34 results
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kartlegging i Øst-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarksprogrammets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggingsmetodikk for grunnvann. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak både i fjell og løsmasser i Øst-Finmark. Det er muligheter for grunnvann i løsmasser flere steder langs Tana og Pasvikvassdragene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann i fjell som vannforsyning til tettstedene Kåfjord, Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll i Alta kommune. Prøvepumping av fjellbrønn i Kåfjord anbefales, samt sprengning av et annet borhull samme sted. I tillegg er borlokaliteter blitt valgt ut for tettstedene Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll. Store og Lille Lerresfjord, samt Kviby ble befart.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Forekomstens navn og koordinater: 1)Veiskjæring: 123/033 2)Dateringslokalitet: 090/020 Rapporten er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler en ca. 35 m lang veiskjæring beliggende langs riksvei 92, 5,5 km NØ for Jergul. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergartene i veiskjæringen, resultater av kjemiske analyser og tilhørende CIPW-normberegninger. Del 2 omhandler en dateringslokalitet beliggende ca. 1,5 km NØ for Jergulgrenda.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmarksvidda i målestokk 1:250 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og et er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse og P.N. Chroston. Anomaliverdiene er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980. NGU er i gang med å søke måletettheten, og kartet vil bli oppdatert etter hvert som materialet øker. Kartet kan bestilles ved NGU.
Strukturgeologiske undersøgelser blev i juli 1987 foretaget i "Syddalen", en sidedal til Trollfjorddalen, Varangerhalvøen, Øst-Finnmark. Dette skete for at fastslå hvorledes en nord-sydgående barytmineralisert forkastningszone havde relationer til områdets generelle deformationsmønster. Resultatene viser at der er tale om en dextral strike slip forkastning af sencaledonsk eller yngre alder.
Etter henvendelse fra Vadsø kommune har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av viktige sand- og grusforekomster i kommunen. For å bedre det gamle datagrunnlaget er det foretatt nye sonderboringer (Borros). Bare i enkelte tilfeller er det tatt nye prøver og beskrevet nye profil. I Lilleelv er det påvist 93 000 m3 sand og grus som egner seg best til vegformål. I Kiby er det påvist en strandvoll som dekker kommunens behov for fyllmasse i dette området.
Datagrunnlaget for tolkningen har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse 2) Petrofysikk: 2600 in situ susceptibilitetsmålinger, 370 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens. 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger. 4) Gravimetriske bakkemålinger.
I forbindelse med et studi av løsmassene i tilknytning til den alluviale gullforekomsten i Sargejok ble det antatt at Sargejokgullets fastfjellskilde var lokalisert på den vestlige åssiden av Aibmecærro. Finnmarksprogrammet ønsket å undersøke dette området i detalj med geofysiske bakkemålinger. Hensikten med disse målingene var å klarlegge om det forelå geologiske strukturer (intrusiver, forkastninger etc.) som kunne passe inn i en tenkt malmmodell.
Det er målt tre profiler med NGUs TFEM-instrument nord for Bidjovagge. Tidligere er det utført tilsvarende målinger med Geoics EM-37, og sammenligning med disse viser meget gode resultater. En sammenligning med NGUs turammålinger fra 1965 viser uoverensstemmelser i lokaliseringen av ledere, og dette skyldes sannsynligvis overlappende anomalier ved turammålingene. TFEM-målingene har sin styrke i at en kan skille forskjellige ledere bedre, og at en får et klarere bilde av ledningsevne.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
En hydrotermal kvartsgang ved Svanvik i Pasvik er undersøkt med prøvetaking, graveprofiler gjennom moreneoverdekket og kjerneboringer. Kvartsen har en mektighet på ca. 20 m, og en lengde på minst 115 m ble konstatert ved graving og boring. Kroppen er plateformet i en rettlinjet sprekk i den omgivende granittiske gneisen, og en dybde på minst 50 m er indikert. Minst 250 000 t er da påvist, men ytterligere graving og boring er påkrevet for å finne forekomstens totale utbredelse.
Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet.
Geologisk og geokjemisk feltmateriale innsamlet i Trollfjorddalen i 1986 er undersøkt. Arbeidet har bestått av mineralogiske undersøkelser, kjemiske analyser og S-isotop analyser. Små mengder barytt er påvist som matriks i breksjer og på årer og i sement i lavmetamorfe sen-prekambriske sandsteiner. Mest ineressant er baryttminerali- seringene i breksjer. De opptrer langs en forkastning som er tilknyttet Trollfjord-Komagelv-forkastningssonen.