Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9946 results
Ved overføring av data mellom Arc/Info og Intergraph brukes Generate-formatet og et egendefinert kommaseparert format. Objekter som overføres er av type linje, punkt eller symbol. Metoden er ikke ment å være et fullgodt alternativ tl overføring via SOSIformatet, men metoden er i mange tilfeller betydelig raskere enn konvertering via SOSI.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
Årsrapporten gir oversikt over den virksomhet Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) i 2008. To store prøvetakingsrunder, vår og høst, er blitt gjennomført.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
I samarbeid med Statens vegvesen, Region nord har NGU utført geofysiske målinger langs tunneltrasèen Sørelva-Sørkjosen i Nordreisa kommune. Hensikten med målingene var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivingen. Det ble målt 2 profiler med en samlet lengde på 2,6 km med metoden 2D resistivitet, som er en elektrisk målemetode som angir den elektriske motstanden i fjellet.
(Forkortet) Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Ringerike kommune, BTV-regionen og Norges geologiske undersøkelse (NGU), hvor NGU har sammenstilt informasjon fra Grus- og Pukkdatabasen, laget kommunekart med klassifisering av forekomstenes betydning som råstoffkilde og utarbeidet ressursregnskap for sand, grus og pukk for 2004.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2001 utført geologiske undersøkeler i Rogaland som annet år er et 6-årig program. Kartleggingen av natursteinsforekomster er utført mellom Egersund og Ogna, hvor det opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Kartleggingen i 2001 var svært lovende og avdekket flere nye forekomster av denne typen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
This study intends to elucidate the evolution of the Mid-Norwegian margin, with emphasis on the last c. 3 milion years when the Naust Formation was deposited. The main objective has been to improve the knowledge of offshore depositional sequences through time.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ewr det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Skånland og Ibestad kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og enegskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Fortrolig til 01.09.2003 Skiferforekomst rundt Gotheims brudd i Drivdalen er befart og beskrevet overflatisk. Det opptrer minimum to parallelle soner med tyntspaltede lys Oppdalskifer av henholdsvis 15-20 meter og minimum 5-8 m mektighet. Den lyse Oppdalskiferen i området er noe mer tyntspaltende enn industribruddene på vestsiden av dalen, og opptrer i noe tynnere lag. Foldesoner er videre noe mer utbredt enn vest for dalbunnen.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
Brev: 77/70G Området har spredt bebyggelse med individuelle vannforsyninger basert på gravede brønner. Det gis en vurdering av de enkelte brønner og sjansen for at de er påvirket negativt av veganlegget. Vegvesenet får råd om hvordan de kan erstatte/kompensere mulige og sikre ødeleggelser de har forårsaket.
This guideline has been produced to assist the management of contaminated sites in Latvia, in particular disused Russian military sites. A risk-based approach is proposed for adoption in the assessment of such sites in line with the approach adopted in recent years by other countries in the European Union.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Brev: 1867/70G Seismiske profiler gir grunnlag for anvisning av borested for etablering av grunnvannsbrønn i fjell.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Brev: 2868/70G Beskjedne mengder vann (100-200 l/t) trenges til installasjoner. Kloakk må disponeres slik at den ikke kan forurense grunnvannet. Rasegalvarre: Bergarten er en sericitt-kvartsitt. Rikelige mengder vann må kunne forventes til relativt dypt hull, minst 70-80 m. Loddrett boring ble tilrådet på anvist sted. Iskuras: Bergarten er kvartsitt som gir godt håp om tilstrekkelig vann til dypt boreull. Boring skrå 75o retning N380 mot NNV ble anvist.
I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Almenningen vannverk og Kvalheim vannverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. Ved Almenningen er 4 alternative borpunkt i fjell foreslått i Austadalen og ett ved Kringlehaugane. Gneisen i området er relativt lite oppsprukket, men tre av borhullene er foreslått slik at de krysser større sprekkesoner.
Brev: 2725/70G En vurdering av Raumas delta munner ut i anbefaling om grunnvannsundersøkelser for å kunne finne ut mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser med sikte på å forsyne Åndalsnes. Vannforsyning til Isfjorden vurderes mulig å dekke med grunnvann fra løsmasser. Grunnundersøkelser er neste skritt før mer konkret vurdering gis. (Se også NGU Rapport 1171).
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction.
NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.-24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 109 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer og Niemistocorer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.
Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til skole, jfr. også rapport av 19.09.1968.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune oppdaterer og ajourfører NGU Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggetekniske formål og det utarbeides nye ressurskart for sand, grus og pukk. Til tross for mange forekomster og store totale volum har Røros kommune begrensede mengder sand og grus for bruk til veg- og betongformål.
2D resistivitetsmålingene er utført som en del av et FOU-prosjekt i samarbeid med Statens vegvesen for å karakterisere løsmasseavsetninger ved Rein kirke i Rissa kommune (Sør-Trøndelag). Statens vegvesen planlegger ny vegtrasé ved Rein kirke, og området har kjente utfordringer knyttet til kvikkleire og stabilitetsforhold. NGU utførte også i 2009-2010 2D resistivitetsmålinger i området, og fem av disse profilene ligger ved Rein kirke.
Forekomstens navn og koordinater: se sammendrag I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Aure er det utført geofysiske målinger over mulig grunnvannsførende sprekkesoner vedr: - Dromnes (UTM 4851 70291) - Lesund (UTM 4732 70231) - Vihals (UTM 4845 70243) - Vågos (UTM 4718 70049) Hensikten var å vurdere best mulig borpunkter. Ved alle de 4 områdene er det påvist geofysiske anomalier som indikerer oppsprekning, og i samtåd med geolog er det satt ut brønner.
Denne rapporten presenterer foreløpige resultater av feltarbeid i området øst for Røssvatnet i Nordland, utført i perioden 9 juli - 10 september 1997. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid med NGU og Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo i forbindelse med førsteforfatterens hovedfagsoppgave.
På oppdrag fra Berlevåg kommune, teknisk etat, er det utført batymetriske og refleksjonsseismiske målinger i Berlevåg indre havn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge fjellnivå, skille ut eventuelle løse masser i overflaten og å kartlegge vanndyp. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart og kotekart over fjellnivå.
Brev: 2284/70G Vannforsyningen til 10-15 boliger anbefales løst ved brønn i løsmasser i Sevillas delta.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.

Pages