49 results
Som en del av Finnmarksprogrammet grunnvannskartlegging er råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer registrert. Undersøkelsene innbefatter 82 vannverk som forsyner 91 prosent av Finnmarks befolkning. 19 prosent av befolkningen drikker grunnvann, 49 prosent får sitt drikkevann fra innsjøer og 32 prosent fra elver. Grunnvannsanleggene har som oftest god råvannskvalitet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Finnmark fylke er kartleggingen utført som et samarbeid mellom Ing. Chr. F. Grøner, Høvik, og Finnmark Teknikk i Lakselv.
Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Grunnvannsforekomstene i Loppa kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for uttak av grunnvann til drikkevann. Salt grunnvann til fiskeoppdrett kan derimot væremulig i Trolldalen ved Langfjorden. Berggrunnen i kommunen består stort sett av gneis og gabbro. Boringer i disse bergartene vil sjelden gi mer enn 0.2 l/sek.
Hydrogeologiske problemstillinger skulle søkes belyst ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger i Lakselv, Karlebotn og Kokelv i Finnmark. Det ble målt 7 profiler med samlet lengde 2300 m. På de fleste stedene ble det påvist betydelige løsmassemektigheter.
Aeromagnetic and gravimetric interpretation of regional structural features in the Caledonides of West Finnmark and North Troms, Northern Norway.Odleiv Olesen, David Roberts, Herbert Henkel, Ole Bernt Lile, Trond H.
Grunnvannsforekomstene i Hasvik kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet til uttak av grunnvann. Sand- og grusforekomster på nordsida av Sørøya er ikke befart, og derfor ikke vurdert. De fleste boringer i fjell på Sørøya vil gi vannmengder under 0.2 l/sek. Det finnes derimot enkelte partier hvor bergartene er noe oppsprukket og boringer kan gi vannmengder omkring 0.5 l/sek.
Kartblandnr. og -navn (M.1:50 000) forts.: 2335 I-IV, 2435 I-IV, 2436 III-IV, 2536 IV. The Varanger Peninsula is underlain by weakly metamorphosed sedimentary rocks of Late Precambrian to Early Cambrian age.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
Grunnvannstemperaturen i Finnmark er målt i løsmasse- og fjellbrønner. Det viser seg at grunnvannstemperaturen ved 10 - 15 m dyp i løsmassebrønner og ved 30 m dyp i fjellbrønner er den samme uansett når på året det blir målt. På Finnmarksvidda og i Øst-Finnmark har grunnvannet en temperatur rundt + 2 gr.C., i Porsangerområdet rundt + 3 gr.C. og litt over + 4 gr.C. vest for Alta. Grunnvannstemperaturen er vanligvis høyere enn luftas månedstemperatur i september-mai.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over deler av kartblad Siebe, Finnmark fylke. Oppdraget ble utført for A/S Bidjovagge Gruber og det ble fløyet 2017 profilkilometer. Flyhøyde og profil-avstand var henholdsvis 60 m og 50/100 meter. Datainnsamlingen foregikk i september 1989 og data ble prosessert i NGUs dataanlegg. Resultatene er presentert som profil- og kotekart tegnet ut på Calcomp fargeplotter. Målestokkene er 1:25 000 og 1:10 000.
Totalt er det registrert 123 sand- og grusforekomster i kommunen. 13 fore- komster langs eksisterende vegnett er beregnet til å inneholde 43 mill. m3 sand og grus. Kvaliteten på grusressursene med hensyn på bergarts- og mineralinnholdet er med noen unntak god. Dette henger sammen med berggrunnsfordelingen innen kommunen. Inord dominerer relativt svake bergarter, mens de øvrige områder har bergarter med god styrke.
Totalt er det registrert 78 sand- og grusforekomster og 3 pukk-forekomster i kommunen. 40 viktige grusforekomster er areal- og volumberegnet. Samlet er volumet innen disse forekomstene anslått til 90 mill. m3. Forekomsten ved Lismajåkk (fnr.40) ligger sentralt i kommunen og utgjør vel halvparten av dette volumet. Det er også registrert ett kvartsittbrudd og et par mindre forekomster med samme bergart. Kvaliteten på grusressursene er noe variabel.
Et tidligere kyanittoppslag ved Dønnesfjord på Sørøya har blitt detaljert kartlagt i målestokk 1:5000. Feltet er 6 km langt, og prøvetaking viser at kyanittinnholdet varierer mellom 10 og 20% i de anrikede soner. Et utvalgt område med relativt jevn kyanittfordeling er kartlagt i målestokk 1:2.000, og et prøveparti herfra har vært råstoff til oppredningsforsøk ved SINTEF.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 1989 utført en hydrogeologisk kartlegging i Vest-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarks- programmets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggings- metodikk for grunnvann. Det er muligheter for uttak av grunnvann både i fjell og løsmasser i Vest-Finnmark. Muligheter for større uttak av grunnvann fra løsamsser i til- knytning til de største vassdragene er tilstede der grovere masser er avsatt.
Nesseby kommune ønsket en vurdering av muligheten for utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning til Varangerbotn. Bergartene i området er relativt gode vanngivere, mens det var mer usikkert om vannkvaliteten tilfresstilte SIFFs normer for drikkevann. Derfor ble prøver fra eksisterende borebrønner analysert på kjemiske parametre. Resultatet viser at boringer i Mortensnes- tillitten (nord for Nyborgmoen) trolig gir ønskede vannmengder med god kvalitet.

Pages