Content type
- (-) Remove Aktivitet filter Aktivitet
- Arkivbilde (2) Apply Arkivbilde filter
- Avdeling (4) Apply Avdeling filter
- Blogginnlegg (108) Apply Blogginnlegg filter
- Datasett (24) Apply Datasett filter
- Driftsmelding (17) Apply Driftsmelding filter
- Emne (443) Apply Emne filter
- Generell (73) Apply Generell filter
- Kartinnsyn (20) Apply Kartinnsyn filter
- Lag (14) Apply Lag filter
- Nyhet (1048) Apply Nyhet filter
- Prosjekt (22) Apply Prosjekt filter
- (-) Remove Publikasjon filter Publikasjon
- Spørsmål (19) Apply Spørsmål filter
- Tjenester (30) Apply Tjenester filter
- Visste du at (8) Apply Visste du at filter
Topic
- Bedrock geology (2) Apply Bedrock geology filter
- Climate (3) Apply Climate filter
- Earth dynamics (2) Apply Earth dynamics filter
- Geochemistry (3) Apply Geochemistry filter
- Geohazards (2) Apply Geohazards filter
- Geological diversity (3) Apply Geological diversity filter
- Groundwater (6) Apply Groundwater filter
- Landscape development (2) Apply Landscape development filter
- Marine geology (4) Apply Marine geology filter
- Mineral resources (4) Apply Mineral resources filter
- Quaternary geology (3) Apply Quaternary geology filter
- Stone construction material (1) Apply Stone construction material filter
- Urban geology (5) Apply Urban geology filter
Publication type
Publication series
Downloadable
Year published
- 2019 (83) Apply 2019 filter
- 2018 (95) Apply 2018 filter
- 2017 (106) Apply 2017 filter
- 2016 (88) Apply 2016 filter
- 2015 (169) Apply 2015 filter
- 2014 (66) Apply 2014 filter
- 2013 (63) Apply 2013 filter
- 2012 (110) Apply 2012 filter
- 2011 (76) Apply 2011 filter
- 2010 (69) Apply 2010 filter
- 2009 (61) Apply 2009 filter
- 2008 (94) Apply 2008 filter
- 2007 (78) Apply 2007 filter
- 2006 (78) Apply 2006 filter
- 2005 (133) Apply 2005 filter
- 2004 (67) Apply 2004 filter
- 2003 (112) Apply 2003 filter
- 2002 (128) Apply 2002 filter
- 2001 (119) Apply 2001 filter
- 2000 (140) Apply 2000 filter
- 1999 (148) Apply 1999 filter
- 1998 (167) Apply 1998 filter
- 1997 (238) Apply 1997 filter
- 1996 (149) Apply 1996 filter
- 1995 (149) Apply 1995 filter
- 1994 (118) Apply 1994 filter
- 1993 (208) Apply 1993 filter
- 1992 (371) Apply 1992 filter
- 1991 (380) Apply 1991 filter
- 1990 (305) Apply 1990 filter
- 1989 (235) Apply 1989 filter
- 1988 (357) Apply 1988 filter
- 1987 (272) Apply 1987 filter
- 1986 (330) Apply 1986 filter
- 1985 (354) Apply 1985 filter
- 1984 (329) Apply 1984 filter
- 1983 (202) Apply 1983 filter
- 1982 (216) Apply 1982 filter
- 1981 (244) Apply 1981 filter
- 1980 (250) Apply 1980 filter
- 1979 (268) Apply 1979 filter
- 1978 (236) Apply 1978 filter
- 1977 (264) Apply 1977 filter
- 1976 (333) Apply 1976 filter
- 1975 (266) Apply 1975 filter
- 1974 (175) Apply 1974 filter
- 1973 (120) Apply 1973 filter
- 1972 (125) Apply 1972 filter
- 1971 (126) Apply 1971 filter
- 1970 (123) Apply 1970 filter
- 1969 (126) Apply 1969 filter
- 1968 (90) Apply 1968 filter
- 1967 (109) Apply 1967 filter
- 1966 (78) Apply 1966 filter
- 1965 (91) Apply 1965 filter
- 1964 (58) Apply 1964 filter
- 1963 (37) Apply 1963 filter
- 1962 (39) Apply 1962 filter
- 1961 (32) Apply 1961 filter
- 1960 (27) Apply 1960 filter
- 1959 (30) Apply 1959 filter
- 1958 (17) Apply 1958 filter
- 1957 (21) Apply 1957 filter
- 1956 (15) Apply 1956 filter
- 1955 (20) Apply 1955 filter
- 1954 (21) Apply 1954 filter
- 1953 (13) Apply 1953 filter
- 1952 (6) Apply 1952 filter
- 1951 (13) Apply 1951 filter
- 1950 (8) Apply 1950 filter
- 1949 (7) Apply 1949 filter
- 1948 (4) Apply 1948 filter
- 1947 (8) Apply 1947 filter
- 1946 (3) Apply 1946 filter
- 1945 (5) Apply 1945 filter
- 1944 (3) Apply 1944 filter
- 1943 (4) Apply 1943 filter
- 1942 (3) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1940 (3) Apply 1940 filter
- 1939 (5) Apply 1939 filter
- 1938 (6) Apply 1938 filter
- 1937 (5) Apply 1937 filter
- 1936 (6) Apply 1936 filter
- 1935 (4) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
- 1929 (1) Apply 1929 filter
- 1928 (1) Apply 1928 filter
- 1925 (1) Apply 1925 filter
- 1924 (1) Apply 1924 filter
- 1920 (1) Apply 1920 filter
- 1919 (1) Apply 1919 filter
- 1918 (1) Apply 1918 filter
- 1917 (1) Apply 1917 filter
- 1915 (1) Apply 1915 filter
- 1910 (1) Apply 1910 filter
County
- TRØNDELAG (32) Apply TRØNDELAG filter
- Akershus (636) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (227) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (620) Apply Buskerud filter
- Finnmark (923) Apply Finnmark filter
- Hedmark (524) Apply Hedmark filter
- Hordaland (437) Apply Hordaland filter
- INNLANDET (1) Apply INNLANDET filter
- Møre og Romsdal (512) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (686) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (1138) Apply Nordland filter
- Oppland (729) Apply Oppland filter
- Oslo (157) Apply Oslo filter
- Rogaland (294) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (444) Apply Sogn og Fjordane filter
- Svalbard (19) Apply Svalbard filter
- Sør-Trøndelag (694) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (351) Apply Telemark filter
- Troms (617) Apply Troms filter
- TROMS OG FINNMARK (4) Apply TROMS OG FINNMARK filter
- TRØNDELAG (275) Apply TRØNDELAG filter
- Trøndelag (2) Apply Trøndelag filter
- Vest-Agder (182) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (195) Apply Vestfold filter
- VESTLAND (1) Apply VESTLAND filter
- Østfold (384) Apply Østfold filter
9923 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Luster komune gjort grunnvannsundersøkelser ved Gjerde i Jostedalen og i Høyheimsvik ved Lustraforden. Ved Gjerde var problemstillingen å undersøke elveslettene langs Jostedøla og Krundøla med tanke på plassering av en ny løsmassebrønn. Ut fra dagens areal- bruk og for å begrense framtidige arealrestriksjoner, ble området ved Storøya på østsida av Jostedøla prioritert for undersøkelsesboringer.
Troms Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand-, og grusressursar i Troms fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografisk kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med folk i opptaksbransjen.
Under the auspices of Nordlandsprogrammet, several initiatives have been taken to locate areas where natural conditions are present to establish large coastal aggregate plants. The investigations have been undertaken as a co-opertive project between industrial partners, the Nordland County Authority and NGU. This report is a compilation of investigations carried out previously.
Brev: 4525/70G Fjørtoft: Innfangingsgrøfter anbefales bygget på vrstsiden av øya i området ved skolens brønn, dessuten noe lenger øst. To fjellboringer ble anvist. Lepsøy: For liten tid hindret muligheten for å gi konkrete råd.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Brev: 2327/70G Hotellets vannbehov er oppgitt til 1000 l/t. Dette ble ansett mulig å skaffe ved to fjellboringer. To boresteder i gneisen ble anvist, med boreretning N230 mot SV i vinkel 60 med horisontalen mot sprekkesystem.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Brev: 4615/70G Vannbehovet i år 2010 er beregnet til 200 l/min. innebærer at grunnvann fra fjell er utelukket. Tosteder ble vurdert m.h.p. grunnvann fra løsmasser, avsetning vest for Åsen, og Kveita ved elva Vangrøften nord for Tuveng. Førstnevnte avsetning er alt for liten. Sistnevnte sted kan kansje ha mulig- heter. Målinger av kildehorisont her ble anvist. Neste skritt: grunnunder- søkelser
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
Brev: 2395/70G Vannforsyning til noen boliger anbefales løst ved boring i fjell. Anvisning for boring og boreplass er angitt.
Brev: 1430/71G I amfibolittisk gneis ble det anvist boring av brønn skrått 60o mot vest på tilvist sted. En viss mulighet for saltvannsinntrengning.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nord-Tr.lag kommuners berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform(analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning.
Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
På tokt MAREANO 2014-2016 med forskningsfartøyet G.O. Sars i 2014 ble det tatt sedimentkjerner med gravitasjonsprøvetaker (GC) på åtte stasjoner i Barentshavet Øst. Hensikten var i første rekke å få informasjon om mektighet av sedimenter avsatt i holocen (de siste ca. 11 500 år før nåtid), og få informasjon om de underliggende sedimentene avsatt i kontakt med isdekket eller sedimentert under kaldere forhold like etter at isdekket forsvant.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
In late April 2016 NGU was contracted by ROFI concerning a problem with abrasion of tents and equipment in Eritrea. A sample of sand collected on site in Eritrea was susequently submitted to NGU for characterization.
The Geological Survey of Norway has compiled an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and exporting, as well as of potential production areas along the coast of South-Central Norway and Finnmark. In 2015, 22.7 million tonnes of aggregates were exported to Europe, and about 4 million tonnes were used by the offshore oil and gas industry on the continental shelf.
I perioden 3. mars til 27. mars utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i den vestlige delen av Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 1530 kilometer analog seismikk med Sleeve Gun og Geo-Pulse. Av dette inngår 1380 kilometer i et regionalt nett med 10 km linjeavstand for linjene ut fra kysten og ca. 15 km for krysslinjene.
Med et tidsforbruk på 90 timer er det gjort en oversikt over radioaktivitet i forbindelse med gamle gruver. Oversikten omfatter gruver både på metaller og brudd/gruver på industrimineraler. Mest komplett er informasjonen for den nordlige landsdelen, mens den er mer summarisk når det gjelder de flere hundretalls kvarts- og feltspatbruddene i det Sør-Norske grunnfjellet. Disse forekomstene er kun beskrevet områdemessig.
Rev. ed. 2016
This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for snow avalanches in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. The gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size is the only input dataset. The potential release areas are detected applying a slope angle threshold.
Oppgaven var å kartlegge utstrekningen av malmdannelsene i Elvervoldskjerpene ssamt å undersøke om det finnes hittil ukjente malmer i skjerpenes nærmeste omgivelser. Det ble også tid til å foreta rekognoserende målinger i et lite område ved Klevvoldgruva ca. 3 km vest for Elvervold Skjerpene. Undersøkelsene foregikk ved kryssringmålinger. I området ved Elvervold- skjerpene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner. Ved Klevold- gruva ble det ikke observert sterkere indikasjoner.
Kryssringmålingene for Orkla Grube- A/B sommeren 1949 (GM Rapport nr. 70) ble avbrutt vest for Solåsvatn. Oppdragsgiver ønsket å få fortsatt undersøkelsene i vestlig retning mot Surna, i det kissonene som var fulgt i 1949 skulle søkes fulgt videre ved kryssringmålinger. De videre målingene kom til å omfatte et 12-13 km langt og 0,3-1,3 km. bredt felt langs grensen mellom grønnstein/ skifer. Ved målingene ble de ledende drag fulgt videre fra Solåsvatnet til veien Surna-Halsa.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs en ca. 1,5 km lang linje syd for Harsjøen gård for å bestemme løsmassenes tykkelse. Resultatet er gjengitt som et profil og viser tykkelse mellom 3 og 15 meter.
Oppdragsgiver var i gang med planleggingen for utbygging av Tokkevassdraget og ønsket å få undersøkt 3 områder, beliggende på stedene Dalen, Vinje og Totakvann. Bare området på Dalen ble undersøkt i første omgang, og oppdragsgiver var her interessert i å få bestemt fjellprofilet på en rekke steder ved kraftstasjonstomten. Bestemmelsen av dyp til fast fjell foregikk ved den seismiske refraksjonsmetode og det ble registrert dyp fra 0 til 70 meter.
Det var stilt som oppgave for innledende undersøkelser å klarlegge undersøkelsesbetingelsene for seismiske målinger i havneområdet. Det skulle foretas orienterende bestemmelse av løsavleiringenes mektighet langs to oppgitte profiler fra Munkholmen inn mot land. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Til tross for at vind og strøm tildels meget merkbart nedsatte kvaliteten av seismogrammene, ga de stort sett klare data.
- Undersøkelser av fast fjell til pukkproduksjon. - Er foretatt laboratorieundersøkelser som viser at mye vil egne seg til vegformål. - Bør ikke prosjektere anlegg med større fritt takspenn enn 30 m.
NGU har foretatt undersøkelse av gabbrolinse og løsmasseforekomst i Spansdalen. - Det ble undersøkt forekomstens utsrekning samt prøvetaking til laboratorieanalyser. - Resultatene av disse undersøkelsene viser at gabbroen må betegnes som utmerket vegtilslagsmateriale mens løsmassematerialet fra Bottolvbakken må gis betegnelsen betinget brukbar. Begge forekomstene har en utstrekning som kan rettferdiggjøre drift i større skala.
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs et antall profiler over steder for diverse byggeobjekter som inngår i kraftutbyggingsprosjektet for Øvre Vinstra. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene er av god kvalitet og de resulterende løpetidsdiagrammene har gitt grunnlag for relativt sikre og entydige tolkninger.