126 results
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1968 geokjemiske bekkesedimentudersøkelser i ett område vest for Alvdal og ett syd for Kvikne, tilsammen ca. 500 km2 Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751.
Det var planlagt å bygge et rekreasjonshjem oppe på en kolle. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, og alternativt ble det anbefalt å foreta sonderboringer i løsmassene like syd for kollen.
Det var ønsket å få en vurdering av om jernbanens tunnel hadde ødelagt vanntilførselen til en brønn.
Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet.
Etter oppdrag fra A/S National Industri har Norges geologiske undersøkelse i årene 1964 - 1968 gjennomført undersøkelser av malmforekomstene i Repparfjord. Undersøkelsesprogrammet har omfattet geofysikk og geokjemisk prospektering, geologisk kartlegging og diamantboringer. Den geofysisk og geokjemiske pros- pekteringen samt diamantboringsprogrammet ble fullført i 1967.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Oppgaven var å måle overdekketykkelsen på en større tomt for driftsbygninger. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Moderate dyp til fjell ble på- vist, fra 0-4 m.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for større grunnvannsuttak fra fjellbrønner. Noen steder for boringer i fjell ble tatt ut.
Resultatene av tidligere undersøkelser i Ucca - Vouvdas fremgår av rapportene 503 B, 510 C og 548 D. Som kartgrunnlag ved moreneundersøkelsene ble benyttet plansje 01 (slingramkartet) i rapport 548 D. Det ble tatt 530 moreneprøver som ble analysert på kobber.
Det var ønsket vann til to hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I 1966 ble det av NGU boret 12 hull ved Lid feltspatgruve, NGU Rapport nr. 736. Under det foreliggende oppdrag ble de boret ytterligere 6 hull av samlet lengde 172,60 meter. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 754. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
NGU har tidligere foretatt boringer i feltet, jfr. rapportene nr. 636 og 709. Boringene er et ledd i de malmundersøkelser som NGU foretar i Repparfjord for A/S National Industri, Drammen. Det ble boret tilsammen 3.619,30 meter fordelt på 27 hull. Resultatene av boringene er lagt fram i NGU Rapport nr. 808. Borhullenes plassering er referert til et nett som ble brukt ved NGU's geofysiske målinger.
Boringene ble foretatt som ledd i en større skiferundersøkelse som NGU foretar for Stenkontoret. Formålet med boringene var å finne ut om diamantboringer er en egnet metode for undersøkelser av skifer. Det ble boret i alt 57,75 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene er meddelt i NGU Rapport nr. 850. Det ligger flere skiferbrudd i Imsdalen. I ettertid har en ikke nøyere fastlagt hvor det ble boret.
Det var ønsket en vurdering av hvorfor en brønn var blitt forurenset. Det blir gitt en forklaring på skadene.
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger langs en påtenkt brutrase i Torsetsund. Seismogrammene ble gode, og de resulterende diagrammene synes å ha gitt grunnlag for stort sett entydige tolkninger. Det ble funnet løsmasser som i mektighet varierer fra 0 til 30 - 40 meter. Lydhastigheten i løsmasse ca. 2000 m/sek. og i fjell ca. 5000 m/sek.
Vurdering av grunnvannsforsyning til 1. Bybrua, 2. Området ved Brenna gård, 3. Ringsjøen, Snertingdal og 4. Biristrand.
Det var ønsket vannforsyning og kjølevann til ny fabrikk. Sted for boring i fjell for vanlig vannforsyning ble tatt ut. Kjølevann bør tas fra elven.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres for å belyse grunnforholdene for et påtenkt tunnelutslag i Ytre Bangsjø. Målingene synes å ha gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene er entydige. Den registrerte lydhastigheten i fjell under vann var 4800 - 5000 m/sek. Vanligvis svarer disse verdier til godt fjell uten vesentlig oppsprekking. Koordinatangivelsen er litt usikker.
Njallavarre kobberskjerp ligger i Skjåfjell ca. 560 m.o.h. Skjerpene er av- merket på S.Foslie's geologiske kart Tysfjord, NGU's publikasjon nr. 149. I skjerpene opptrer svovelkisimpregnasjoner med kobberkis, sinkblende og blyglans. Den mineraliserte sone står forholdsvis steilt. Det ble utført Turammålinger på vanlig måte. Den aktuelle sone ga ingen indikasjoner og det er derfor grunn til å anta at sonen er meget fattig på ledende mineraler.
Etter anmodning fra Norges Geotekniske Institutt ble det utført seismiske refraksjonsmålinger på to steder - Haug og Borgen - ved Kløfta. Dypene til fjell skulle bestemmes samt eventuelle variasjoner i overdekket. Målingene ble gjort for Hydrogeologisk dekade og det henvises til både tidligere og senere rapporter i dette prosjektet.
I tilknytning til planer om utfylling for en sporforlengelse ved Kambo på Østfoldbanen skulle en prøve å bestemme fjellets beliggenhet langs et profil i strandlinjen. Det forelå på forhånd resultater fra en rekke borhull, og hensikten med de seismiske refraksjonsmålingene var å kontrollere om antatt fjell fra boringene muligens kunne være steinfylling. Seismogrammene ble gode og skulle ha gitt grunnlag for sikre tolkninger. Overenstemmelsen med boringene ser ut til å være god.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til kafeen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Forekomsten er stort sett lite egnet til støpesand og veggrus, men enkelte partier vil kunne nyttes til lokalt bruk.
Grunnvannsforsyning fra løsmasser.
Det var ønsket grunnvann til boligbebyggelsen i forbindelse med kraftverket. Boreplasser i fjell ble tatt ut.
Brev: 3037/69G Boligfelt med 60 leiligheter trenger 2000 l/t. Dette anses det mulig å oppnå ved fjellboringer i åssiden ovenfor "Prestegårdsteigen", som kommunen har planlagt til formålet. Men det er vanskelig å finne optimale borestadier p.g.a. stor overdekning av morene, så sjansen for vannboring er større enn vanlig.
Grusmektigheten skulle forsøkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger på en forekomst hvor grusuttaket allerede er i gang. Likeledes skulle en nærliggende potensiell forekomst undersøkes. Seismogrammene ble stort sett av dårlig kvalitet på grunn av støy fra trafikken i grustaket og trafikken på riksveien. En regner likevel med å ha hatt grunnlag for brukbare beregninger av grusmassenes mektighet. Koordinatangivelsen er usikker.
Antall profilkilometer 2250. Profilavstand 550 meter. Sjøkart nr. 308 målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1969. Prosjektleder H. Håbrekke.
Honningsvåg vannverk, foreløpig vurdering av lekkasje gjennom fjellgrunn. Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til Repvåg.
Hensikten med boringene var en kvalitetsbestemmelse av kleberstenen på vestsiden av dagbruddene ved Klungen gård. Det ble boret i alt 107,75 meter fordelt på 8 hull, 5 ved brudd I og 3 ved brudd II. Resultatene av boringene framgår av NGU Rapport nr. 802.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
NGU Rapport nr. 817 B beskriver resultater av befaringer i Bråtådalen, ved Ottavatn og ved Heillstuguvatn. Det var tidligere utført seismiske undersøkelser i disse områdene. Forut for de seismiske målinger ved Ottavatn var det gjort fototolkninger av terrenget, jfr. NGU Rapport nr. 777 A. Se ellers rapportene nr. 817, 817 A og 817 C.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.
Det var ønsket å skaffe tilskuddsvann til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket ny vannkilde til Gamlehjemmet, E - verket og Preste- gårdsfeltet. De to første stedene var eksisterende brønner blitt forurenset, på Prestegårdsfeltet trengte boligfeltet mer vann. Steder for nye brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann til fabrikken. Sted for boring i fjell ble tatt ut.

Pages