Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9873 results
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs et antall profiler over steder for diverse byggeobjekter som inngår i kraftutbyggingsprosjektet for Øvre Vinstra. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene er av god kvalitet og de resulterende løpetidsdiagrammene har gitt grunnlag for relativt sikre og entydige tolkninger.
Denne utredningen av de kvartærgeologiske forhold med jordartskart i målestokk 1:20 000 over fjellområdet mellom Frya og Våla er laget primært for Regional- planrådet for Sør-Gudbrandsdalen som en hjelp til arealplanleggingen i dette området.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt aldershjem. Sted for prøveboring av brønn i fjell ble tatt ut.
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
I løpet av de siste årene har prosjektet MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) blitt gjennomført. I den forbindelse har berggrunnen blitt undersøkt for mineralforekomster, blant annet ved bruk av ElektroMagnetiske (EM) målinger fra helikopter. I Målselv kommune ble dette utført i 2011. Noen av målingene foregikk over områder med løsmasser, blant annet et område sørvest for Mauken i Målselv og her kom det frem anomalier som skyldes løsmassene.
Leirfjord ligger i kommunene Leirfjord og Alstadhaug på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (5 kart i M 1:20 000 og 1:35 000) og kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget.
Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken.
NGU gjennomførte i 2008 et prosjekt ved Rondvassbu for å belyse avsmeltingsforløpet ved slutten av siste istid og klimaendringene som fulgte. Det ble da utført georadarmålinger over søndre del av Rondvatnet og over elveviften avsatt fra vest ved sørenden av vatnet. Georadarmålingene på Rondvatnet ble utført for å kartlegge vanndyp og bunnforhold egnet for kjerneprøvetaking, men også for vurdering av løsmassefordeling og løsmassetykkelse.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
I Oppdal kommune pågår arbeid med framlegging av ny hovedplan for vann- forsyning. Som et ledd i dette arbeidet har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassebrønner på Ørstadmoen. Resultatene fra prøvepumpingen viser at magasinet har en gjennomstrømnings- kapasitet (K-verdi) og et magasinvolum (S-verdi) som dekker dimensjonerende vannbehov (3-4000 l/min) med god margin. Magasinet viser ingen tegn til svekket vanngiverevne i lavvannsperioder.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsav- setninger.
Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kvæfjord og Dyrøy har tilstrekkelig med grus, mens resten av kommunene har underskudd på grus. Den mekaniske kvaliteten på løsmassene er jevnt over dårlig.
Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.
Data fra stratigrafiske boringer, prøvepumping, seismiske undersøkelser og ovrig feltarbeid på sørlige deler av Jæren i Rogaland er sammenstilt for å gi en vurdering av de geologiske forhold m.h.t. uttak av grunnvann under morene. På Lågjæren sør for Nærbø synes mektige løsmasser med en kompleks stratigrafi å være vel egnet for grunnvannsuttak.
This report shows the activities carried out and the results obtained within the project. The results shown in this report have been obtained within period of time from 30.11.96 to 15.09.99.
A high sensitivity aeromagnetic survey was carried out over an area of c. 9164km2 in Vestfjorden. Data acquisition was carried out under magnetic conditions, thus giving high quality data. After second order polynomial statistical levelling of the tie lines and lines, residual levelling errors were reduced using floating differential median filtering. Six maps were produced for the investigated region. One of these showes magnetic total field anomalies after correction for the IGRF of 1995.
Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betyning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold. Det er samlet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
A three-phase conceptual glacial geological model for the Late Pliocene and entire Pleistocene period has been developed. The model explains variations in erosion in the Barents Sea in space and time and shows: The first phase (until ca. 1.5mill. years) was characterized by glacial erosion over the present land areas of Svalbard and Norway. Minimal, if any, erosion over present shelf areas. A transition phase (ca. 1.5 - ca. 0.5 mill. years) with glacial erosion over restricted areas.
Feltene var anvist av statsgeolog dr. Steinar Foslie, og det var stilt som oppgave å undersøke om det i tilslutning til kjente kissoner i feltene skulle ligge forekomster av større utstrekning og mektighet. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. el.magn. induktive målinger (Turam). Utstrekningen av målefeltet ved Hausvik var 900 x 3 200 meter og ved Grønndalsfossen 600 x 1 400 meter. I søndre del av feltet ved Hausvik ble det observert tildels meget sterke indikasjoner.

Pages