Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

9906 results
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på elleve lokaliteter mellom Flå og Mærk bru. Undersøkelsesboringene viser muligheter for grunnvannsuttak de fleste stedene. Men forurensning fra dyrket mark gjør seg gjeldende flere steder. Tre av lokalitetene synes gode. Dette gjelder områdene Agnfætten, Tynnas delta og Reberg.
Det geologiske kartet er en oppdater oversikt over geologien i anortosittprovinsen i Rogaland, og kan danne grunnlag for forståelsen av de eksisterende geolgoiske ressursene og fremtidig mineralleting i provinsen. Kartet setter mineralressursene i en geologisk sammenheng og bidrar til å forstå deres opprinnelse og utbredelse.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
Mikroskoperingen er utført i henhold til standardoppsettet for Pukkdatabasen. 10 tynnslip er blitt mikroskopert.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Hattfjelldal area in July-August 2014 as part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 7313 line km, covering an area of 1462 km2.
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
This report presents geophysical interpretation results of gravity data as part of a project entitled KARMA-3D. The main goal of the project is to perform three dimensional mapping characterization of Quaternary sediments in order to make the results more comprehensible to non geoscientists such as state officials and engineers.
Boringene ble foretatt som ledd i undersøkelsene etter god stein for asfalt-singel og pukk. Det ble boret i 4 forskjellige prøvefelt med 5 hull a 1 meter i hvert felt. Det ble altså boret i alt 20 hull med samlet borlengde 20 meter.
Norway's carbonate mining is significant, with 11 calcite carbonate and 3 dolomite mines in production. A large portion of the production provides raw materials for a variety of domestic downstream industries; altogether a considerable value creation. The overall purpose of this report is to contribute to a process which may result in new industrial developments.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
Grunnvannsforsyning i området Sandbumoen, syd for Otta. Rørbrønn anlagt i sidedelta til Lågen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Området på Østmarkneset som er planlagt å brukes som steinpark ble klassifisert som regionalt viktig friområde i 2006. Steinparken skal formidle Norges geologi samt geologiens betydning for biota og mineralske ressurser. Tilstandsklasser for forurenset grunn klassifiserer omfanget av forurensning i grunnen og gir føringer for hvilket forurensningsnivå som kan aksepteres.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk kartlegging av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølging av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i et område N-Ø for Ny Ålesund. Det undersøkte området viser en meget sterk gullanomali. De høye verdier på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen, mangan, kadmium, kobolt, kobber og skandium.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Brev: 2394/70G Vannforsyning til to husholdninger er anbefaløt løst ved boring i fjell. Boreanvisning og boreplass er angitt,
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Vinteren 1998 ble det boret to borhull gjennom kroppen av mikroklingneiss i Bleikvassli. Fem prøver fra Bh. 17-98 er analysert med XRF for hoved- og sporelement geokjemi og mineralogi-undersøkelser. Disse analysene ble utført på NGU i februar-mars 1999. Både mineralogi og geokjemi av borkjerneprøvene er helt i samsvar med tidligere studier av mikroklingneissen i dagen og antyder at gneissen er relativt homogen i sammensetning.
Brev: 2882/70G Bergarten er mørk gneis gjennomskåret av et øst-vestgående sprekkesystem. To boringer ble anvist skrått, mot nord.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Brev: 3594/70G Skråboring 60o i retning N350 mot NV anbefalt tilbaketrukket fra sjøen i gneisgranitt, moderat oppsprukket.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utredet kapasitet og kvalitet på en grunnvannskilde ved Vormstad i Orkdal kommune. Grunnvannet slår ut i en kildehorisont i foten av en 100 m høy breelvterrasse. Det er foretatt prøvetaking av to ulike kildeutslag over en periode på ett år. Den totale kapasiteten på kildehorisonten er ikke målt, men er anslått til 5-10 l/s, mens kapasiteten på en brønn (kilde 1) varierer fra 0.9 til 1,25 l/s i prøvetakingsperioden.
(Forkortet) Rapporten oppsummerer resultater fra befaring av ofiolittfragmenter i Snåsa og Lierne i månedsskiftet juni-juli samt en kort oppfølgingtur i oktober 1999. Etter undersøkelse av en hel rekke ofiolittfragmenter står vi igjen med to som det er klart verd å følge opp med hensyn til mineralressurs-potensialet nemlig Raudfjellet i Snåsa og FJellraudberget i Lierne.

Pages