76 results
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Høgtuva, Nordland fylke. Målingene ble utført i 1987 og 1988. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Folldal Verk A/S, Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble målt totalt ca. 3500 profilkilometer (2900 i 1987 og 600 i 1988). Av dette ble målt ca. 1500 profilkilometer med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs dataanlegg.
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
En grusrygg mellom Misværfjorden og Skjerstadfjorden skulle undersøkes bl.a. med seismiske refraksjonsmålinger for å kaste lys over hvilke råstoffressurser som kunne finnes i området. Det ble målt 4 profiler med samlet lengde 3100 m. På sørøsthellinga var det tørr sand og grus i en mektighet på ca. 20 m, mens dette laget bare var noen få meter tykt oppe på toppflata. Total løsmassemektighet var opp til ca. 60 m.
Ressursregnskapet for Nordland viser at det i 1986 ble tatt ut knapt 2 mill m3 sand og grus og vel 1.6 mill. m3 pukk i fylket. Bruken av massene fordeler seg med 49% til vegformål, 12% til betongformål og 39% til fyllmasser. Øykommunene og flere kystkommuner har lite sand og grus og må derfor dekke sitt behov for import. Størst uttak av sand og grus har Meløy kommune. Denne kommunen har også størst eksport.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregister- et etablert i Nordland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 776 sand- og grusforekomster og 147 pukklokaliteter i Nordland. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 691 mill m3.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
Her er samlet 481 litteratur-referanser på beryllium-forekomster og -mineraler som har relevanse for Høgtuva-mineraliseringene. Det er søkt i databasen GEOREF, som går fram til november 1987.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
I forbindelse med undersøkelse av Be-mineraliseringen ved Høgtuva har NGU ved Geofysisk avdeling utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente mineraliseringene. De geofysiske metodene som ble benyttet var VLF, IP, ledningsevne, magnetome- tri og susceptibilitet. Undersøkelsen har vist at ingen av de geofysiske metodene gav anomalier av en slik art at de kan anbefales til prospektering etter Be-mineraliseringer.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Grunnfejllsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. XRF.bestemmelser av hovedelementer og sporelementer er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå reproduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helhet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Nb, Pb, Rb, Sn, Th, U og Y.
Rapporten inneholder data for innholdet av gull i løsmassenes finfraksjon.
Rapporten omhandler XRF-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon
I to av de undersøkte bergartene er påvist følgende isokronaldere: 569 +/- 23 Ma for porfyrgranitten, som utgjør store deler av Bindalmassivet og 493 +/- 24 Ma for trondhjemittiske ganger i metasedimentene. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr-forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med lite skorpeinnblanding. Dannelsesalderen til disse bergartene er i overensstemmelse med alderen til andre intrusiver, tidligere undersøkt i det samme området.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til vei- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Herøy, Leirfjord, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy er fattig på sand og grus. Meløy kommune er bra forsynt, men ressursene er i stor grad knyttet til en forekomst - nr. 8 Fonndalen.
Rapporten omhandler Neutronaktiveringsanalysen av løsmassenes finfraksjon.
Områdene Sjangeli og Muohtaguobla tilhører en tidlig Proterozoisk vulkanitt- sediment serie som i de nedre deler (i øst, Sjangeli) består av pelittiske sedimenter, båndede silikat-karbonat bergarter og mafiske tuffer og lavaer. De øvre deler av serien (i vest, Muohtaguobla) består av pelittiske sedimenter mafiske tuffer og felsiske vulkanitter. Disse suprakrustalene er intrudert av Proterozoiske plutonske bergarter.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kystkommunene Flakstad, Moskenes og Røst er fattig på sand og grus. Flakstad har tilstrekkelig med fyllmasse mens Moskenes harbegrenset med fyllmasse og Røstlandet har lite fyllmasse.
Rapporten presenterer følgende gravimetriske fargekart; Et kart over observerte Bougueranomalier, og et residual anomalikart for områdene 62 grader N til 67 grader N i målestokk 1:1 mill. Et residual kart i målestokk 1:500 000 over Trøndelag. Kartene kan bestilles ved NGU. Metoder for residual-regional separasjon diskuteres. En grafisk metode, som forfatteren har kalt "Profilmetoden", er utviklet og brukt til å framstille residualkart.
Grunnfjellsvinduene Høgtuva og Sjona i Nordland er prøvetatt med 1 fast- fjellsprøve pr. km2, tilsammen 598 prøver. Prøvene er analysert med syreløselige metoder og resultatene er framstilt i tabeller og som elementkart. Ekstra analyser er utført for å fastslå repoduserbarhet av prøvetaking, analysering og undersøkelsesmetoden som helthet. Resultatene viser at et flere km2 stort område rundt den kjente Be-forekomsten ved Bordvedåga er anomalt mht. Be, Ce, La, Zr, Li, Pb, Zn og Cd.
24 bekkevannsprøver er samlet inn i Høgtuva-vinduet både nær kjente beryllium-mineraliseringer og i umineraliserte områder for å undersøke hvordan metoden egner seg til Be-prospektering. Vannprøvene ble analysert med ionekromatograf på 7 anioner: F, Cl, NO2, PO4, Br, NO3 og SO4 og 21 elementer ble bestemt med ICAP.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Vefsn, Hemnes, Grane og Hattfjelldal er bra forsynt med sand og grus. Bindal og Brønnøy har relativt store volum, men massene ligger avsides til. Sømna, Vega, Vevelstad og Alstadhaug er fattige på sand og grus.
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
Etter oppdrag fra Andøy kommune ble det utført detaljundersøkelser av en del løsmasseforekomster samt undersøkelse av fastfjellforekomster for pukk- produksjon. Resultatene av løsmasseundersøkelsene viser at forekomstene består av sand og grus med forholdsvisd god kvalitet, men med begrenset utbredelse og volum. Massene er dominert av sand/finsand. Fem pukklokaliteter ble prøvetatt for mekanisk analyse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Bø, Nøss og Forfjorden. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning til Bø, Nøss og Forfjorden. Bergartene i området er dårlige vanngivere (mindre enn 500 l/time). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 500 og 2000 l/time. Det anbefales å utføre to prøveboringer.
Rapportnummer forts.:STF36 A88037. Rapporten gir en beskrivelse av bergindustrien i Nordland fylke med en vurdering av den betydning industrien har for regionen. Videre behandler rapporten utviklingstendensene innen mineralsektoren nasjonalt og inter- nasjonalt. Spesielt pekes det på utviklingen innen materialteknologien. Ut fra disse utviklingstendensene og det geologiske grunnlag i fylket, anbefaler rapporten satsing på spesielle mineraltyper med prospektering og produkt- utvikling.
I brev av 18.06 fra Skjerstad kommune ble NGU anmodet om å utarbeide en berggrunnsgeologisk oversikt, samt en mineralressursoversikt for kommunen. Resultatene fra dette arbeidet finnes om NGU-rapport 87.022. Når det gjelder industrimineralene konkluderer rapporten med en anbefaling om innledende undersøkelser av en del utvalgte "forekomster" / områder med kalkstein, kvartsitt, wollastonitt og glimmer. De anbefalte lokalitetene ble befart i juli-87.
Wolfram er påvist i anomale mengder ved Hoset. Analyser av bekkesedimenter gir verdier opptil 1.1% WO3. Wolfram er knyttet til mineralet schelitt, som er fun net i forbindelse med to typer skarnmineraliseringer - diopsidskarn og granatskarn. Diopsidskarnet opptrer i en 1-2 m kontaktsone mellom granitt/ dioritt-intrusjoner og karbonatlag. Sonen kan følges over flere hundre meter hvor gehalten varierer fra 0-1 % WO3.
Breelvavsetningen "Høglibakken/Gangmark" ved Vefsn Landbruksskole er undersøkt med henblikk på grunnvannsforsyning til skolen og omkringliggende bebyggelse. Undersøkelsen viser at grunnvannsmagasinet har liten mektighet og at massene har stort finstoffinnhold. Avsetningen kan derfor ikke anbefales utnyttet til grunnvannsuttak.
Formålet med undersøkelsen var å få beregnet volum og kornstørrelsessammenset- ning på sand- og grusforekomstene i Kvikstadvika, samt å få en oversikt over eventuelt andre forekomster i dette området. Undersøkelsen har bestått av: kartlegging, sonderboring med Borros bormaskin, graving av prøvesjikter med gravemaskin, prøvetaking, seismiske målinger og kornfordelingsanalyser. Resultatet av undersøkelsene viser at løsmasseforekomsten i Kvikstadvika har store mektigheter, på det meste ca.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til vei- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kystkommunene Bodø og Gildeskål er fattig på sand og grus, mens Fauske Skjerstad og Sørfold er relativt bra forsynt.
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område i Vesterålen, Nordland fylke. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble fløyet totalt 3800 profil- kilometer (dekker et areal på 1000 km2). Av dette ble fløyet ca. 750 profil- kilometer (380 km2) med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data ble prosessert ved NGUs dataanlegg.

Pages