15 results
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs et antall profiler over steder for diverse byggeobjekter som inngår i kraftutbyggingsprosjektet for Øvre Vinstra. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene er av god kvalitet og de resulterende løpetidsdiagrammene har gitt grunnlag for relativt sikre og entydige tolkninger.
Tverrslaget ligger på nivå 430 nord for Wallenberg skakt og har retning om- trent nord-syd. Tverrslaget er litt over 1 400 meter langt. De første forsøk på målinger i Tverrslag 6 ble gjort i 1954 mens inndriften pågikk. (GM Rapport nr. 135C). De nye målingene i tverrslaget var i første rekke et forsøk på en klarlegging av Jordhusmalmens eventuelle fortsetelse mot dypet. Jordhusmalmen ligger ca.
I 1937/38 ble det målt Turam i flere felt i Grefstadfjell (GM Rapport nr.10). Feltene er vanskelig å stedfeste/avgrense. Ved foreliggende undersøkelse i Grefstadfjell ble feltene fra 1937/38 i vesentlig grad målt på nytt. Oppdragsgiver ønsket geofysiske undersøkelser over et område som strekker seg fra Frilsjøen over Vesthellingen av Grefstadfjell mot Meldal. I den sydlige del av området ligger de gamle grubene Victoria og Kong Carl. Det ble utført 500 per.
Oppgaven var å finne dybden til fast fjell ved det planlagte byggested for en sperredam i Mennika, som danner et biløp til Pasvik-elva. Målestedet lå øst for Skogfoss 2 - 3 km. inne i Sovjetsamveldet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Mektigheten av overdekket ble funnet å variere mellom 8 og 20 meter.
Rødhammer kisforekomst - som ble funnet i 1774 - har flere ganger i årenes løp vært gjenstand for røskingsarbeider og små forsøk på drift. De første diamant- boringer fant sted i 1917. I 1947/48 foretok NGU og GM en geologisk/geofysisk undersøkelse over et større område over og omkring gruben (kfr. rapport 1283 i Bergarkivet og GM rapport 55). De siste diamantboringer i området ble fore- tatt i 1954/55 av Killingdal Grubeselskab.
Det var aktuelt å få undersøkt grunnen med hensyn på overdekkets mektighet i forbindelse med en rekke forskjellige byggeobjekter. Overalt ble det målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble kartlagt mektigheter mellom 0 og ca. 20 meter.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges på et antall steder for forestående byggearbeider i området Bjørnlivann - Fagerlivann og i dalhellingen ved Løkken anleggsområde. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode langs rettlinjete profiler. Forholdene i anleggsområdet var meget ugunstige på grunn av sterk grunnstøy.
Oppdragsgiver ønsket å få utført undersøkelser med utgangspunkt i nylig på- trufne malmdannelser i høydedragene Korsklumpen og Løvsjøklumpen vest og nord- vest for Løvsjøligårdene i Nordli. Undersøkelsene skulle foretas som rekog- noseringer ved kryssringmålinger. Alle innsjøer og vann var islagte i den tiden målingene pågikk. I det undersøkte område - som har en utstrekning på ca. 20 km2 - ble det på- vist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne.
I denne foreløpige rapport over undersøkelsene er det gitt en kortfattet fremstilling av det som er gjort og de resultater som er fremkommet. Det henvises til den endelige og mer utførlige rapport som er delt i 3 hefter: 157 A Hovedmalmen, fortsettelse Vest. 157 B Grefstadfjell. 157 C Tverrslag 6, Hovedgruben.
De geofysiske undersøkelser som ble innledet i Birtavarre i 1953 ved målinger ved Moskogaissa Grube på vestsiden av Kåfjorddalen (rapport 113), ble fortsatt i 1954 i to adskilte områder på østsiden av dalen, ved Skaide grube og ved Sabetjok Grube. Feltene ble anvist av NGU som har foretatt geologiske under- søkelser i traktene. De kjente malmforekomster i Birtavarre er knyttet til utstrakte, konforme og stort sett flattliggende rustsoner.
Det var stilt som oppgave å forsøke om supplerende målinger ut fra andre, muligens gunstigere anlegg for strømtilførsel og måling, kunne gi data for sikrere vurdering av den formentlige dypindikasjonen vest for Hovedmalmen,kfr. rapportene 124 A, B og 135 D. Det ble foretatt målinger ut fra 3 konduktive kabelanlegg. Ett av disse danner symmetri omkring malmen med ett av anleggene i 1954.
I ettertid har det ikke vært mulig å få nærmere stedfestet hvor det er foretatt målinger. Av rapporten framgår det at det er målt følgende 5 steder: Raunelia, Grasdalen, Lyngsvatn, Kleggadalen og Håhellerdalen. Målingene ble utført etter vanlig refraksjonsmetode. Seismogrammene var gjennomgående av god kvalitet og løpetidsdiagrammene lot til å gi relativt sikre tydningsmuligheter. Se også GM rapport nr. 160 B, datert 31.