7 results
I forbindelse med en regionale blokkleting innen grønnskiferområdet langs Stuoravassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven (GM Rapport nr. 254 A) ble det bragt inn prøver av tre blokker fra Gæssemaras. Prøvene besto av en sterkt breksiert albittfels hvor det i sprekkene var utfelt kobberkis og ankeritt. Prøvene var relativt rike, og det ble derfor besluttet å utføre en mer detaljert blokkleting på Gæssemaras. Det ble funnet i alt 127 blokker.
Rapporten beskriver først undersøkelser utført i nordre del av grønnsteinsområdet som strekker seg syd - sydøstover fra Carajavri. Videre omtales befaring av kobberskjerp på Nabar og en magnetkisforekomst i Masi. Rapporten omtaler også undersøkelser ved Vuobmidokka i Reisadalen hvor det foreligger geokjemiske anomalier på bly. Når det gjelder befaringen på magnetkisforekomsten i Masi henvises forøvrig til T. H. Tan's notat/etterskrift datert 27. juni 1968.
I forbindelse med prosjekteringen av et russisk kraftverk i Boris Gleb ble GM engasjert for å utføre seismiske målinger i området. Det ble målt i alt 10 profiler på østbredden av Pasvikelva. Profilene 1 - 6 ble målt i 1958 og profilene 7 - 10 i 1959 etter en justering av prosjektet. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Hastigheten i overdekket og det underliggende fjell var av størrelsesorden henholdsvis 1000 m/s og 5000 m/s.
Kobberforekomsten ble oppdaget under blokkleting i 1958. Det ble straks satt i gang selvpotensialmålinger og magnetiske målinger (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Undersøkelsene ble fortsatt i 1959 etter et større program som omfattet geofysiske målinger (GM Rapport nr. 244 A), geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring. Boringene ble foretatt på grunnlag av de geofysiske anomalier og de erfaringer som var høstet i Bidjovagge. Det ble boret 10 nye hull.
Havnedirektoratet arbeider med planer om å skaffe Vardø fastlandsforbindelse samt en større og bedre havn. I den forbindelse fikk GM som oppgave å bestemme sjøbunn og fjelloverflate langs et profil som man på forhånd anså som en rimelig plassering av en bro. Bussesundet er ca. 2500 meter bredt, hvorav 1800 meter skulle måles seismisk. Dypene fra sjøbunn til fjell ble bestemt ved seismisk refraksjon på vanlig måte.
Det er tidligere utført målinger i feltet og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 195 og 208. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de kjente ledere i Midtfeltet og Bidjovagge Vest I. Dessuten skulle det foretas orienterende målinger i et mindre område ved Suovrarappat 12-13 km nordøst for Bidjovagge. Det ble utført Turammålinger supplert med selvpotensial- og magnetiske mål- inger.
Blokkletingen og den geologiske rekognoseringen ble utført som ledd i de regionale malmundersøkelser i Finnmark. Det undersøkte området utgjør 850 - 900 km2. I tillegg til de regionale undersøkelser ble det utført detaljert blokkleting og geologisk kartlegging i et begrenset område på Gæssemaras. For undersøkelsene på Gæssemaras henvises til GM Rapport nr. 254 B.