65 results
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
En oversikt over feltarbeidet og resultatene av disse for baryttundersøkelsene i Finnmark i 1985 er presentert. Rekognoserende undersøkelser er gjort i kaledonske dekker som tidligere ikke er geokjemisk prøvetatt. Oppfølgende undersøkelser er utført ved tidligere registrerte baryttfunn; Trollfjorddalen, Nesseby og Nøklan, ved kjente bly ± sink mineraliseringer; Raudfjell og Geitvann, og ved forhøyde geokjemiske bariumverdier i Barentshavregionen. Totalt antall arbeidsuker er 11 1/2.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker.
Muligheter for å skaffe grunnvannsforsyning til Smellror og Komagvær i Vardø er undersøkt. For Smellror anbefales utnyttelse av kilder eller boring i fjell - hvis ikke tilknytting til Vardøs vannforsyning blir aktuelt. For Komagvær foreslås boringer i fjell ettersom det ikke er grunnvannsreserver i sand og grus langs Komagelva. Forekomstens navn og koordinater: Komagvær 406 7795 og 425 7811.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune har NGU, Finnmarksprogrammet foretatt detaljerte sand- og grusundersøkelser i 3 forekomster og enkle undersøkelser i 5 andre forekomster nær Kautokeino tettsted med tanke på uttak til veg- og betongformål. Hele strekningen fra Kautokeino til Masi langs Rv. 93 er befart og 2 forekomster i Masiområdet er supplerende undersøkt med tanke på sand- og grusuttak.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Geokjemisk prøvetaking av morene i Finnmark fylke viser høye Au-verdier nord for Karasjok. Disse prøvene er blitt reanalysert ved NGU og viser et lavt Au-innhold. Til tross for dette, anbefales det en tettere prøvetaking av grunne jordprøver i området.
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
I løpet av feltsesongen 1985 ble det samlet inn bekkesedimenter fra Varangerhalvøya, som et ledd i prosjektet "Ba-prospektering i Finnmark". Rapport beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982 - 91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Sør-Varanger kommune er det registrert 174 sand- og grusforekomster hvorav 114 forekomster er anslått til å inneholde nesten 400 mill m3 sand og grus. En sentral forekomst som alene inneholder omlag 60 mill m3 sand og grus er båndlagt for videre bruk.
På forespørsel fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeolog Sigmund Johnsen, har NGU vurdert alternative "bruddområder" ved Børselv, for produksjon av grovknust dolomitt til bruk som kalkingsmiddel i jord- og hagebruket i Finnmark. Bruddområdet som blir anbefalt av NGU ligger ved sjøen i området Hestnes-Børselvnes ca. 6 km fra Børselv og ca 50 km fra Lakselv. Dolomitten, som antas å være av prekambrisk alder, er overveiende blek blågrå av farge og finkornet til tett.
I løpet av feltsesongen 1985 ble den regionale geokjemiske kartleggingen av Finnmark fullført (Nordkalott-modell). Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble utført og gir en oversikt over kostnadene.
Lithostratigraphy and correlation of the Archean and Early Proterozoic rocks of Finnmarksvidda and Sørvaranger district.Anna Siedlecka, Edvard Iversen, Allan KrillPage(s): 7-36
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett syd for Jiesjavri i grenseområdet mellom Karasjok og Kautokeino kommuner - det andre i nordenden av Anarjokka nasjonalpark, Kara- sjok kommune. Områdene dekker henholdsvis ca. 325 km2 og ca. 725 km2, og det ble tilsammen fløyet ca. 4 200 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 60 m og 250 m. Det ble utført elektromagnetiske målinger, magnetiske målinger og radiometriske målinger.
En dannelsesmodell for baryttforekomster er presentert. Med utgangspunkt i denne, vurderes mulighetene for baryttforekomster i senprekambriske til kambriske sedimentære bergarter i Finnmark. De mest lovende prospekteringsobjekter for barytt antas i dag å være i Trollfjorddalen på Varangerhalvøya og i de ytre kyststrøkene i Vest-Finnmark. Undersøkelser bør også foretas omkring bly-sinkforekomster.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Rapporten omtaler en studiereise til "Centre de Teledetection et d'Analyse des Milieux Naturels", CTAMN, i Frankrike og det arbeidet som ble utført der i løpet av fire uker høsten 1983, samt oppfølgende arbeider ved NGU vinteren 1984. Reisen var organisert og finansiert av NTNF og var et resultat av et fransk-norsk samarbeid innen satelittfjernmåling.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført med tanke på å finne mektigheten av eventuelle nyttbare grusforekomster.
Etter anmodning fra Finnfjord Smelteverk A/S er kvartsittforekomsten ved Neverfjord undersøkt. Detaljkartlegging på et nykonstruert 1:1000 kart er utført, og en del overflateprøver er tatt.
25 bekkemoseprøver fra kartblad Rastigai'sa er analysert på Sn og W. Ingen av de analyserte prøvene viste Sn-verdier høyere enn 10 ppm, mens fire bekkemoseprøver tatt i sørlige deler av feltet inneholder målbare mengder W (max 18 ppm W).
Rapporten presenterer ett gravmetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmarksvidda i målestokk 1:250 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse og P. N. Chroston. Anomaliverdiene er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980. NGU er i gang med å øke måletettheten, og kartet vil bli oppdatert etter hvert som materialet øker.
Kobberforekomsten på øya Daktegilva i Porsanger og muligheten for kobberforekomster i Porsangerdolomitten er vurdert. På Daktegilva finnes kobberkis og svovelkis sammen med kvarts på sprekker i dolomitt. Mineraliseringene er små. Kobbermineraliseringene er sen- til postdiagnetiske, og dannet på et tidspunkt hvor dolomittens permeabilitet/ porøsitet var lav. Kilden til metallene antaes å være underliggende røde skifre som har begrenset volum.
En geologisk oppfølging av forhøyde bariumverdier i bekkesedimenter i Tanafjord- Varangerfjord-regionen er foretatt. Barium-innholdet er målt i 126 lokaliteter med bærbar XRF-analysator. Barytt er funnet i små mengder i sandsteiner i ulike deler av stratigrafien. Barytt opptrer i kvarts- og karbonat-kvartsårer, i sement og i inneslutninger i klastiske korn.
Biggejavriforekomsten i Kautokeino består av radioaktiv albittfels som ligger i basiske vulkanske bergarter i Kautokeino grønnsteinbelte. 6 prøver av radioaktiv albillfels er undersøkt med mikrosonde på IKU i Trondheim. Denne bergarten består av albitt (> 90 %), daviditt, kalkspat, muskovitt, kromitt, rutil og mindre mengder av calkinsitt, monasitt, orthitt, coffinitt, uranophan, branneritt, thortveititt og forskjellige sulfidmineraler.
Frimalingsegenskapene til kvarts og muskovitt fra skiferavgang i Alta er undersøkt ved kornanalyser. Resultatet viser at kvarts ikke lar seg frimale innenfor akseptable kornstørrelser, mens muskovitt frimales 92 % ved + 150M. Basert på brosjyremateriale er noen betraktninger over vannjetbryting nevnt. Disse virker imidlertid så positive at prøvebryting/demonstrasjon i skiferfeltene bør vurderes.
Regional geokjemisk kartlegging av Finnmark fylke ble utført med en prøvetetthet på 3 prøver pr. 100 km2. Kartleggingen avdekket en hittil ukjent Ba-provins i sørvestre del av Varangerhalvøya. Ba-anomalien ble fulgt opp ved en tettere prøvetaking av bekkesedimenter i området.
Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er blitt analysert på nytt ved hjelp av ICP. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen og skyldes trolig mineralet barytt.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er reanalysert på totalt barium. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen.
Grusutvalget i Finnmark Idrettskrets ønsket en liste over aktuelle forekomster for uttak av grus til toppdekke på baneanlegg rundt om i Finnmark fylke. Det er her gjort vurdering av hvilke type masser som egner seg til et slikt formål, fortrinnsvis maskingrus/knust fjell. Det er til slutt listet opp 15 aktuelle uttakssteder rundt om i fylket for uttak av slike masser.
Som et ledd i Finnmarksprogrammet er utarbeidet ei liste over alle kjente forekomster/registreringer av industrimineraler og bygningsstein i Finnmark fylke. Basert på eksisterende rapport- og kartmateriale ved NGU, samt noe materiale fra industrien, er det for hver forekomst gitt et sammendrag som angir kvalitet og potensiale (i den grad dette er kjent). Tilslutt er de enkelte forekomsttypers potensiale innen fylket kommentert. EDB-plottekart for forekomstene er vedlagt.
I Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking over ca. 2/3 av Finnmark og påvist en bariumprovins i Tana-Varangerområdet. På grunnlag av dette ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Statoil og NGU for 1) å fullføre den regionale geokjemiske prøvetaking i Finnmark og 2) å følge opp geokjemiske anomalier. Rapporten gir en oversikt over dannelsesmodellen for barytt-forekomster. Disse indikerer at mulighetene for funn er tilstede i Finnmark, bl.a.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusavsetninger i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-1991) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Alta kommune er det registrert 213 sand- og grusforekomster hvorav 130 sentrale forekomster er anslått å inneholde 700 mil. m3 sand og grus. Alta kommune har store reserver sand og grus. Analyser av prøver fra 44 forekomster viser sand- og grusmateriale med gode kvliteter.
Bekkesedimenter fra Trollfjord-Kongsfjordområdet har høye Ba-verdier i grovfraksjonens tungmineralfraksjon. Prøvene er undersøkt mineralogisk ved hjelp av bl.a. røntgendiffraksjon, binokular og mikrosonde. Resultater fra disse undersøkelsene viser at bekkesedimentene fra Trollfjorddalen inneholder mineralet barytt.
Som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Finnmarksvidda er det reanalysert prøver innsamlet i 1970 (oppdrag 968). For å redusere prøveantallet 3861) er prøver fra samme dreneringssystem slått sammen til en analyseprøve. Prøvene er analysert med plasmaspektrometer på 29 element hvorav 24 er framstilt i symbolkart (M ca. 1:250 000). Prøvestedene, ialt 804, ble markert på kart 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet.

Pages