16 results
Brev: 2770/71G Alternative lokaliteter for søppeltømmeplasser for Alta er vurdert: Badomella, Alta bro-Øyraområdet, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvik, Nedre og Øvre Lampemyra, Skillenes, Stengelsmoen, Sokelvmo. Badomella bør snarest nedlegges og uskadeliggjøres. N og Ø Lampemyra er uegnet pga. grunnforholdene, Unesbukta, Skajaluft, Kvænvika av miljøhensyn.Stengelsmoen, Skillemo og Sokelvmo har alle trolig brukbare grunnforhold, de to førstnevnte er brukbare alternativer, sistnevnte noe mer tvilsom.
Brev: 3723/71G Fiskebruk har behov for opp til 500-600 l/min. i perioder. 10 familier har behov for omlag 500 l/t. Vannforsyning til boligene anbefales løst ved boring i fjell, som her er en kalkholdig kvartsitt overlagret av klorittskifer. Kvartsitten er gunstig utviklet og gir godt håp om tilstrekkelig vann. Borested ble anvist. Alternativ vann vil trolig kunne fås via innfangingsgrøfter for vann på veg ut mot sjøen. Nærmere anvisninger er angitt.
Brev: 3749/71G Vurdering av misslykket boring (skrått 75o,N380) munner ut i 4 alternativer for videre arbeid. 1: videre boring i eksisterende hull 2: nytt hull parallelt med eksisterende i nærheten av dette 3: nytt borehull fra samme sted, loddrett 4: nytt hull lenger vekk i skråningen. Alternativ 4 prioriteres først, så nr,3, men alle alternativer har fordeler og ulemper fra teoretisk synspunkt. Et hovedproblem er at det er smått med relevant erfaringsmateriale.
Det ble i 1960 foretatt geologiske undersøkelser over Agjet-agglomeratet (GM Rapport nr. 276 C), som i syd er kobberkisbærende. Det ble samtidig foretatt magnetiske målinger, da agglomeratet viste markerte magnetiske anomalier. I 1961 ble disse undersøkelser ført videre nordover til Soattefielbma - Goaskenjavrre (GM Rapport nr. 314 B). Samme år ble det foretatt magnetiske målinger i et område nordover fra Stuovrajavrrets sydende (GM Rapport nr. 305 A).
Rapporten omhandler en kjemisk/mineralogisk undersøkelse av moreneprøver fra Finnmark. Undersøkelsen er både en metodeundersøkelse og et malmletings- prosjekt. Av resultatene nevnes: Kismineralene i finfraksjon i morener er vitret bort, men tungelementene er i stor utstrekning absorbert i lettløselig form på andre mineraler. Det ble funnet anomaliområder på kobber, nikkel og tinn. Videre er det funnet høye enkeltstående gehalter på arsen, wolfram og sølv.
Rapporten presenterer resultatene av en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i 1970 av fjellranden mellom Altaelven og Lakselven, som dekker Dividal- gruppens utgående og tilgrensede striper av grunnfjellet og kaledonidene. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Cu og Ni. Flere anomaligrupperinger fremkommer langs grensen mellom Dividalsgruppen og grunnfjellet, med noenlunde sammen- fallende resultater for alle fire elementer. Dessuten viser mange av prøvene fra Lakselvdalen anomale verdier for Cu.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
I Gæssemaras, nord for Cabardasjokka ved Soattefielbma, er det tidligere utført Turam- og SP.målinger (NGU Rapport nr. 244C).Senere er det foretatt diverse andre undersøkelser som geologi, blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (kfr. rapportene 254B, 276B, 314C). I området ved Mielgasjavrre, 5 km syd for Soattefielbma, er det tidligere utført blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (NGU Rapport 314 B og D).
Det ble utført magnetiske målinger over noen områder i Karsjokvassdraget. Det var stilt som oppgave å undersøke om det kan være noen korrelasjon mellom eventuelle magnetittavsetninger og gullavsetninger i elvesand. Målingene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner. Det henvises til NGU-publikasjon nr. 236 (1966) av H. Bjørlykke. I 1962 ble det boret på noen av de påviste magnetiske anomalier.
Fra Statens Vegvesen, Vadsø, mottok NGU i februar 1970 en rekke data fra forskjellige grusforekomster innen Finnmark fylke. Lokalitetene med Vegvesenets nummerering er innplottet på et oversiktskart (bilag 01). Prøvene er undersøkt med hensyn til korngradering samt mekaniske og mineralogiske egenskaper, i alt 25 forekomster.
Det gis en oversikt over grus- og sandforekomster i Altaområdet, særlig med hensyn til avsetningenes størrelse.
Antall profilkilometer 7830. Profilavstand 3 - 4 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekket i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.