Content type

Topic

Year published

503 results
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Trøndelag fylkeskommune har bevilget 5,6 millioner kroner over tre år til kartlegging av geologiske ressurser i Trøndelag. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gått inn med til sammen 10,4 millioner kroner.
NGU presenterer nye resultater for kjemisk analyse av mineraljord fra 462 lokaliteter i den sørlige delen av Trøndelag.
Alle brønner som innrapporteres til NGU blir registrert og deretter digitalisert i den Nasjonale grunnvannsdatabasen – GRANADA.
Siden 1977 overvåkes grunnvannet i representative områder i Norge gjennom et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NGU. NVE overvåker grunnvannsstand og -temperatur, mens NGU overvåker grunnvannskvaliteten.
Store variasjoner av kjemiske konsentrasjoner eksisterer i ulike deler av naturen; som i bergarter, jord, vegetasjon og vann.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Geokjemiske kart er produkt av en rekke forhold: Formål, område, prøvetakingsmedium, prøvetakingstetthet, prøvepreparering og analyse, kvalitetskontroll og kartframstilling, tilgjengelige ressurser.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.
Det å ha kjennskap til det kjemiske miljøet vi omgir oss med er viktig i mange sammenhenger, eksempelvis i fylkenes og kommunenes arbeid med utarbeiding av reguleringsplaner.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Norges geologiske undersøkelse arbeider med å skaffe til veie landsomfattende geokjemiske data av løsmasser. Målet er å fremstille de naturlige geokjemiske bakgrunnsverdiene for løsmasser for hele Norge.
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskapsgeokjemi utviklet i 1940-årene i Russland.
Vi deler naturen inn i en rekke ulike komponenter som berggrunn og løsmasser, vann under og over jordoverflaten, samt (både levende og døde) dyr og vegetasjon.
Tre av fire nordmenn bor i byer eller tettsteder. Her foregår størstedelen av samfunnets forbruk av varer. NGU har gjennom flere undersøkelser vist at jorda i sentrumsnære områder kan være til dels betydelig forurenset.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
I en geokjemisk kartlegging av mineraljord ønsker man prøvemateriale som kan fortelle oss noe om geologien for området som ligger under jordlaget.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Slik er variasjonen i konsentrasjon av det giftige metallet kadmium i jord i Nord-Norge. Data fra sørlige deler av Norge er ikke samlet inn. Nivåene i Skandinavia, og spesielt i Norge, er svært lave sammenlignet med de sørlige delene av Europa.
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Visste du at vi et stein kvar dag? NGU-forskarane Tine L. Angvik og Guri Venvik deltek på "Forskingssprinten" 16.-18. september 2020. Her får skular i Trondheim og nabokommunane vitjing av ein forskar for å lære om hjernen vår.

Pages