109 results
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Overdekkets mektighet og fjellets lydforplantningshastighet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger på flere steder langs tunneltraseer som var under prosjektering for Trollheim Kraftanlegg. I den ene dalside nær Folla ble det målt en del profiler hvor det var aktuelt å ta ut stein for dambygging. Terrenget hvor de sistnevnte målinger foregikk er senere neddemt i Follsjø. Det ble målt en rekke profiler følgende steder: 1. Overføring til Gråsjø 5007 69726 - 5068 69766, 2.
Rapporten forligger i to bind. Bind I beskriver utførte arbeider, feltets geologi og malmfordeling, og omfatter en malmberegning og vurdering, kalkyler for en avbygging av forekomstene, forslag til undersøkelser i 1967, fortegnelse over underrapporter vedrørende undersøkelsene i 1966 og fortegnelse over rapporter og publikasjoner utarbeidet etter 1955. Bindet har fem bilag med kart, blokkdiagram og grafisk malmberegning.
Oppgaven var å ta opp leirprøver for undersøkelser av leirens beskaffenhet i forbindelse med et veiprosjekt. Det ble boret 2 hull på tilsammen 18,10 meter.
Rapporten er utarbeidet ved Metallurgisk Institutt, NTH. Den har til formål å resymere forholdene som knytter seg til reniumproduksjon i industriell målestokk, og har følgende innholdsfordeling: Introduksjon. Råstoffkilder. Rhenium - metallets egenskaper. Ekstaksjonsprosesser for rhenium. Anvendelsesområder for rhenium og dets forbindelser. Konklusjon. Litteratur. Bilagene (14).
Det var ønsket vann til en eiendom. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket får vann fra kilder i en tynn sandavsetning. Tiltak for å bedre kvalitet og kapasitet blir gitt.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres langs mesteparten av tunneltraseen Asker - Lier. Hensikten var å fastlegge lydbølgenes forplantningshastighet langs traseen for derved å kunne trekke slutninger om fjellets kvalitet. Bestemmelse av løsmassenes mektighet var av sekundær interesse. Som forsøk på å skille mellom overflatesprekker og mer dyptgående sprekker i fjellet ble traseen målt først med 5 m. avstand mellom seismometrene og etterpå med 20 m. avstand mellom seismometrene.
I Nordli opptrer en rekke isolerte kupper av ultrabasiske bergarter. Ved befaringen ble det sett på en del slike kupper. Den sydlige del av Skograubergets topp har en viss interesse som mulig bygningsstein. Det innsamlete materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig for en sikker vurdering av bergarten, så her bør det skytes ut noen småprøver for polering. Skograuberget ligger ikke gunstig til for en eventuell drift. Andre forekomster som ble undersøkt var Kveskallen og Storhammeren.
Elektrokjemisk A/S, Skorovas Gruber samlet inn 519 prøver av bekkesedimenter i fra to områder øst for Sonvatnene i Meråker. NGU analyserte prøvene på syre- løselig Cu, Pb og Zn. Det ble skilt ut 5 Cu-anomalier, 2 bly-anomalier og 3 sink anomalier.
Formålet med arbeidet er å undersøke malmen og kartlegge størrelsen. Metoder som blir brukt, er geologisk kartlegging, magnetiske målinger, mikroskopering og bergartsanalysering. Forekomstens beliggenhet og tidligere produksjon og undersøklser blir omtalt. Forekomsten er knyttet til et gabbromassiv. Malmmineralene er ilmelitt, magnetitt, svovelkis og kooberkis. Malm -og gangnemineralogi blir nøye beskrevet etter mikroskopering.
Boringene var et ledd i undersøkelsene som NGU utførte for å klarlegge kalkforekomsten. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 288,10 meter.
Følgende rapporter i NGU's arkiv over tidligere undersøkelser ved Kongens Grube er aktuelle: 16, 24 og 554. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte ut fra varierte kabelanlegg for energisering. Bl.a. ble kabelen jordet i en malmsone påtruffet i borhull 76 i 165 meter dyp. Borhullet står 350-400 meter rett øst for østre ende- utgåendet - av malmlinealen i Arvedal/ Kongens Grube. Feltet som ble målt er 2,8 km langt og 1,5 km bredt (4,2 km2).
Kvartsforekomsten er en pegmatittgang. I et flatt, svakt nordoverhellende lende med tynt overdekke sees en rekke pegmatitt blotninger. Pegmatitten er ca. 90 m lang og bredden er ca. 15 m. I blotningene sees flere kvarts- anvisninger med bredde 5 m. Kvaliteten ser ut til å være god. Litt småfallen feltspat sees i en liten skjæring. Det anbefales at forekomsten avdekkes. Videre foreslås det å bore forekomsten med 5 lange bor og undersøke borstøvet.
Arbeidet er en fortsettelse av den undersøkelse av kvarts- feltspatforekomster som ble pågynt 1965. Hensikten med undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvarts- feltspatforekomster i alt Iveland og Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 56 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 42 forekomster. Flere forekomster utpeker seg som positive kvartsforekomster. Oppfarings- arbeider og diamantboringer anbefales.
Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.
Geologisk kartlegging er utført i et 70 km2 stort område. I tillegg er det gjort detaljerte bakkemålinger og prøvetakinger for petrofysiske målinger. Disse data sammen med aeromagnetiske målinger er tolket og brukt i utarbeidelsen av det geologiske kartet. Hovedvekt er lagt på undersøkelser av albittdiabasene som opptrer i en sedimentær lagrekke av konglomerater, kvartsskifre, glimmerskifre, kvarsitter og arkoser. Albittdiabasene tolkes delvis som intrusjoner og delvis som laminerte lavaer.
I 1958 ble det utført målinger fra fly i området (GM Rapport 258). I 1964 ble det foretatt en oppfølging av noen av de elektromagnetiske anomaliene som var fremkommet ved flymålingene. Ved oppfølgingen ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser, makroblokkleting og mikroblokkleting, jfr. GM Rapport nr. 548 A. Mikroblokkletingen kunne imidlertid ikke tas med i rapporten fordi analyseresultatene ennå ikke var klare.
Oppdraget er gitt i brev av 17/3-1966 ved driftsbestyrer K.Haraldseth. Undersøkelsene er konsentrert i traktene ved elven Finna der det er en rekke mindre brudd i drift syd for gården Skjesvoll. Skiferen som brytes her er en glimmerskifer som er en ekvivalent til Sel-skiferen. Videre ble det foretatt enkelte spredte undersøkelser i glimmerskifer i området syd for Vågåvann og i kvartsittskifer i området NØ Vågåmo.
Det var planlagt bygget 16 eneboliger. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oppdragsgiver for undersøkelsen var Feltspatkompaniet, Evje, og Elektrokem- isk A/S, Fiskaa Verk, Kristiansand S. Hensikten med undersøkelsene var å fastslå reservene av kvarts og feltspat under sålen på dagbruddet og under sålen på gruven. Dette ble gjort for å få vurdert hvorvidt det ville lønne seg å fjerne overfjellet i gruven. Det ble ialt boret 212.90 m. Det ble boret 12 hull. På grunnlag av boringene ble det foretatt masseberegning av pegmatitten.
Det var planer om å bygge ut et område for ca. 1 400 personer, og en ønsket å få vurdert om det kunne skaffes grunnvann. Steder for prøveboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til overnattingsstedet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til hotellet. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oppdraget ble gitt i brev av 17/2-1965 fra ing. Bror Strømsten ved Granit- aktiebolaget Kullgrens Enka og omfattet blant annet boring av 2 hull på ca. 30m ved Klåstad larvikittbrudd i Tjølling. Formålet med boringene var å klarlegge: 1. Grensen mellom fargespillende og grå, livløs larvikitt. 2. Bergartens naturlige benkning mot dypet. 3. Om pegmatittsoner og kattfelter er gjennomgående eller opptrer lokalt.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (CX HM).
Utgangspunktet for undersøkelsene var Fredrik IV Grube, og det ble målt et felt på 10,8 km2 - 8,4 km langt og 1,2 km bredt. Det ble foretatt el.magn. kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Ved Daleng gård syd for Vanngrøfta ble det målt et mindre område (400m x 2 000 m) med slingram. Ved Turammålingene ble det påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. Over Fredrik IV Grube ble det ikke observert indikasjoner av betydning.

Pages