109 results
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
Det er boret 4 brønner innen et begrenset område, og kapasiteten blir nå for liten. Det gis en vurdering av eventuell sammenheng mellom brønnene.
- Undersøkelse ble foretatt etter henstilling fra A/S Bjørkaasen Gruber. - Det ble foretatt prøvetaking, avgrensing og mektighetsvurdering av forekomsten. - Avsetningen er minst 1 mill. kbm. trolig vesentlig mere. Det er ingen bebyggelse her. Materialet veksler fra grov grus til lag av mo / mjele.
Formålet med boringene var å undersøke en anomali som var påvist ved elektromagnetiske målinger. Det ble boret 2 hull på tilsammen 333,36 meter.
Det var ønsket vann til gården og et planlagt lagerskur. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til 5 hus. Under befaring var en brønnboring i gang, men den ga ikke vann. Alternativt sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en bensinstasjon. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Første del av undersøkelsen omfattet en nøyere kartlegging av den kjente kobberforekomst ved Ingeborgvann, og her ble det målt et område på 5-6 km2 langs det aktuelle strøk. Det var ellers stilt som oppgave å undersøke det malmførende nivå i Baldoaivvesynklinalen i strøket syd for Stålhaugen/Stordalselven. I dette område ble det målt et 7,5 km langt og 2 km bredt felt. I søndre del (kobberfeltet) ligger mange gamle skjerp.
Anvisning av boreplasser for vannforsyning til boligfelt og skole. jfr. også rapport av 14/11 -72.
Det var ønsket ny vannkilde til gården etter at eksisterende brønn var blitt forurenset. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
I tilknytning til prosjektering av en veibro fra Risøyhamn til Lille Risøy og fylling derfra til Hinnøy var det av interesse å få fastlagt overdekkets mektighet langs traseen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I overdekket ble det registrert lydhastigheter på 1900 - 1950 m/sek. De registrerte lydhastigheter i fjell er for det meste meget lave (3400 - 4000 m/sek.) og tyder på tallrike sprekker eller sterk oppknusing.
Antall profilkilometer 22000. Profilavstand 4 km. Sjøkart nr 310 og 311, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Målingene utført 1966 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsene av geologiske forhold ved : 1. Damsted ved Rauddalsvatn. 2. Inntakssted ved Heilstuguvatn. 3. Overdekningsforholdene ved stasjonsområdet Lom. 4. Overdekningsforholdene i Murudalen.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.
Undersøkelse av malmførende impregnasjoner ved Øvre og Nedre Tessa. Førstnevnte, som ligger i kvartsitt, utgjøres av tynne parallelle bånd av pyritt,magnetkis og korn av kopperkis. Impregnasjonen ved Nedre Tessa ligger i grønnstein og må karakteriseres som fattig.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
På eiendommen var en borebrønn som var blitt forurenset av olje ved et uhell. Sted for forsøk på ny borebrønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket kjølevann til fabrikken. I nærliggende boringer er det konstatert store mektigheter med leire over fjell. Grunnvannsalternativet ble frarådet.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 90 km2 stort område på vestsiden av Torsbjørkdalen i Meråker kommune. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig kobber, nikkel, sink og bisulfat- løselig bly.
Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren".
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6.
For det pågående prosjekteringsarbeidav veibro over Sortlandsundet var det av interesse å få bestemt løsmassenes mektighet under sjøbunnen. Videre var det ønskelig å få belyst forholdene for anlegg av en bro ved Kvalsaukan. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsseismikk. I Sortlandsundet ble det registrert løsmasser av tykkelse ca. 1 - 18 meter og ved Kvalsaukan 0 - ca. 40 meter.
Undersøkelsene er foretatt for å skape avklaring innen de områder som kan tenkes å føre kvartsittskifer. Ved befaringene har man støttet seg til det geologiske Norges-kart. Følgende strekninger er undersøkt: 1. Langs Vågåvann vest til Lyngve. 2. Garmo - Tessevann. 3. Langs bekken Gjerdingi mellom Byrseter og Ekleseter, syd for Garmo. 4. Fjellskråningen sydøst for Lom. 5. Langs vei Lom - Flå bru på nord- og sydsiden av elva. 6. Den nordlige del av Visdalen. 7.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold.
Antall profilkilometer 6000. Målt areal 2300 km2. Profilavstand 400 m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966. Jfr. 687 A. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket ny vannkilde til de to tettstedene. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Planen for diamantboringen var følgende: 1. Undersøke hvor langt vestover fra gruben forekomsten av drivverdig kvarts- feltspat strekker seg. 2. Ved påsetting av et borhull i området nord for gruben å undersøke om kvarts-feltspatsålen i gruben strekker seg denne veg. 3. Ved påsetting av et borhull syd for borhull IV å undersøke om den kvarts- massen som ble funnet her strekker seg videre i sydlig retning.
Det var ønsket vann til pensjonatet. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt bygget ut to hytteområder i tilknytning til hotellet. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oppdraget er utført for Valdres skiferbrudd A/S ved Fjeldhammer Brug. Bor- ingen er kommet istand etter forslag fra den tyske skiferekspert J. Schilling. Etter boringen kan man trekke følgende konklusjon: 1. Skiferen flater ut mot dypet i overensstemmelse med J. Schillings antak- else. 2. Den aktuelle "undre åre" er ca. 8m mektig i BH 3 og 16m mektig i BH 2 og må derfor antas å tynne ut. 3. Fargevariantene gråblå-grønn opptrer i varierende mengdeforhold.
Rapporten forligger i to bind. Bind I beskriver utførte arbeider, feltets geologi og malmfordeling, og omfatter en malmberegning og vurdering, kalkyler for en avbygging av forekomstene, forslag til undersøkelser i 1967, fortegnelse over underrapporter vedrørende undersøkelsene i 1966 og fortegnelse over rapporter og publikasjoner utarbeidet etter 1955. Bindet har fem bilag med kart, blokkdiagram og grafisk malmberegning.
Oppgaven var å ta opp leirprøver for undersøkelser av leirens beskaffenhet i forbindelse med et veiprosjekt. Det ble boret 2 hull på tilsammen 18,10 meter.
Seismiske refraksjonsmålinger skulle utføres langs mesteparten av tunneltraseen Asker - Lier. Hensikten var å fastlegge lydbølgenes forplantningshastighet langs traseen for derved å kunne trekke slutninger om fjellets kvalitet. Bestemmelse av løsmassenes mektighet var av sekundær interesse. Som forsøk på å skille mellom overflatesprekker og mer dyptgående sprekker i fjellet ble traseen målt først med 5 m. avstand mellom seismometrene og etterpå med 20 m. avstand mellom seismometrene.
I Nordli opptrer en rekke isolerte kupper av ultrabasiske bergarter. Ved befaringen ble det sett på en del slike kupper. Den sydlige del av Skograubergets topp har en viss interesse som mulig bygningsstein. Det innsamlete materiale er imidlertid ikke tilstrekkelig for en sikker vurdering av bergarten, så her bør det skytes ut noen småprøver for polering. Skograuberget ligger ikke gunstig til for en eventuell drift. Andre forekomster som ble undersøkt var Kveskallen og Storhammeren.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Geologisk kartlegging er utført i et 70 km2 stort område. I tillegg er det gjort detaljerte bakkemålinger og prøvetakinger for petrofysiske målinger. Disse data sammen med aeromagnetiske målinger er tolket og brukt i utarbeidelsen av det geologiske kartet. Hovedvekt er lagt på undersøkelser av albittdiabasene som opptrer i en sedimentær lagrekke av konglomerater, kvartsskifre, glimmerskifre, kvarsitter og arkoser. Albittdiabasene tolkes delvis som intrusjoner og delvis som laminerte lavaer.

Pages