20 results
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
En fjellbrønn i Mæladalen, Aure kommune er prøvepumpet i sju måneder. Vannmengdene varierer fra 1700-2300 l/time. Vannprøver er tatt i hele perioden, og disse viser god vannkvalitet.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Som ein lekk i Herøy kommune sin Hovudplan for vassforsyning har NGU vurdert sjansene for grunnvatn som vassforsyning i heile kommunen. Bergartane i området kan i hovedsak karakteriserast som dårleg vassgjevarar (mindre enn 500 l/time). Boringar mot større sprekkesoner kan derimot vente å gje 500-2000 l/time. I Runde, Kvalsvik og Jøsok/Voldnes er det fastsatt lokalitetar for prøveboringar. Det er von for grunnvatn i fjell som vass- forsyning til desse stadane.
I samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det gjort miljøgeokjemisk kartlegging av bunnsedimentene i Ørstafjorden. Konsentrasjonen av 30 elementer inklusivt Fe, Mn, Zn, Pb, Cr, V, Ag, P og S er bestmet i 16 overflateprøver og 4 sedimentkjerner inntil 28 cm dyp. Prøvene ble tatt med "Box-corer". Svovel er bestemt ved forbrenning og titrering, og de øvrige grunnstoffer ved atomemisjon (ICP) på 7N saltpetersyreuttrekk.
NGU har utført orienterende refleksjonsseismiske undersøkelser i utløpet av Langfjorden, Møre og Romsdal. Formålet var å kartlegge mektigheten av løs- masser over berggrunnen med tanke på tunnelforbindelse. De største, sammenhengende sedimentmektighetene er observert i dypålen i fortsettelsen av Langfjorden. Maksimal observert mektighet er 165 ms. Over terskelen mellom Åfarnes og Veøy avtar mektigheten til 55 ms.
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
Det ble målt 4 profiler på tilsammen ca. 1,5 km over olivinforekomster nær Åheim. Hensikten var å kartlegge områder med oppsprukket olivin og uforvitret olivin samt å få en oppfatning av om seismiske refraksjonsmålinger ville være velegnet til å skille mellom mer og mindre forvitrede partier. Måleresultatene tyder på at lydhastigheten i fjellet varierer innenfor meget vide grenser. Sannsynligvis er hastighetsreduksjonen noenlunde proposjonal med graden av oppsprekking.
Løsmasseforekomstene under Gåsmyra i Sykkylven kommune er undersøkt. Undersøkelsen omfatter feltkartlegging, sonderboring, prøvetaking og mineralogiske-, petrografiske- og kornfordelingsanalyser. Gåsmyra ligger på en breelvterrasse med følgende oppbygning: - 1.5 - 2.5 m torv - Topplag av grus og stein med aurhelledannelse, ca. 2 m tykt og med beregnet volum på 200 000 m3. - Sortert fin/middels sand (evt. silt), ca. 5 m mektig og med volum ca. 500 000 m3.
Det er foretatt VLF- elektriske motstandsmålinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Otnes og Stokkan i Halsa kommune. Hensikten var å lokalisere sprekkene samt vurdere grunnvannspotensialet. Målingene viser at en eksisterende brønn ved Otnes er plassert innenfor en bred sprekkesone. Årsaken til at denne ikke gir særlig mye vann kan være tettende leirmineraler. Ved Stokkan indikeres en interessant sprekkesone og det anbefales boring mot denne.
Rapporten presenterer følgende gravimetriske fargekart; Et kart over observerte Bougueranomalier, og et residual anomalikart for områdene 62 grader N til 67 grader N i målestokk 1:1 mill. Et residual kart i målestokk 1:500 000 over Trøndelag. Kartene kan bestilles ved NGU. Metoder for residual-regional separasjon diskuteres. En grafisk metode, som forfatteren har kalt "Profilmetoden", er utviklet og brukt til å framstille residualkart.
På oppdrag fra Halsa kommune er det foretatt geologiske og geofysiske undersøkelser langs en planlagt vannledningstrase ved Valsøyfjorden. Hensikten med oppdraget var å avdekke eventuelle problemer med fjell og ustabile masser langs den planlagte ledningstrase, samtidig som en skulle komme frem til alternative traseer. Undersøkelsene som er foretatt viser at en ved den planlagte trase vil få en del problemer med å forsere partier med fjell og mulig også ustabile masser.
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
Post-kaledonske forkastninger opptrer i området, og de største av disse er forlengelser mot SV og VSV av tilsvarende forkastninger i Trøndelag. Bergartene i forkastningene varierer fra mylonitter til kataklasitter og breksjer og viser en kompleks utvikling med både duktil og sprø deformasjon. Svelleleire opptrer ofte. Bevegelsesretningene varierer på en tilsvarende kompleks måte. De store forkastningssonene NV for Ålesund kan følges over land mot ØNO.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ved Ind. Chr. F. Grøner A/S tatt ut flere borlokaliteter for prøveboringer på Edøya. NGU har utført tre av disse boringene, og anslått kapasitet er mindre enn 100 l/time. Kapasiteten ble forsøkt økt ved å sprenge i borhullene, men dette ga ingen vesentlig økning. Mulighetene for grunnvann i fjell på Edøya synes generelt dårlig. Imidlertid synes det å være muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning til enkelthus og små boligkonsentrasjoner.
Beskrivelsen finnes på kartet.