegnede i 1971 og 1972 har kun foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Vaddas Gruve, Grytlia, Loftani, Njoammelloalgi og Jiek`kejav`ri med en kort kommentar til boringene og plotting av borstedene på kart. Analyseverdiene fra AAS-analyse utført av A/S Bleikvassli Gruver hos Bergverksselskapet Nord-Norge er satt inn i borkjerneloggen.
Det ble i 1960 foretatt geologiske undersøkelser over Agjet-agglomeratet (GM Rapport nr. 276 C), som i syd er kobberkisbærende. Det ble samtidig foretatt magnetiske målinger, da agglomeratet viste markerte magnetiske anomalier. I 1961 ble disse undersøkelser ført videre nordover til Soattefielbma - Goaskenjavrre (GM Rapport nr. 314 B). Samme år ble det foretatt magnetiske målinger i et område nordover fra Stuovrajavrrets sydende (GM Rapport nr. 305 A).
Maskin nr. I kom i gang med boring 27. februar og maskinen var plassert på etasje 6. Boringen ble utført på 2 skift og mannskapet ble innkvartert i Moelvbrakker. Maskin II kom igang 25. mars og den ble også plassert på etasje 6 og senere flyttet opp på etasje 5. Boringen på denne maskinen gikk også på to skift og bormannskap ble innkvartert i NGU's Moelvbrakker som ble kjørt opp og plassert i gruveområdet. Begge maskinene var Longyear Junior med elektrisk motor og simplex vannpumper.
Ved gjennomgåelse av NGU's samlinger med UV-lampe, ble det funnet scheelitt i en kisførende stuff fra Grongfeltet. Stuffen var en del av en større flytt- blokk. På bakgrunn av dette ble det foretatt en orienterende wolframundersøl- else i Grongfeltet. Som undersøkelses metoder ble tungmineralvasking, under- søkelse av vegskjæringer med UV-lampe og blokkleting benyttet. Den scheelittførende blokk ble funnet (W 0,79 %, An 2,5 ppm). Ellers ga under- søkelsen et negativt resultat.
Rapporten omhandler en kjemisk/mineralogisk undersøkelse av moreneprøver fra Finnmark. Undersøkelsen er både en metodeundersøkelse og et malmletings- prosjekt. Av resultatene nevnes: Kismineralene i finfraksjon i morener er vitret bort, men tungelementene er i stor utstrekning absorbert i lettløselig form på andre mineraler. Det ble funnet anomaliområder på kobber, nikkel og tinn. Videre er det funnet høye enkeltstående gehalter på arsen, wolfram og sølv.
Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
I Gæssemaras, nord for Cabardasjokka ved Soattefielbma, er det tidligere utført Turam- og SP.målinger (NGU Rapport nr. 244C).Senere er det foretatt diverse andre undersøkelser som geologi, blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (kfr. rapportene 254B, 276B, 314C). I området ved Mielgasjavrre, 5 km syd for Soattefielbma, er det tidligere utført blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (NGU Rapport 314 B og D).
Undersøkelser viser at det er ønskelig med supplerende seismiske grunnundersøkelser for å kartlegge bunnforholdene under vann ved søylegruppene 0 - 10 og 11 - 20, før en fester seg definitivt til brotraseen. Det kunne være en fordel å trekke den østlige del av brotraseen litt lenger nordover, slik at en unngår alt for store masseforflytninger i forbindelse med trase-oppfylling mellom Gåsholmen og Austvågøy.
Brev: 3935/71G Bergarten tilhører grønnsteinavdelingen. Vannbehovet på 700 l/t vil kunne dekkes med fjellboring, men flere hull må påregnes dersom en ikke er heldig å treffe på ganger av trondhjemitt. Stor overdekning av leire vanskeliggjølr boring, men bedrer beskyttelsen mot forurensning av vannet. Boreanvisning gitt.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Det ble utført IP- , ledningsevne- og selvpotensialmålinger. Målearbeidet kan deles i 3 deler: a. Bakkemålinger i et ca. 3 x 1 km stort område. b. Borhullsmålinger i diamantborhull nr. 3 i det samme område. c. Laboratoriemålinger av IP-effekt, ledningsevne, porøsitet og egenvekt av kjernen fra borhullene i Ringsjøområdet. Hensikten med målingene var å undersøke om disse målemetodene er egnet for å påvise blymineraliseringene i Snertingdal.
Undersøkelser av fast fjell og grusavsetninger i Troms, ble foretatt på ettersommeren -70. Undersøkelsene ble konsentrert i områder hvor behovene var størst ut fra Statens Vegvesens ønsker. Det ble foretatt prøvetaking av 13 fastfjellsforekomster og 11 sand -og grusprøver.
I forbindelse med planleggingen av vannverk for Verdal skulle fjellets beliggenhet under løsmassene søkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger i det aktuelle området for en påtenkt tunelltrase. Sonderende boringer som tidligere var utført i et tilstøtende område, tydet på at fjellet kunne stikke mot dypet nord for det område som boringene dekket. Med få unntak ble seismogrammene gode, men de resulterende diagrammene gir ikke grunnlag for entydige tolkninger.

Pages