10 results
Hensikten med boringene var å undersøke den kjente kobberforekomst på grunnlag av foreliggende geofysiske anomalier. Det ble boret 10 hull av samlet lengde ca. 780 meter.
Kobberforekomsten Suovrarappat som ligger ca. 40 km NW for Kautokeino ble oppdaget ved blokkleting i 1958. Dette førte til at det samme år ble utført selvpotensialmålinger og magnetiske målinger i området (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Resultatene var såvidt positive at det i 1959 ble gjennomført et større undersøkelsesprogram som omfattet elektromagnetiske målinger (GM Rapport nr. 244 A) geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring av 10 nye hull.
Etter funn av kobbermineraliserte blokker ble det i 1948 utført selvpotensial- og magnetiske målinger i Suovrarappat (GM Rapport nr. 228). Nå var det stilt som oppgave å foreta el.magn.målinger. (Turam) i det samme område. Turam- målingene dekker et areal på ca. 38 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner over det meste av feltet. De fleste soner antas å være grafittførende, men gir be- tydelig informasjon om strukturelle forhold.
Boringene var et ledd i undersøkelsene av kobberforekomstene i Bidjovagge og foregikk på basis av forutgående geofysiske målinger. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 713,60 meter.
Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.
For nærmere å belyse forholdene ved et kanalprosjekt ved Holmfoss skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs et antall profiler. De resulterende løpetidsdiagrammene har ikke gitt grunnlag for helt entydige tolkninger. En vil derfor tilråde kontrollboring i noen få utvalgte punkter for å få verifisere de seismiske målinger.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekningens mektighet for å belyse spørsmål i forbindelse med vannforsyning. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av seismogrammene ble under middels god.
Oppgaven besto i å måle 3 lange øst-vest profiler for å finne eventuelle nord-sydgående grafitthorisonter. Tilsammen utgjør de målte profiler en lengde på ca. 87 km(22,5 20,5 og 44 km) Det ble observert anomalier på en rekke steder.
Rapporten tar for seg 11 forekomster beliggende langs Agjetjokka og Kautokeinoelven (kartblad Siebe) samt 2 forekomster beliggende nord for Kautokeino. Den ene av de to sist nevnte ligger ved Breibuktnes 4,5 km nord for kirkestedet (kartblad Kautokeino), den andre ligger ved Masijokka bru (kartblad Masi).
Det var tidligere funnet malmblokker i feltet (GM Rapport 254 B), og formålet med den foreliggende undersøkelse var å påvise eventuelle ledende soner i blokkområdet. Det ble utført el.magn.kond.målinger (Turam) på vanlig måte. Turammålingene ble supplert med selvpotensialmålinger. Ved Turammålingene ble det påvist to tildels sterkt ledende soner som stort sett er parallelle og ligger 300-400 meter fra hverandre. Over en lengde av ca. 500 meter er det brudd i begge soner.