22 results
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Bekkesedimenter inkluderer alt materiale består av stein, grus, og finstoff av mineralkorn, samt planterester og Fe-Mn oksider (oxidater). Prøvene blir tradisjonelt samlet inn midt i bekken og våtsiktet på stedet til fraksjonen(<180 µm).
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.
Urbane sentrumsområder kan bestå av opp til 100 % tette flater, som f.eks. parkeringsplasser, veier, fortau og hustak. Disse tette flatene har ikke mulighet å infiltrere vann ved kraftig nedbør.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Gjennom en årrekke har UiO og NMBU samarbeidet om et årlig feltkurs i hydrogeologi, et samarbeid som bidrar til samfunnsnyttig læring.
Norges geologiske undersøkelse arbeider med å skaffe til veie landsomfattende geokjemiske data av løsmasser. Målet er å fremstille de naturlige geokjemiske bakgrunnsverdiene for løsmasser for hele Norge.
Alle 118 identifiserte naturlige og kunstig fremstilte grunnstoffer har funnet sin plass i et klassifikasjonssystem som bygger på stigende atomnummer.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
Trondheim er blitt en matby av internasjonalt format. Det skal egentlig ikke være mulig i en tynt befolket by langt mot nord, fjernt fra søreuropeiske matfat og temperert klima.
NGU presenterer nye resultater for kjemisk analyse av mineraljord fra 462 lokaliteter i den sørlige delen av Trøndelag.
Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?
Vann har den unike egenskapen at det er livsviktig! Men i byer og tettbygde strøk er det ofte fraværende håndtering av store mengder nedbør, som kan føre til store skader.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som bio-akkumuleres og er giftige. Eksempler på uorganiske miljøgifter er arsen, bly, kadmium og kvikksølv.
For å feire at periodesystemet blir 150 år i 2019, har NTNU, NGU og Vitensenteret i Trondheim gått sammen om prosjektet "Stjernestøv - Kjemi i farta".