73 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som et ledd i dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning til Hammerfest vurdert. Det er ikke påvist grunnvannsforskomster i løsmasser som kan utnyttes som vannforsyning til Hammerfest. Grunnvannsforekomster i fjell kan heller ikke vente å forsyne Hammerfest med drikkevann. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min).
I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen serie, SR1, med store prøver, ble saget i små, tynne heller. Disse subserier, bestående av 6 prøver hver, har gitt to separate isokronlinjer, med aldere av 385 og 360 Ma Denne tynn-helle datering tyder på en resetting av Rb-Sr systemene på en lokal skala.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/Sigmund Johnsen og i samarbeid med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, har NGU utarbeidet grus- register og ressursregnskap for Sørøysund. Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1988 i nært samarbeid med kommunene. I Hammerfest kommune er det ikke registrert noen sand- og grusforekomster. Det ble derimot registrert to mindre uttak av fast fjell. Kommunen baserer seg på import fra Kvalsund og Alta kommuner.
Grunnvannsforekokmstene i Alta kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Alta, Storekorsnes og Isnes- toften. Avsetningen ved Raipastrinnet, som forsynder Alta med grunnvann, gir 75 l/sek. Ved Storrekorsnes og Isnestoften er det brønner fra berggrunnen som gir tilstrekkelige vannmengder til befolkningen.
The geology and structural history of the Precambrian metamorphic basement in the northern part of the Skoganvarre district, Finnmark are described. The most important supracrustal rock types present are quartzofeldspatic, quartzitic, calcareous and micaceous schists of sedimentary origin, and amphibolitic schists derived by the metamorphism of mafic volcanic and intrusive igneous rocks.
Grunnvannsforekomstene i Guovdageainnu kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Guovdageaidnu og Maze. Av- setningen ved Saraholmen i Guovdageaidnu gir 15 l/sek. Begge vannverkene har tilfredsstillende vannkvalitet. En eskeren som kan følge Gievdneguioka til Maze har en forventet kapasitet rundt 13 l/sek. Vannprøver viser god kvalitet, bortsett fra et litt høyt jerninnhold.
Geofysiske målinger er utført ved Vuoskujav'ri og Vuoddasjav'ri som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging for Finnmarksprogrammet. For hver lokalitet ble det målt ett refraksjonsseismisk profil og en vertikal elektrisk sondering (VES). Ved Vuoskujav'ri har man et sortert sandlag over fjell. Resultater fra tolkning av refraksjonsseismikk gir en mektighet på 4-10 m. VES indikerer en finere korngradering mot dypet innen sandlaget.
Tre sandrygger i Komagelvdalen er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et kvartssandprodukt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innholdet er nå 0.126%. Kjemisk tilfredsstilller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
ABSTRACT The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide variety of protoliths.
Børre Davidsen, hovedfagstudent ved UiTromsø, har arbeidet 4 uker i Lakselv- området. Rapporten beskriver 4 utførte deloppgaver hvorav del 4 er den viktigste. 1. Detaljkartlegging av nederste del av Lakselv-områdets stratigrafi, fra området nord for Karinhaugen. 2. Kartlegging i målestokk 1:25 000 i området Lakselv-Porsangmoen. 3. Feltstøtte for Rejean Girard ved hans beskrivelse av mineraliseringer. 4. Detaljbeskrivelse av mineraliseringer i Porsanger-feltet.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvanns- forsyning i Nordkapp kommune vurdert. På Magerøy kan vanngiverevnen i fjell generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min.). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 10-30 l/min. Et borhull ved Repvåg kan forvente å gi vannmengder omkring 20 l/min. dersom ansettelsen gjøres av en hydrogeologisk sakkyndig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Karasjok kommune vurdert. Elveavsetningene langs de store vassdragene virker generelt lite egnet for større grunnvannsuttak. Det finnes derimot områder med grovere masser, som f.eks. ved Svineng, Darvunjar'ga og Valljohka, hvor grunnvann kan utnyttes. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitter, skifrer og granulitter.
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i Sargejåk er det utført kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) samt gravimetri i et ca. 2 km stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. IP-målingene har påvist to anomaliområder. Det ene ligger ca. 1,5 km sørøst for massetaket og anomaliårsaken er trolig godt mineraliserte nivåer i amfibolitt. Det andre ligger like øst for massetaket. Anomaliårsaken er her hittil ikke kjent, men den er tolket til å ligge i fast fjell.
Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).
Etter forespørsel fra Nesseby kommune har NGU utført en hydrogeologisk vurdering ved Mortensnes. Bergartene i området er sandstein, leirstein og tillitt med lag av sandstein og konglomerat. Tre borlokaliteter er tatt ut, og forventet vannmengde er 500-2000 l/time.
Utvalgte gode partier av forekomsten er oppredet med flotasjon og magnetseparasjon. Etterfølgende syrevasking har gitt en maksimal rensing med denne sammensetning. Al = 15 ppm, Fe = 1 ppm, Ti = 0.6 ppm, Na = 15 ppm, K = 5 ppm og Ca = 5 ppm. Sporelementer stort sett under 0.1 ppm. Kvaliteten tilfredsstiller kravene til visse kvaliteter optisk glass, men for lite potensielt markedsvolum gjør bygging av kostbart renseanlegg uaktuelt.
Bekkevann fra 100 lokaliteter på Nordkynnhalvøya og sørover til Bekkarfjorden - Langfjorden er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioder/-grupper. Reproduserbarheten var tilfredsstillende for Ca, K, Mg, na, Si, Cu, Sr, Zn, Br', Cl', F' og SO4'', og disse er kartfremstilt. Bergartsenhetene gjenspeiles tildels i bekkevannsgeokjemien, men vann over glimmerskifer/metasandstein har høyere K-verdier på nordsiden av forkastningen ved Hopseidet enn på sørsiden.
Litteraturstudier har gitt rimelig forklaringer på hvordan gull kan mobili- seres i grunn- og overflatevann. Metoder for preparerings- og analyse- prosedyrer er vurdert, tilpasset og utprøvd med hell. Konsentrereing med aktivt kull og med inndamping er benyttet for prøver av overflatevann fra 31 lokaliteter i Raitevarre. Resultatene av gullanalysene idikerer områder med dårlig og med godt potensiale for gull i berggrunn eller overdekke.
I forbindelse med Mo-W-prospektering ved Gievdneguoika i Kautokeino kommune er det utført kombinerte geofysiske målinger. Hensikten var å kartlegge en mulig sulfidmineralisering samt6 bestemme utgående av en granittkropp under løs- massedekket. IP-målingene viser ingen anomalier som kan tilskrives noe større sulfid- mineralisering. Ledningsevnemålinger kombinert med VLF indikerer granittens utgående.
The style of deformation in the Devonian rocks on Hitra and Smøla, Central Norway.Reidulv Bøe, Kuvvet Atakan, Brian A.
Etter henvendelse fra fylkesgeolog S.O. Johnsen, utførte NGU en generell kartlegging og vurdering av skifterpotensialet i Tana kommune. Med basis i utført kartleggingsarbeide, ble det ikke funnet skiferkvaliteter og mengder av betydning.
Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for Nordkalottprosjektets geokjemidel ble prøvetatt i regional skala i 1985. Prøver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp. gull. Resultatene ble del inn etter lokalitetens berggrunnsgeologi, og potensialet for seks ulike grupper ble vurdert ved hjelp av anrikningsfaktorer for de tre ulike media. Gullverdiene for morene peker ut grunnfjellsvinduet Kvænangen - Repparfjord som viktigste interessante område.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, ogsom en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Kvalsund kommune vurdert. Generelt kan bergartene i kommunen karakteriseres som dårlige vanngivere. Et borhull vil skjelden gi mer enn 10 l/min. Likevel kan grunnvann fra fjell benyttes som vannforsyning flere steder i kommunen. En prøveboring i en sprekkesone ved Stallogargo har en antatt vannmengde lik 30 l/min.
The structural geology of the Vestertana - Smalfjord - Tanafjord area was studied. A week, possible early cleavage (S1) has been found only in the tillite sequences of the Vestertana Group; this is thought to be "bedding" parallel and is thus not observable in the bedded lithologies of the area. D2 produce a fabric penetrative in pelitic rocks (S2) and a high angle fracture cleavage in quartzo-feldspathic rocks.
Rapporten ser på forutsetningene for å etablere mineralbasert industri i tilknytning til et eventuelt ilandføringssted eller en rørledning for natur- gass i Finnmark. Prosesser som bruker naturgass som råstoff, som reduksjonsmiddel og som energikilde beskrives.
Som et ledd i et størrre geofaglig samarbeid mellom Norge og USSR er det utført forsøk med elektromagnetiske dybdesonderinger i Pasvik og i Tanadalen. Det er tidligere utført tilsvarende målinger i Russland og i Finland, og hensikten med prosjektet var å undersøke om metoden kunne anvendes i Finnmark slik at kjente strukturer kunne følges over landegrensene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Måsøy kommune vurdert. Bergartene i kommunen er gneiser, glimmerskifrer og kvartsitter som kan karakteriseres som dårlige til middels vanngivere. Et borhull i kvartsitter vil ofte gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min., mens boringer i glimmerskifrer og gneiser sjelden vil gi vannmengder over 10 l/min.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Gamvik kommune vurdert. Vanngiverevnen i fjell kan generelt karakteriseres som middels. Boringer i Gamvik og Mehamn vil sjelden gi vannmengder over 10 l/min., mens et borhull på nordsida av Hopsfjorden vanligvis vil gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Undersøkelsen av Raitevarre Cu-Au-forekomst har omfattet geologisk detalj- kartlegging (1:1000 skala) av blotningsområder og kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) innenfor et ca. 1.5 kv.km stort testområde av forekomsten. Den blottede delen av berggrunnen innenfor det målte området domineres av hornblende-gneiser som fører svak impregnasjon av svovelkis, magnetkis og/ eller kopperkis, mens det ble funnet blokker av sulfidrike serisitt-kloritt skifre.
Undersøkelsene i Sargejåk gullfelt startet i 1984 som et forsøk på å anvende moderne kvartærgeologiske metoder for å finne kildeområdet for dette alluviale gullet. Det er brukt gravemaskin for å avdekke urørte snitt i løsmassene og mekanisk vaskeutstyr for å måle gullinnholdet i løsmassene i felt. VLF, Mag, gravimetri, seismikk og IP er utført.
Det er utført seismiske målinger i et lite område like Ø for lokaliteten prøvetatt i 1987. Med bakgrunn i dette ble det boret 10 hull for å undersøke om løsmassene under overdekket inneholdt kaolin. Det ble også samlet inn prøver fra borhull og blotninger i Leirelva og ved to andre lokaliteter i Komagelvdal. Borhullsprøver inneholder < 10% finstoff (-2 liten my m), og XRD-analyser indikerer et kaolinittinnhold på mindre enn 5%.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann i fjell og løsmasser vurdert. Vanngiverevnen i fjell i kommunen kan generelt karakteriseres som dårlig. Et borhull vil sjelden gi vannmengder over 10 l/min. Det finnes derimot sprekkesoner hvor vannmengder mellom 10 og 30 l/min. kan forventes. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for større grunnvanns- uttak.
Som et ledd i Finnmark fylkeskommunes prosjekt om akvakultur langs Finnmarks- kysten har Norges geologiske undersøkelse (NGU) målt grunnvannstemperaturen i flere løsmasseforekomster i Finnmark. Grunnvannstemperaturene varierer en del avhengig av brønnplassering, dyp og på hvilken tid på året det er målt. Målingene i Finnmark er kun basert på to-tre observasjoner (juni-oktober 1988). Den fjerde observasjonen som var tenkt utført i april-89 ble avlyst på grunn av snøforholdene.
Fra aeromagnetiske og gravimetriske kart er det tydelig at bergartsstrukturene på land i Finnmark fortsetter inn under de sedimentære bassengene i Barentshavet. Petrofysiske data er av største betydning for å tolke denne geologien fra aeromagnetiske og gravimetriske data. Denne rapporten presenterer petrofysiske data (tetthet, susceptibilitet og Q-verdier) for 6014 bergartsprøver fra Finnmark. Prøvene er koordinatfestet og kodet med hensyn på litologi og stratigrafi.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Lebesby kommune vurdert. Utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning er mulig flere steder i kommunen. Et borhull i Kjøllefjord eller Dyfjord vil trolig gi mer enn 30 l/min., mens boringer i Lebesby, Kunes eller Landersfjord sjelden vil gi mer enn 10 l/min. En prøveboring ved Friarfjorden ga vannmengder omkring 20 l/min.
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske- og VLF-målinger utført i juli 1988 ved Biggejavri, Finnmark. Målingene var ment som et hjelpemiddel for kartleggingen av geologien i forbindelse med en Sc-Ree-forekomst i området. For å undersøke om mineralet daviditt gir IP-effekt er det utført målinger på prøver i laboratorium. De magnetiske målingene har påvist flere nord-syd-gående magnetiske bånd. VLF-målingene indikerer en bergartsgrense på enkelte profiler.

Pages