64 results
Noregs geologiske undersøking (NGU) er i gang med å utarbeide nye kart over sjøområda på Søre Sunnmøre. Kartgrunnlaget frå Kartverket har svært høg oppløysing og viser detaljar på sjøbotnen som ingen har sett før.
Astafjordene i Sør-Troms skal bli et av de best dokumenterte kystområdene i landet. Målet er en bærekraftig næringsutvikling i fiske, havbruk, turisme og friluftsliv.
Under den berømte Saltstraumen utanfor Bodø, skjuler det seg spennande geologi og biologi. No er kystområdet kartlagd, og NGU presenterer ein fersk rapport over verdas kraftigaste tidvasstraum.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Delelinjeavtalen med Russland åpnet opp nye havområder for geologisk kartlegging. De nye resultatene fra Barentshavet presenteres i MAREANO-programmets oppdaterte bok om havbunnen i Norge.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.
Det er nå mulig å laste ned kjemidata fra MAREANOs hjemmeside. Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er tilgjengelige i én samlet excel-fil
Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Geologisk kartlegging av havbunnen og framstilling av marine grunnkart til offentlig bruk er en viktig del av NGUs virksomhet.
De forurensede massene som ligger tildekket av sand ved Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en undersøkelse av seks sedimentkjerner som er tatt i det omstridte deponiet i Oslofjorden.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av bunnprøver, vanndyp, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike kornstørrelsesfraksjoner i sedimentet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:750 000 - 1:5 000 000.

Det arbeides nå med å finansiere forskningsprosjektet ”Geosciences in the northern Arctic” (GoNorth), som skal kartlegge og undersøke den nordlige delen av Polhavet.
Forskere har nylig påvist mikroplast i to prøver fra sjøbunnen i Norskehavet og i en fjord ved Ålesund. Ytterligere åtte prøver, fra Norskehavet, Lofoten og Finnmarkskysten, er sendt til laboratorieundersøkelser.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
Ledelsen i det norske MAREANO-programmet har lansert en global versjon for kartlegging av havbunnen. Målet er å stimulere til blå vekst i marin og maritim industri.
Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
Gjennom MAREANO-prosjektet har NGU publisert fire nye kart som viser geologi og bunnforhold i norske havområder.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:100 000 - 1:500 000.

EU satser tungt på blå vekst i marine og maritime næringer. En viktig bidragsyter er nettverket EMODNET og portalen EMODNET Geology med sammensydde maringeologiske kart for hele Europa.
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på kart. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.
Forskere har datert gamle metanutslipp fra havbunnen, og funnet at de skjedde rett etter tilbaketrekkingen av innlandsisen etter siste istid.
Det finnes urovekkende mengder mikroplast i havbunnen i norske havområder, viser nye undersøkelser. Den viktigste forebyggingen er god avfallshåndtering, både i Norge og i resten av verden.
Et hittil ukjent flyvrak er lokalisert på 50 meters dyp mellom Midtsand og Skatval i Trondheimsfjorden. Mannskap om bord på NGUs forskningsfartøy Seisma fant vraket under arbeid i fjorden tidligere i år.
Nylig har Senter for fremragende forskning (SFF) «CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø, og klima» blitt evaluert av Norges Forskningsråd og en ekstern komite.
De nordligste kommunene i Sogn og Fjordane vil snart ha en langt bedre oversikt over kystlandskapet sitt. NGU jobber med nye kart over sjøbunnen.
Et havområde vest av Lofoten blir i sommer gransket for metanlekkasjer. Forskere skal foreta detaljerte dybdemålinger og ta prøver av karbonatskorper.
SMØLA: Flere tusen prøver fra sjøbunnen bidrar til å avdekke utbredelsen av skjellsand på norskekysten. Forskningsfartøyet Seisma har nylig trålet skjærgården i deler av Møre og Romsdal.
FLORØ: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet detaljerte kart fra sjøbunnen i fire kommuner i Sogn og Fjordane. Kartene er ment å styrke forvaltningen av de kystnære områdene.
MAREANO fungerer godt for sine viktigste brukere. Produktene oppleves som relevante, brukervennlige og tilgjengelige, framgår det i en brukerevaluering av kartleggingsprogrammet.
En serie med nye, høyoppløselige kart over sjøbunnen på Søre Sunnmøre er nå tilgjengelige. Kartene gir en detaljert framstilling av bunntype og terrengvariasjon over 800 km2 av sjøbunnen i kommunene Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven.
Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:500 000 - 1:1 000 000.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet viser en rekke landformer på bunnen i norske kyst- og havområder. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), dannet ved utglidninger av sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger), osv. Kunnskap om landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø, både de som formet havbunnen under og rett etter istiden, og de som påvirker havbunnen i dag.

Pages