21 results
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet.
Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva).
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted mellom finskegrensen og USB's område fra 1981. Området ligger i Karasjok kommune, Finnmark fylke og er i denne rapporten kalt Karasjok 82. Området omfatter også en stripe nord for Karasjok tettsted mellom Folldal Verks område fra 1981 og A/S Sydvarangers område nord for Karasjok tettsted som tidligere er målt fra helikopter. Det ble fløyet ca.
A regional gravimetric survey has revealed a strong anomaly south of Kauto- keino. Later detailed measurements shows that the anomaly consists of N-S and E-W trending limbs. The anomaly coincides with a vulcano-sedimentary sequence, largely greenstone. The residual gravimetric anomaly has a maximum of 25 mgal. The greenstone consist of metadiabase, metabasalt, tuffite and highly conductive graphite schists.
Rapporten inneholder resultater fra Turam-målinger over et ca. 3 km2 stort området ved Gal'lujav're nord for Karasjok i Finnmark. De ledere som ble påvist har alle lav ledningsevne og begrenset strøkutstrekning. Den Turam-anomali som ble undersøkt ved boring viste seg å skyldes mineralisering uten økonomisk interesse og målingene gir ikke grunnlag for å anbefale boring for å undersøke noen av de andre anomaliårsakene.
Et område på ca. 1 km2 beliggende Kvalfjorden NØ for Hammerfest er undersøkt m.h.p. grunnvannsmuligheter i fjell. Det er tatt ut 5 aktuelle borpunkter. Tre av disse foreslås som prøveboringer. Nedbørsområdet er lite og nydannelsen av grunnvann begrenset. Mulighetene for et ønsket uttak på 10-12 m3/t synes ikke gode.
Relieffet er forholdsvis markert innen kartblad 2033 I og noe mindre markert innen kartblad 2033 II. De høyeste og laveste punktene innen disse områdene er hhv. 643 og 525 m.o.h. samt 130 og 140 m.o.h. Området er dominert av et sammenhengende morenedekke. Store breelvavsetninger dominert av sand ligger langs hoveddalene, Karasjåkkas dal og Anarjåkkas dal. Yngste isbevegelse tolket ut fra drumlinoide former og flutings har gått mot NØ over kartblad 2033 I.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i løsavsetningene langs Tanaelva mellom Tana bru og Hårbma. Gode muligheter for uttak ved rørbrønn er ved Tana bru og i randdannelsen ved Skipagurra.
Rapporten omhandler en forurensningsmessig vurdering av området, som ble anbefalt utbygd for grunnvannsforsyning, etter undersøkelser sommeren 1980.
Undersøkelsen tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F), har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1) Landsat-1 data og 2)digitaliserte, multispektrale flybilder. Oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter utført over et område rundt Masi tettsted i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Området er i denne rapporten kalt MASI 82 og dekker ca. 1325 km2. Det er tidligere utført magnetiske- og EM.målinger fra fly over området, og den sentrale delen er også dekket med magnetiske- og Em-målinger fra helikopter (1974). Det ble fløyet tilsammen ca. 5250 km profil. Flyhøyde og profilav- tand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
Det er utført geokjemisk bekkesedimentprøvetaking på kartbladene 19342, 20332 og 3 samt 20324, i tidsrommet 29.6 -10.8.82. Analyser fra undersøkelsen viser ingen anomali-områder på kartblad 19342 Iesjav'ri. I det sørlige området, Anarjåkkaområdet, (20332 - 3 og 20322) framkommer tre områder hvor Ag- verdiene skiller seg vesentlig ut over bakgrunnsnivå.
Undersøkelsene tar sikte på å finne om de forgiftningsfeltene som tidligere er kartlagt på bakken (NGU-rapport 1570 F) har en særegen lysrefleksjon slik at de kan påvises med fjernanalyse. Det er brukt 2 sett data: 1)Landsat-1 data og 2) digitaliserte, multispektrale flybilder, oppløselighet på bakken i m2 er henholdsvis 60 x 80 og 2 x 2. Resultatene tyder på at Landsatdataene har for dårlig oppløslighet til at forgiftningsfeltene med sikkerhet lar seg skille ut.