42 results
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Berlevåg kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser og fjell til større kommunal vannforsyning.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Hydrogeologisk kartlegging er utført i Nesseby kommune. Det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser; Sirdagåppi, Nyborg og Nesseby. Muligheter for utnyttelse av grunnvann fra fjellbønner som vann- forsyning kan generelt karakteriseres som middels (500-2000 l/time pr. bor- hull).
Prøver av morenens C-horisont fra 285 lokaliteter i stikningsnett i Riednjavarri er analysert for syreløselig mengde av 27 grunnstoffer, deriblant Ba og Cu. Resultatene er fremstilt på kart i M 1:50 000 i A4-format. Indika- sjoner på ledere fra tidligere VLF-undersøkelser i området reflekteres ikke i moreneprøvens metallinnhold.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Tana kommune. Det synes som om det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i kommunen; Tana bru, Skipagurra, Polmak, Austertana og Hårbma. Mulighetene for grunnvann i fjell til større kommunale vannforsyninger i Tanadalen er dårlig (mindre enn 500 1/time pr. borhull). Imidlertid kan mulighetene for grunnvann i fjell karakteriseres som middels til god i nordre deler av kommunen.
I rapporten presenteres 23 frekvensfordelingsdiagrammer for in-situ målt magnetisk susceptibilitet med en diskusjon av måleresultatene. Videre fram- legges 14 modellberegnede magnetiske profiler, geologiske tolkninger til disse, samt en detaljert tolkning av magnetiske strukturer og elektro- magnetiske ledere (kart nr.3).
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kart- legging i Midt Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarks- programmets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kart- leggingsmetodikk for grunnvann. Det er muligheter for uttak av grunnvann både i fjell og løsmasser i Midt Finnmark. Det er hittil ikke påvist muligheter for større uttak av grunnvann fra løsmasser i tilknytning til de største vassdragene.
Totalt er det registrert 59 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente sand- og grusressursene er beregnet til 180 mill. kubm. I tillegg er det registrert ett uttak av dolomitt. Kvaliteten på grusressursene med hensyn på bergarts- og mineralinnholdet er generelt bra. Det er imidlertid et par unntak fra denne regelen. I et område på Porsangerfjordens nordvest-side og et mindre område i hoveddalen sør for Lakselv ble det påvist et skifer- og glimmerinnhold på bortimot 20%.
Svovelisotop analyser er gjort på prøver av barytt i bergartsprøver og vaskepanneprøver. Sammenfallende S-isotop verdier viser at barytt i bekke- sedimentene er erosjonsprodukter av påviste baryttmineraliseringer i fast fjell. Barytt på Varangerhaløya er antatt å være utfelt diagenetisk etter blanding av to vannholdige løsninger med svovel fra havvann og barium fra grunnvann. S-isotop verdiene i barytt og svovelkis og Sr-isotop forhold i barytt er med på å bekrefte denne dannelsesmodellen.
Det ble målt 3 refraksjonsseismiske profiler på tilsammen 350 m over en kvartsforekomst i Svanvik, Pasvik. Hensikten med undersøkelsene var å finne tykkelsen av løsmassene i de områder hvor kvartsen er overdekket. Resultatene viser at løsmassene består av 2 lag med en total tykkelse som varierer fra 4 m til 11 m.
Som et ledd i NGUs regionale kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke ble det målt refraksjonsseismikk på følgende utvalgte steder: Nyborg ved Varangerbotn (35W 5605 77872), Austertana (35W 5588 78146) og Båtsfjord (35W 5991 78362). Samtidig ble et sprekkesystem ved Barnes (35W 5663 77764) sør for Varangerbotn undersøkt med VLF. Målingene viser interessante resultater ved Austertana, Båtsfjord og Barsnes, og boringer anbefales. Området ved Nyborg synes lite interessant p.g.a.
Rapporten gir en oversikt over aktivitetene i Finnmark i 1987, og videre planer for 1988-89.
Det er utført hydrogeologisk kartlegging i Vardø kommune. Det er relativt få muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser for kommunal vannforsyning. Det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning til Smellror, Ytre Kiberg og Indre Kiberg.
Prøver av morenemateriale fra 160 lokaliteter i stikningsnett nord av Riednajajavri er analysert for innhold av gull i fraksjonen <0.18 mm. Resultatene er framstilt påkart i M 1:20 000 og tolket sammen med VLF- målinger. (Nivået på gullanomaliene er 14-50 ppb). De fleste høye gulltall er knyttet til VLG-anomalier. Resultatene bør følges opp.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune har NGU utarbeidet et ressursregnskap for Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1987 i nært samarbeid med kommunene. Viktige leverandører og brukere ble enten oppsøkt direkte eller intervjuet over telefon. I de tre Varangerkommunene ble det tatt ut og levert sand og grus fra ialt 10 ulike uttak. Derimot ble det bare registrert ett enkelt pukkverk. Totalt ble det tatt ut og levert omlag 175 000 kubm.
Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i øvre delen av Trollfjorddalen. Undersøkelsen var en del av prosjektet Baryttleting i Finnmark og hensikten med målingene var å påvise eventuelle forkastninger innenfor det undersøkte området. VLF-målingene har påvist en mulig sørlig fortsettelse av den baryttførende forkastningen inn mot Trollfjord-Komagelvforkastningen.
Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner.
Avsetningen ved Lakselvas munning i Kviby, Alta kommune, er undersøkt med tanke på grunnvann som vannforsyning til landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. En rørbrønn forventer å gi 2000 l/min, og kapasiteten kan trolig økes ved å bruke flere brønner. Vannprøvene indikerer brakkvann ned til 12-14 m, og dypere er vannet salt. En prøvebrønn anbefales boret, fordi dette vil kunne gi mer utfyllende opplysninger om kapasitet og kvalitet.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Vadsø kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser ved Vestre Jacobselv Det er trolig gode muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til større kommunale vannforsyninger øst for Vadsø (mer enn 2000 1/time pr. borhull).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune har NGU utarbeidet et ressurs- regnskap for Alta kommune. Alta kommune ble i denne sammenheng høyt prioritert først og fremst fordi dette er en tett befolket kommune som er kjent for å ha store ressurser. Ressursregnskapet er en nøye planlagt og vel tilrettelagt oppfølging og videreføring av Grusregisteret. Det gir oversikt over uttak og bruk av sand, grus og pukk.
Etter henvendelse fra Nesseby kommune har NGU utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i kommune. Det ble lagt spesiell vekt på å undersøke forekomstenes kvalitet med tanke på betongformål. De største og beste sand- og grusforekomstene ligger på sørsida av Varangerfjorden. Forekomstene i Gandvik, Ræppen, Nyelv og Karlebotten inneholder vel 110 mill m3 sand og grus av god kvalitet.
Etter henvendelse fra Båtsfjord kommune har NGU utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Båtsfjord kommune. Det ble lagt særlig vekt på å undersøke forkomstenes kvalitet med tanke på betongformål. Forekomsten ved Hamneselva peker seg ut: Den har en gunstig beliggehet i for- hold til forsyningsområdet og den har et stort volum. Ressursene er totalt vurdert til omlag 330 000 m3 sand og grus.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages