69 results
A helicopterborne geophysical survey was flown by NGU on behalf of Outokumpu Finnmines Oy, over two areas near Kautokeino, Finnmark. The objective of the survey was to locate structures which are favourable for gold mineralization These structures are associated with oxidation of graphite and magnetite, and so are associated with conductivity and magnetic lows.
Det er utført målinger med georadar og refraksjonsseismikk over to doliner på Reinøy. Dolinene har oppstått ved kjemisk forvitring av dolomitt og kan ha en alder på 3-12 mill. år. Området har vært lite utsatt for glasial ero- sjon, og det antas at løsmasser som er avsatt i dolinene i stor grad er bevart og kan avdekke tilnærmet kontinuerlig kvartærgeologiske hendelser over meget lang tid. Dolinen i området N inneholder sedimenter med en maksimal mektighet på minst 15 m.
Tre sandrygger i Komagelvdalen av eolisk kvartssand er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et produkt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innhildet er nå 0.126 &. Kjemisk tilfredsstiller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
Rapporten omfatter geologiske- og geofysiske undersøkelsert i et område ved Porsvann PGE/Cu-forekomst. Den geofysiske undersøkelsen bestod i kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP). Den geofysiske undersøkelsen har vist at det innenfor interessante meta-pyrok- senittområdet nord for vannet er tre mineralliseringer av betydning. Strøk- utstrekningen er ca. 75 m for de to sterkeste sonene og ca. 200 m for den svakeste sonen. Ingen av sonene går ut i vannet.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 3 steder i Alta kommune. Profilene ble lagt på steder hvor kvartær- geologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2940 meter. Det største angitte dyp til fjell er ca. 70 meter.
Det er i alt registrert 50 sand- og grusforekomster i Karasjok kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Det totale volumet er anslått til 8 mill kvm. innen 9 viktige forekomster. Særlig er forekomstene ved Ajunnjarga (fnr.15), Jergul (fnr.22) og Harreguolbe (fnr.19) viktige grusforsyninger. Prøvetaking viser at innholdet av sterke bergartskorn i grusfraksjonen er høyt innen de viktigste forekomstene.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på flere steder i Repparfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 2100 meter. Tilstedeværelsen av skjulte sjikt skapte ekstra problemer ved beregnings- arbeidet, og en må regne med større usikkerhet enn vanlig i de angitte dyp til fjell.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.
Kilden Hannoai vi i Karlebotn er en stor grunnvannskilde. Vannmengden er anslått til 20 l/s. Vannprøver er tatt, og prøvene viser en god vannkvalitet - omtrent samme kvalitet som Farris Norwater i Imsdalen. Vannprøver for bakteriologiske analyser bør tas, i tillegg til at behov for beskyttelse av kilden bør vurderes før kilden bygges ut for mineralvannproduksjon.
This report contains the results from helicopter geophysical measurements over 2 areas flown near Kautokeino in 1991 for Outokumpu Finnmines Oy. The areas are named Cabardasjåkka and Reidnjajavri, with 1649 line kilometers flown in the first area and 801 line kilometers flown in the second. Aircraft altitude was approximately 200 feet and the line spacing was set at a nominal 50 meters. Field operations and data processing were completed by NGU.
Det er ialt registrert 23 sand- og grusforekomster i Båtsfjord kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Areal og volum er beregnet innen 20 grusforekomster. Det totale volumet er anslått til 16 mill kubikkmeter. Bare enkelte forekomster har betydning for grusforsyningen til kommunen. I området ved tettstedet Båtsfjord vil NGU særlig få peke på fore- komsten ved Hamneselva (fnr.1) I Syltefjorddalen er Strupen (fnr.8) kommunens største grusforekomst.
I Måsøy kommune er det påvist kun 9 grusforekomster og 1 forekomst med ur/ skredmasser. De største og lett tilgjengelige forekomstene ligger ved Revs- botn langt sør i kommunen. Steinmaterialet i kommunens grusforekomster har en gunstig sammensetning i både grus- og sandfraksjonen. Et unntak må dog tas for forekomstene ved Kobbfjorden. Her består kildebergartene i dalområdet sør for fjordbunnen delvis av glimmerskifer og skifer.
Det er ialt registrert 26 sand- og grusforekomster i Lebesby kommune. Det totale volumet er anslått til 79 mill. m3 innen 12 forekomster. Steinmaterial- et i kommunens viktigste grusforekomster har et relativt gunstig bergarts- og mineralsammensetning i grus- og sandfraksjonene. Forekomstene i Storfjord- dalen (fnr.12 og 21) er kommunens største og viktigste grusforekomster. Materialet har også en gunstig bergarts- og mineralsammensetning.
Det er ialt registrert 17 sand- og grusforekomster i Gamvik kommune. Det totale volumet er anslått til 4.7 mill. m3 innen 15 forekomster. Forekomstene ved Mehamn (fnr.1), Sandfjorden (fnr.4), Hopseidet (fnr.15) og Ivarsfjordbotn (fnr.8) er viktige i grusforsyningen. Steinmaterialet i kommunens viktigste grusforekomst har en relativt gunstig sammensetning i grusfraksjonen.
Process images of aeromagnetic, gravimetrid and topographical data and geological maps combined with EM helicopter measurements and VLF ground measurements have been interpreted in mapping the main fault structures within the Kautokeino Greenstone Belt, KGB.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt langs 6 profiler med samlet lengde av 5700 m. Det største beregnede dyp av løsmasse var ca. 80 meter.
Formålet med undersøkelsen var kvartærgeologisk kartlegging og bestemmelse av dyp til fjell. Ved Muotkenjarga er 3 lag kartlagt ved refraksjonsseismikk. Det øverste laget har en mektighet i området 5-7 m og representerer grus og løs morene (i følge gravinger). Laget under kan erkjennes sentralt i profilen der løsmassemektigheten er størst (10-20 m) og representerer trolig kompakt morene. Ved Gamehisjohka kan 3 lag tolkes ut fra refraksjonseismiske data.
Etter initiativ fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen har NGU undersøkt dolomitten ved Børselvnes med tanke på knusing til betongformål. Denne rapporten sammenfatter både resultatene fra NGYs egne undersøkelser og fra deltagelsen i et NTNF-støttet delprosjekt om knust tilslag til betong. Knust dolomitt (0-32 mm) synes godt egnet som eget tilslag til vanlig kon- struksjonsbetong med tilsiktet fasthet C25 - C35.
Totalt er det registrert 18 sand- og grusforekomster i kommunen. I tillegg er det også registrert ett uttakssted for fast fjell. Areal- og volum er beregnet innen 13 grusforekomster. Det totale volumet er anslått til 16 mill kubikkmeter. Bare enkelte forekomster ligger slik til og har et volum som gjør dem interessante med tanke på grusforsyningen til kommunen. I området ved tettstedet Berlevåg er elve- og strandavsetningene mellom Storelvdalen og Vedalen (fnr.13) en betydelig sandreserve.
Baryttmineraliseringer i sandsteiner i nedre del av Båtsfjordformasjonen er undersøkt. Feltarbeidet har hovedsakelig bestått av detaljert geologisk kartlegging i profiler, målinger med bærbar XRF-analysator og prøvetaking. Ved bearbeiding er mikroskopering og kjemiske analyser utført. Små mengder barytt er påvist både som sement og i tensjonssprekker i grå massiv sandstein. Baryttførende sandstein finnes på minst 6 stratigrafiske nivå og kan følges i en lengde av 400 m langs strøkretningen.
Et ca. 24 km2 stort område er dekket med geofysiske bakkemålinger (IP, RP, SP, VLF og Mag.). Resultatene av de geofysiske og geologiske undersøkelser viser at hornblendegneisene i Raitevarri komplekset generelt fører en svak diss- eminasjon av magnetkis, svovelkis, kopperkis og/eller sinkblende. Den rikeste disseminasjon opptrer langs den nordøstre flanke av komplekset hvor sulfidene danner en rekke impregnasjonssoner orientert parallelt med gneisenees folia- sjon (NV-SØ, 20-30 grader NØ).
The postglacial Stuoragurra Fault (SF) lies within the Mierujav'ri-Sværholt Fault Zone which is situated in the extensive Proterozoic terrain of Finnmark, northern Norway. It is a southeasterly dipping reverse fault and can be traced fairly continuously for 80 km from Skarrejav'ri south of Masi to Lævnjasjåkka northeast of Iesjav'ri. Detailed geophysical investigations and drilling have been carried out in the Fidnajåkka area 10 km to the south of Masi.

Pages