9 results
Formålet med boringene var å undersøke en forekomst som inneholder sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Det var tidligere boret 5 hull på geokjemiske anomalier samt utført geofysiske målinger i området, jfr. GM Rapport nr. 347 og GM Rapport nr. 370. Ved de nye boringene ble det satt ned 4 hull med samlet lengde 254,90 meter. Overdekket besto av sand og stein og hadde en mektighet på 8-9 meter.
Befaringen ble foretatt i juni 1967 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekn. ass. Erling Sørensen. Marmorfeltet ligger i en jaspisførende grønnskifer. Mektigheten på marmoren er usikker på grunn av overdekket. Marmoren virker uren. Marmoren er hvit, forholdsvis tett og finkornet, men samtidig såvidt oppsprukket at det er høyst tvilsomt om man kan ta ut større blokker. Det anbefales ikke igang- settelse av drift for blokkproduksjon på denne marmoren.
Et tidligere kartleggingsarbeid (NGU-rapport 583 B) er forsøkt fulgt opp. Marmorsonen ved Deråsbrenna, som tidligere er beskrevet, lar seg kun i liten grad videreføre i vestlig retning der vekslingen marmor/skifer er for intens til at man kan tenke på drift. Det er tidligere foreslått røsking, men vekslingen marmor/skifer er så alminnelig og utbredt at man må spare seg dette arbeidet. Ytterligere leting etter denne marmorsonen er neppe formålstjenlig.
Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift.
Forekomsten som ble befart ligger i Oldernesbekken ca. 1.5 km syd for Bergs- lien, vest for Kvesjøen. Feltet har etter sigende vært i drift på takskifer leilighetsvis i perioden 1850-1900. Resultatet etter befaringen er at skiferfeltet i Oldernesbekken ikke kan anses for drivverdig, først og fremst på grunn av opptreden av kvartsårer, men også på grunn av for liten spaltetykkelse. En negativ faktor er også at platene er svakt vindskjeve.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
I Nordli opptrer en rekke isolerte kupper av ultrabasiske bergarter. Ved befaringen ble det sett på en del slike kupper. Den sydlige del av Skograubergets topp har en viss interesse som mulig bygningsstein. Det innsamlete materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig for en sikker vurdering av bergarten, så her bør det skytes ut noen småprøver for polering. Skograuberget ligger ikke gunstig til for en eventuell drift. Andre forekomster som ble undersøkt var Kveskallen og Storhammeren.
Elektrokjemisk A/S, Skorovas Gruber samlet inn 519 prøver av bekkesedimenter i fra to områder øst for Sonvatnene i Meråker. NGU analyserte prøvene på syre- løselig Cu, Pb og Zn. Det ble skilt ut 5 Cu-anomalier, 2 bly-anomalier og 3 sink anomalier.
Boringene var et ledd i undersøkelsene som NGU utførte for å klarlegge kalkforekomsten. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 288,10 meter.