41 results
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvetettheten er 1 prøve pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til <0.18 mm og analysert på HNO3-løselig: Fe, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cr, Ba, P, Ag, Ce og La.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett vest for Masi tettsted, Kautokeino kommune, og det andre ved Jiesjavrre i Kautokeino og Karasjok kommuner. Områdene dekker henholdsvis 320 km2 og 490 km2 og er i denne rapporten kalt Carajavrre og Jiesjavrre. Det er fløyet ca. 3 250 km profil og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Skiferfeltene ved Kalvenes er etter befaring vurdert som ikke økonomisk drivbare p.g.a. liten sonemektighet og delvis tett oppsprekking.
Det er tatt ut 3 nye borplasser i gneisbergarter for å øke grunnvannsforsyningen til Kårhamn på Seiland.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960-61. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i målestokk 1:50 000.
Neverfjord kvartsittforekomst i Kvalsund kommune, Finnmark, ble befart i forbindelse med etablering av et prøvebrudd i forekomsten. En kort geologisk kartlegging viste en svært komplisert sammenfolding mellom kvartsitt og dolomitt. Før arbeidet med prøvebruddet fortsetter, anbefales det at det blir utført detaljert geologisk kartlegging og supplerende overflateprøvetaking.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Nord- Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN systemet, tyngdeformel 1980.
Sedimentology of the Upper Proterozoic glacial record, Vestertana Group, Finnmark, North Norway.Marc B. EdwardsPage(s): 1-76
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960, -61, -63. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i måle- tokk 1:50 000.
Rapporten inneholder 17 utvidete sammendrag av innlegg holdt på møtet om Finnmarks geologi, NGU 16. mars 1984. Innleggene omhandler berggrunsgeologi på Finnmarksvidda og i vinduene, aldersdateringer, malmundersøkelser, geofysikk, kvartærgeologi, sand- og grusundersøkelser og geokjemi.
I et tverrfaglig samarbeide innen NGUs Finnmarksprogram har vi gjort et forsøk på å finne gullførende lag i løsavsetninger omlag 50 km SV for Karasjok. Arbeidet ble gjennomført av 5 mann i 1 feltuke. Rapporten omhandler en beskrivelse av de stratigrafiske enheter som ligger i et massetak fra 30-åra ved samløpet til store og lille Sargejåkka. Gullvaskingen i feltet gjorde vi ved hjelp av en automatisk vaskeanordning ("gullhund").
Som et ledd i gullundersøkelsen innen Finnmarksprogrammet er det tatt fastfjellsprøver av kvartsitter, konglomerater, kvartsganger og felser for framstilling av tungmineralkonsentrat. Dette ville foruten å gi en representativ prøvetaking av lokaliteten, også informere om hvordan gullet eventuelt opptrer, og om andre tungmineraler i bergarten.
Etter henvendelser fra Vadsø Ferdigbetong, Finnmark Jordsalgskontor og fylkesgeologen i Finnmark har NGU gjennom sitt Finnmarksprogram foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv og Tomaselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand og grus til betongproduksjon. Undersøkelsene består i sonderboringer på begge steder og prøvehentende boringer i Storbakken. I tillegg er det tatt prøver i massetaket ved Tomaselv.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase0) og samarbeidsavtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 prøvetatt udekkede områder samt startet sammenslåing, reanalysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1958- 1960 slik at prøvetettheten ble 1 prøve pr. 500 m langs bekkene. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
Lower Ordovician graptolites from Gausdal, central Southern Norway: a reassessment of the fauna.S.
Rapporten presenterer to gravimetriske Bougueranomalikart i farger framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter. Det ene dekker Finnmark og deler av Troms målestokk 1:1 mill. Det andre dekker Finnmarksvidda, målestokk 1:250 000.
Formålet med undersøkelsen var å oppklare genesen av de forskjellige typer mineraliseringer på Altaneset. Innenfor Altanesområdet er mineraliseringer og gabbro intrusiver, der danner sidebjergart til et flertal af mineraliseringerne, blevet undersøgt. Mineraliseringerne forekommer overvejende i mindre centimeter- til meterstore calcit og/eller kvartsudfyldte sprækker, som er mineraliseret med Cu/Fe-sulfider og Fe-oxider. Den største mineraliserede sprække har et udgående på 40 X 20 meter.
Rapporten omfatter vannforsyning til boligfelt på Stokkstadbakken i Mattisdalen. Det er anbefalt grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i området. Forekomstnavn og -koordinater: Stokkstadbakken 775 567
Ved Finnmarksprogrammets undersøkelser syd for Karasjok ble det funnet et felt med tegn på naturlig forgiftning av jordsmonnet. Feltet er T-formet, ca. 25 m langt i begge retninger og ca. 1-3 m bredt, uten vegetasjon og med et tynt humuslag (< 1 cm). I overkant av feltet er det blotning med rust/jernhattutvikling. Bergartsprøver tatt ved røsking viser en sulfidmineralisering av magnetkis (ca. 5-10 %) og litt kobberkis (< 0,1 % Cu).
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til <0.18 mm og analysert på HNO3-løselig: Fe, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cr, Ba, P, Ag, Ce og La.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960/1963. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i målestokk 1:50 000.
Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.
Ved Finnmarksprogrammets undersøkelser av ultramafiske bergarter i Komagfjordvinduet (prekambrium) er det funnet en forekomst av naturlig tungmetallforgiftning. Feltet, som er ca. 15 m langt og 0,7 - 1,0 m bredt, er praktisk talt uten vegetasjon, blokkrikt og med et tynt humuslag (< 1 cm). I overkanten av feltet er det blotning av kobbermineralisert gabbro. Analyseresultatene viser opptil ca. 1 % Cu i humusholdige jordprøver.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i Indre Troms/Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført sesongene 1973-1974 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 1 prøve pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den kompletterende prøvetakingen utført i sesongen 1980, dvs. 1 prøve pr.

Pages