Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9949 results
Regionale undersøkelser Kartbladene Mållejus 1833 IV, Raisjavri 1833 III og Kautokeino 1833 II er kartlagt i M 1:50 000. Et mindre område ved Souvrarappat er kartlagt i M 1:10 000. Stratigrafiske arbeider er utført i området mellom Kautokeino og Karasjok. Lokale undersøkelser I Suovrarappat området er morenematerialet transportert fra S mot N. Flere isbevegelser kan ha transportert materialet i sektoren 390 - 20 grader.
Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning.
Norges geologiske undersøkelse fullførte i 1995 arbeidet med å etablere det landsomfattende Grus- og pukkregisteret. I forbindelse med planleggingen av det videre arbeid på dette området, ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Hensikten var å evaluere bruken av registeret og avledede produkter. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendelse av spørreskjema til i alt 176 mulige brukere fordelt på ulike brukergrupper.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løslelig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Brev: 3771/70G Bergarten er over det hele gneis av mer eller mindre massiv karakter, og av varierende sammensetning. Vannforsyningen ble anbefalt løst ved fjellboring hos fire oppsittere langs vegen, og boringer ble anvist.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant.
Brev: 3443/70G Tranøy: Relieffet er lavt og bergarten, en grovkornet granitt, er massiv og lite oppsprukket. Det finnes ikke interessante løsmasser. 6000 l/t er derfor vanskelig å skaffe fra grunnvann. 3 boreplasser ble anvist. Trollvatn: tilrådes brukt som vannkilde, etter utbedring av dam. Tranøy fyr: Fjellboring frarådes pga. ugunstig(e) bergart og terrengforhold. Det tilrådes graving av brønner på anviste steder, eventuelt tilkopling til eventuell felles vannforsyning for området.i
NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.- 24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 47 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.
The chemical composition of 185 groundwater samples collected from two catchments in the extreme NE of Norway and NW of Russia over the periode April 1994 to November 1995 is reported in terms of Ag,A1,As,B,Ba,Be,Bi, Br,Ca,Cd,C1,Co,Cr,Cu,F,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,NO3,P,Pb,PO4,Rb,S,Sb,Se,Si, SO4,Sr,Th,Ti,T1,U,V and Zn concentrations (as determined by ICP-MS, ICP- AES and IC), pH and electrical conductance.
Brev: 3048/70G Bergarten i hele området er gunstig oppsprukket kalkstein som må forventes å gi store mengder vann til borehull i fjell. Borested ble anvist. Brønn bør prøvepumpes lenge før sikkert tilsig kan konstateres. Vannet bli hardt. Forurensninger i området må kontrolleres.
The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-Ørlandet-Hasselvika-Rissa-Rørvik-Trondheim.
IGCP project 371 COPENA (Structure and Correlation of the Precambrium in NE Europe and the North Atlantic Realm) is a major current research and corre- elation venture in the North Atlantic Region and the European Precambrian craton. In 1997 the annual meeting of COPENA was arranged at the Geological Survey of Norway in Trondheim, Norway. The meeting focussed on recent advances in understanding the evolution the Proterozoic orogenic belt.
Brev: 3381/70G Bergarten er grønnstein og kvartskeratofyr som synes alminnelig brukbart utviklet med tanke på vannmengder til borehull. Borested ble anvist.
Ruthenium, osmium, rhodium, iridium, palladium og platina er de tyngste elementene i gruppe VIIIA(8), VIII(9) og VIIIA(10) og blir ofte kalt platina metaller eller platina elementer. De er alle sjeldne elementer hvor platina er vanligst med en abundance på ca 10-6% mens de andre ligger på 10-7%. I tillegg til platina gruppe elementene vil gull og rhenium være med i denne undersøkel- sen.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Brev: 2995/70G Bergarten er en relativt tett og massiv grønnstein, moderat til dårlig som vanngiver. Borested ble anvist.
I regi av Nordlandsprogrammet er det tatt flere initiativ for å lokalisere områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kyst- nære store pukkverk. Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom industrien, Nordland fylkeskommune og NGU. Denne rapporten er en sammenstilling av tidligere utførte undersøkelser. I og med at kravene varierer både med hensyn til bruksområdet og innbyrdes mellom landene i Europa er det vanskelig å vurdere bergartskvalitet samlet.
Brev: 2881/70G Vannbehovet på 20-30 m³/time gjør fjellboring uaktuell som vannkilde. Deltaet som meieriet ligger på kan kansje være egnet. Dette vil grunnundersøkelser kunne gi svar på. Inntak direkte på dypet i Selbusjøen er en tredje og kansje mest hensiktsmessige løsning på kildespørsmålet.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Målet har vært å legge til rette det geologiske datagrunnlaget for bruk i arealplanleggingen i kommunen, og arbeidet har vært organisert i form av et prosjekt der representanter fra kommunen, fylkeskommunen og NGU har deltatt. Kommunens forekomster av mineralressurser er forsøkt klassifisert etter betydning som økonomisk ressurs, og tilpasset aktuelle arealkategorier i plan- og bygningsloven.
Fortrolig til 31.12.97 De geofysiske målingene i 1993 har gitt tilleggsinformasjon om sonene IV og V, og fastlagt utstrekningen av en ny sone (sone VIII). I tillegg er det påvist flere soner, hvor en ser ut til å ha utstrekning av betydning. De samlede geofysiske undersøkelsene ved Hornvannet gir grunnlag for følgende vurdering: Sonene IV, V og VIII er tre steiltstående mineraliseringer med strøklengder på henholdsvis 300, 450 og 450 meter. Fallet er steilt mot sørvest.
Brev:3834/70G Det anbefales å gjøre grunnundersøkelser i massivene SV for Andestadvatn, for å klargjøre mulighetene for naturlig eller kunstig infiltrasjon. Andestadvatn kan eventuelt brukes direkte som overflatevann, men forurensningsmessig vil det være en fordel om vannet tas som grunnvann i avsetningen. Vannbehovet anslås innen overskuelig framtid ikke å overstige 2m³/min.
The abundances of metal pollutants such as As, Ba, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, V and Zn have been documented in 128 short (<0.6m) sediment cores, collected from the north-eastern part of the Norskerenna, off-shore south-western Norway, The primary objective of this investigation was to assessment the recent metal contamination of the seabed. Most of reported metals were analysed by ICP-AES except for Hg, Cd, Pb and As which were determined by atomic absorption.
Grafittundersøkelsene ved Hornvannet i 1993 omfattet røsking og prøvetaking av en ny malmkropp og boring på de to tidligere påviste mineraliseringene. Totalt ble det boret 550 m fordelt på 7 hull. Det er nå påvist 3 større, isolerte grafittmineraliseringer i området samt en rekke mindre. Den røskede malmkroppen har et gjennomsnittlig karboninnhold på 17.83% med god flakig grafitt. Mektigheten av malmens utgående varierer fra 1 til 4 m. Borhullene 1-3,3-4 og 5-6 og 7 ble boret i vifter.
Frie emneord: Klausulering NGU har på forespørsel fra Grimstad vannverk gjennomført en hydrogeologisk undersøkelse av vannverkets grunnvannskilde. Kilden er en naturlig fritt strømmende grunnvannskilde med et fokusert utstrømningspunkt i løsmasser. Kilden har sitt tilstrømningsområde i dalsiden opp mot fjellet Skjeggen i et uberørt område med ubetydelig menneskelig aktivitet.
Forkortet: I forbindelse med Inger-Lise Solbergs doktorgradsarbeide er det utført geofysiske målinger i Buvika, Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Doktorgradsprosjektet finansieres av Interntaionalt Centre for Geohazards (ICG), NGU, NTNU og NVE. Hensikten med målingene var å kartlegge løsmassetyper og utbredelse i det aktuelle området for doktorgradsarbeidet.
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter.
Forkortet: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area.
Brev: 3910/70G En er interessert i vannmengder på 0.5 m³/min. og mer for å bli satt i stand til å utsette en (kostbar) tilkopling til Ålesunds vannverk. Her ble anbefalt grunnundersøkelser på tre steder i løsmasser.
Forkortet: På oppdrag fra NTNU, institutt for bygg, anlegg og transport, er seks prøver analysert mineralogisk. Prøvematerialet består av støv (<10 um) som er produsert ved slitasje av asfaltkjerner med et Trøger apparat.
Ved overføring av data mellom Arc/Info og Intergraph brukes Generate-formatet og et egendefinert kommaseparert format. Objekter som overføres er av type linje, punkt eller symbol. Metoden er ikke ment å være et fullgodt alternativ tl overføring via SOSIformatet, men metoden er i mange tilfeller betydelig raskere enn konvertering via SOSI.

Pages