Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

467 results
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
This report describes results from structural investigations undertaken in Pasvik in l996. The Early Proterozoic rocks of the Pasvik (Petsamo) and Kobbefoss Groups, and Archaean gneisses were deformed during three ductile to semiductile stages, designated D1, D2 and D3. Typical structures such as foliation, cleavage, lineations and folds support the structural sub- division, and place constraints on the structural position of the Gjedde Lake gold occurrence.
(Forkortet) NGU has carried out new test measurements using av borehole gamma-ray spectrometer from IFG Corporation at different sites inthe North Charlotte Region. Improved calbrations of the instruments were made doing long term measurements on calibration pads at NGU. In situ calculations of K, U and Th content gave promising results as long as only one radionucleide was present. Calculating the K content in a situation where higher energy radiating elements were present, proved difficult.
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
Sommeren 2008 ble det startet en oppdatering av de viktigste grus- og pukkforekomstene i utvalgte deler av Finnmark fylke i samarbeid med FeFo (Finnmarkseiendommen). Siktemålet var dels å etablere en oppdatert ressursoversikt til bruk i arealplanlegging, dels å prioritere forekomster (løsmasser og pukk) som det er naturlig å utnytte kommersielt av FeFo (større forekomster med sentral beliggenhet og god kvalitet).
(Forkortet) Ved NGU-Lab er det utført uorganisk kjemiske analyser av sjøbunnsprøver samlet inn av NGU i 1999 (tokt 9904). Analysene er utført etter akkrediterte metoder. Utvelgelse av analyseprøver ble foretatt av prosjektleder Henning Jensen under Hovedprosjekt for Maringeologi ved NGU.
Det er tidligere (1994) anlagt en skrå rørbrønn ved Storelva i Båtsfjorddalen. Kapasiteten er ca. 40 l/s. Totalt vannbehov er angitt å være ca 150 l/s. Ved Prova-undersøkelsene i 1997 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser og boringer for å klarlegge mulighetene for å dekke dette vannbehovet ved anlegg av nye brønnplasseringer; eventuelt med kunstig infiltrasjon. Det annbefales i første omgang å anlegge en skråbrønn med antatt kapasitet 65 l/s.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
På oppdrag fra Berlevåg kommune, teknisk etat, er det utført batymetriske og refleksjonsseismiske målinger i Berlevåg indre havn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge fjellnivå, skille ut eventuelle løse masser i overflaten og å kartlegge vanndyp. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart og kotekart over fjellnivå.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført barymetrikse og refleksjonsseismiske målinger i Svartnesbukta (Svartnes havn) og Bussesundet i Vardø kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge 1) mektigheten av det øverste, løse sandlaget som lett lar seg fjerne ved mudring, 2) totalmektigheten av sedimenter over fjell, og 3) dybdeforholdene (for kvalitetssikring og kalibrering mot tidligere innsamlede dybdedata).
Som en del av Finnmarksprogrammet grunnvannskartlegging er råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer registrert. Undersøkelsene innbefatter 82 vannverk som forsyner 91 prosent av Finnmarks befolkning. 19 prosent av befolkningen drikker grunnvann, 49 prosent får sitt drikkevann fra innsjøer og 32 prosent fra elver. Grunnvannsanleggene har som oftest god råvannskvalitet.
Censored data are a well-known problem when dealing with regional geochemical data. Often many analytical results for some of the most interesting variables, for example gold (Au), are reported as below detection limits. With a high proportion of censored data, distribution estimators and many statistical tests will not perform. The regional structure of the data as displayed in a geochemical map may also get lost or be a poor approximation of reality.
A dolerite dyke cutting very low-grade metasandstones of the Løkvikfjellet group near Hamningsberg, NE Varanger Peninsula, has yielded a U-Pb zircon age (upper intercept) of 554+20/-14 Ma; and a lower intercept of c.375 Ma. This dyke is one of several in this area that have previously given K-Ar dates of c.360 Ma.
I forbindelse med planer om etablering av et fiskeslakteri ved Skjånes. 3 km sørvest for Lebesby sentrum, ble det den 15.mai gjennomført en hydrogeologisk befaring. Under befaringen ble mulige lokaliteter for reservevannkilde for Lebesby sentrum også besiktiget. Bergarten i Skjånesområdet er en bløt, flattliggende, fyllitisk skifer.
Georadar og refleksjonsseismiske målinger er utført ved Fagernes og Masjok i Tanadalen som en videreføring av målinger utført i 1994. Undersøkelsene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer.
The Geological Survey of Norway is in the process of making out an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries at present in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9 million tons of aggregates were exportet to Europe in 2000 and ca. 2 million tons was used in the offshore industry (continental shelf).
Pyroxene separates from two dolerite dykes from eastern Varanger Peninsula (at Komagnes and on the island St.Ekkerøya) have been analysed by the 40Ar- 39Ar method. The Komagnes dykes shows steps converging on a 'plateau' with an age of 344+- 17 Ma. The data from the St.Ekkerøya dyke do not yield any conclusive result; a total fusion age of c.640 Ma is shown to be meaningless, and cannot be considered as a crystallisation age for the dyke.
Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m.
The HeatBar project aims to determine the relative proportion of heat originating in the basement of the western Barents Sea and, as such, follows the methodologies and scientific approach developed in the course of 2005-2008 Kontiki project.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Tre sandrygger i Komagelvdalen av eolisk kvartssand er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et produkt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innhildet er nå 0.126 &. Kjemisk tilfredsstiller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
Grusregisteret gir en kommunevis oversikt over de totale sand- og grusres- surser. For den enkelte forekomst kan det blant annet lagres opplysninger om mektighet, volum, materialkvalitet og bruk av grunnarealer. I Finnmark er det kartlagt og registrert i alt 1052 sand- og grusforekomster. I alt er 481 forekomster areal- og volumberegnet. Dette tilsvarer et totalt volum på 1878 mill. m3. De største grusforekomstene ligger i de store dalfør- ene og i dalmunninger foran disse.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
I forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkeslse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT) er det utført sonderboringer ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Prosjektet har som hovedformål å konstruere en geolog- isk modell for nordnorske fjorddeltaer. Plassereingen av boringene er delvis basert på tidligere utførte geofysiske målinger i området. Det ble utført til sammen 9 sonderboringer i en samlet lengde av ca.470 m. og det ble prøvetatt fra 5 av disse.
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten.
I Hasvik kommune er det påvist 10 løsmasseforekomster. Blant disse er det åtte grusforekomster, en forekomst med urmasser samt en forekomst med dypforvitret fjell. Det er registrert ett uttakssted for fjell og to prøvelokaliteter med tanke på pukkproduksjon. Ingen av grusforekomstene er i naturlig tilstand egnet til høyverdige veg- og betongformål. Kommunen er godt forsynt med fyll- masser. Forekomsten ved Korsvikvatnet (fnr.10) kan på sikt bli viktig i fyll- masseforsyningen til tettstedet.

Pages