20 results
Regionale undersøkelser Kartbladene Mållejus 1833 IV, Raisjavri 1833 III og Kautokeino 1833 II er kartlagt i M 1:50 000. Et mindre område ved Souvrarappat er kartlagt i M 1:10 000. Stratigrafiske arbeider er utført i området mellom Kautokeino og Karasjok. Lokale undersøkelser I Suovrarappat området er morenematerialet transportert fra S mot N. Flere isbevegelser kan ha transportert materialet i sektoren 390 - 20 grader.
Det er utført en orienterende innsamling av sedimenter, moser og vann fra bekker som renner ut i Karasjåkka og Bavtajåkka på kartbladene Iesjåkka 20334 og Bæivassgjeddi 20333. Bekkesedimentene ble analysert på salpetersyreløselige Al,Fe,Mg,Ca,K,Mn,P,Cu, Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cr,Ba,Sr,Zr,Li,Sc,Ce, og La; bekkevann på pH, konduktivitet Ca++, Mg++,Na+,Fe++,So4--,Cl-,F-,PO4--- og NO3. Cu er anriket i sedimenter fra Noaidatjåkka.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Rapporten gir oversikt over de hittil utførte geologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser i Finnmark, med særlig vekt lagt på Finnmarksvidda. Med utgangspunkt i denne sammenstilling vurderer man behov for videre undersøkelser. Det er to hovedformål som er avgjørende i planlegging av disse undersøkelsene: 1. Berggrunnskartlegging og fortrinnsvis produksjon av berggrunnsgeologiske kart og 2. malmprospektering, særlig etter edle og legeringsmetaller.
Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Øst-Finnmark med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 414 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekke- vann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Fra lokalitetene i Sør-Varanger er det i tillegg innsamlet bleikjord. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.
Etter henvendelse fra Alta kommune har NGU fortsatt detaljkartleggingen av lokaliserte sand- og grusavsetninger ved Kåfjorden, Transfardalen Tverrelvdalen i kommunen. En sonderboring med Borros borrigg ned til 40 m. er utført på Jordfallet. Mektighet og kvalitet er vurdert.
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted, Finnmark fylke. Området grenser i syd mot det området som i 1980 ble målt for USB. (Rapport nr. 1800/38C). Det ble utført magentiske-, elektromagnetiske, - VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 600 km2, og det ble fløyet ca. 2400 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
Regionale undersøkelser Foreløpige utgaver av de kvartærgeologiske kartene Carajavri, Kautokeino, Raisjavri og Mållejus i M 1: 50.000 ligger vedlagt. De stratigrafiske undersøkelser i Kautokeino-området viser en øvre morene- pakke (morene B,C,D) som innledes av en isbevegelse mot ca. 70g som via 40-50g dreier til 20g (morene D). Morene C avsettes av en isbevegelse mot ca. 380g. Den yngste morenen (B) avsettes mot ca. 0-10g.
Etter henvendelse fra Berlevåg kommune har NGU foretatt kartlegging av løsmasser rundt Berlevåg tettsted. Løsmassenes kvalitet og mengde er vurdert. Det er tatt prøver av sand og grus fra tre områder med tanke på betong- og vegformål. Det er mulig å bruke sand fra et område som betong- tilslag. Derimot er det vanskelig å finne materialer som kan brukes til vegformål.
Somrene 1979 og 1980 ble det utført geokjemisk jordprøvetaking i et ca. 3 km2 stort område ved Geitvann blysjerp. Undersøkelsen førte til sterke kobber-bly- sink-anomalier ved alle de kjente skjerpene i området, men det framkom ikke indikajsoner på ukjente mineraliseringer.
Etter en orientering om hovedpunkter i Finnmarks kvartærgeologi, er det gitt en oversikt over NGUs aktiviteter i kvartærdelen under Finnmarksprosjektets fase O. På bakgrunn av påbegynte arbeidsoppgaver, samt status for Finnmarks kvartærgeologiske kartlegging, er det gitt en oversikt over problemstillinger som foreslåes bearbeidet i det kommende 10-årige Finnmarksprogrammet.
Beskrivelsen finnes på kartet.