Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
FORMÅL. Kartlegging og klassifisering av normalvegetasjonen omkring felter med naturlig tungmetallforgiftning. METODER. Beskrivelsen av plantesamfunnene er basert på plantesosiologiske analyser ved bruk av kvadratmetoden. På grunnlag av denne er kvantitative (dekning, frekvens) og kvalitative (stratifikasjon = sjiktning) forhold hos plantesamfunnene klarlagt. Vegetasjonskartets enheter er definert på grunnlag av disse data, samt litteraturstudier.
The style of deformation in the Devonian rocks on Hitra and Smøla, Central Norway.Reidulv Bøe, Kuvvet Atakan, Brian A.
I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger et hefte som inneholder 14 bilag ( bilag 6 - 19). Disse viser profiler gjennom de hull som ble boret under boroppdrag 709. I profilene er angitt de mineraliserte sonene og analyseresultatene.
Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune er det i samråd med kommuneingeniøren i Tana kommune utført registering av sand- og grusforekomster i kommunen. Kommunen er delt inn i 4 geografiske områder med tanke på sand- og grus-forsyning. Totalt er det registrert omlag 40 forekomster av sand og grus langs eksisterende vegnett. Kvalitets- og mengdevurderinger viser at de største og beste forekomstene er i de sentrale områder, ved Tana bru og i de sørvestlige områder langs Tanaelva.
This report gives an overview of the geology, the history of investigations and all previous data (now in digital form) on the distribution of P2O5 and apatite in the Lillebukt Alkaline Complex (LAC) and some selected adjacent areas.
MINN - NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011 etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, og med Iøfte om tilsvarende årlig beløp ut 2014. Sluttrapportering og publisering av resultatene forventes å fortsette også i 2015.
Etter henvendelse fra fylkesgeolog S.O. Johnsen, utførte NGU en generell kartlegging og vurdering av skifterpotensialet i Tana kommune. Med basis i utført kartleggingsarbeide, ble det ikke funnet skiferkvaliteter og mengder av betydning.
Svovelisotop analyser er gjort på prøver av barytt i bergartsprøver og vaskepanneprøver. Sammenfallende S-isotop verdier viser at barytt i bekke- sedimentene er erosjonsprodukter av påviste baryttmineraliseringer i fast fjell. Barytt på Varangerhaløya er antatt å være utfelt diagenetisk etter blanding av to vannholdige løsninger med svovel fra havvann og barium fra grunnvann. S-isotop verdiene i barytt og svovelkis og Sr-isotop forhold i barytt er med på å bekrefte denne dannelsesmodellen.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Repparfjord area in September - October 2011 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 6000 line km, covering an area of 1200 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960, -61, -63. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i måle- tokk 1:50 000.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Reisadalen. Undersøkelsene dekker hyolyttussonens utgående og tilgrensende partier av overliggende skyredekker. og underliggende prekambrium. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink, nikkel og sølv.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs en forkastningssone som går i SØ retning fra Trollfjorden på vestsiden av Varangerhalvøya til Komagelva på østsiden. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink og nikkel.
Etter henvendelse fra Alta kommune har NGU fortsatt detaljkartleggingen av lokaliserte sand- og grusavsetninger ved Kåfjorden, Transfardalen Tverrelvdalen i kommunen. En sonderboring med Borros borrigg ned til 40 m. er utført på Jordfallet. Mektighet og kvalitet er vurdert.
Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for Nordkalottprosjektets geokjemidel ble prøvetatt i regional skala i 1985. Prøver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp. gull. Resultatene ble del inn etter lokalitetens berggrunnsgeologi, og potensialet for seks ulike grupper ble vurdert ved hjelp av anrikningsfaktorer for de tre ulike media. Gullverdiene for morene peker ut grunnfjellsvinduet Kvænangen - Repparfjord som viktigste interessante område.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselige kobber, nikkel og sink.
Formålet med undersøkelsene var å følge opp det arbeid som ble gjort i 1977 med å finne brukbare alternative sand- og grusforekomster som kan erstatte massetaket på Sandnes (øst). Undersøkelsene ble særlig konsentrert om Sandnesdalen. Supplerende sonderboringer og sjaktgravinger ble foretatt på Langøra, som bekreftet tidligere opplysninger om at forekomsten her er komplekst oppbygget og har et begrenset volum av brukbare masser (10 - 12 års varighet).
GM-oppdragene nr. 137 (1954), nr. 159 (1955) og nr. 183 (1956) var konsen- trert om leting etter jernmalm i Karasjokområdet. Fra oppdrag 183 foreligger det ikke rapport., men viser til resyme av Per Fr. Trøften datert 20 mai 1957. Dette resyme ligger i rapportarkivet. Jernmalmprospekteringen i Karasjokområdet var i 1956 i sin avsluttende fase. Det gjensto magnetometrisk rekognosering over et område ved Bakkelvarre samt prøvetaking av forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre på dypet.
As part of the MINN program (Mineral resources in North Norway), NGU needed a reprocessing of all radiometric data available from the Finnmark and northern Troms counties. It was also of interest to merge and compile these data with the recent radiometric data acquisition from MINN airborne surveys. Each survey area was reprocessed separately using manual and automated procedures. Coarse manual adjustments were often needed to avoid creating artifacts from the various filters applied.
Tidligere rapporter: GM Rapport nr. 114 over undersøkelsene i 1953 (udatert), GM Rapport nr. 137/Foreløpig 29/9-54 og GM Rapport nr. 137/Foreløpig 30/10-54 over undersøkelsene i 1954. Det henvises også til GM Rapport 159/Foreløpig 24/10-55 over undersøkelsene i 1955. Hensikten med undersøkelsene i 1955 var å føre de tidligere arbeidene videre. De geologiske undersøkelsene omfattet en systematisk kartlegging av den jernmalmførende formasjon. De geofysiske undersøkelsene hadde to formål: 1.
Rapporten inneholder 17 utvidete sammendrag av innlegg holdt på møtet om Finnmarks geologi, NGU 16. mars 1984. Innleggene omhandler berggrunsgeologi på Finnmarksvidda og i vinduene, aldersdateringer, malmundersøkelser, geofysikk, kvartærgeologi, sand- og grusundersøkelser og geokjemi.
I forbindelse med kartlegging av muligheter for ny reservevannskilde til Alta by er det utført grunnboringer ved Englandsskogen vest på distalsiden av den store randavsetingen ved Raipas. Det ble i mai 2008 utført i alt 6 grunnboringer i tillegg til at det ble satt ned to 5/4" undersøkelsesbrønner i dette området. Boringene viste svært varierende løsmassesammensetning mot dypet i hvert enkelt borepunkt.
Forundersøkelser for felles vannverk med uttak av ca. 3 200 l/min. Anbefalt vertikal rørbrønn nær pkt. 3 ( 5883 77603 ).
Honningsvåg vannverk, foreløpig vurdering av lekkasje gjennom fjellgrunn. Anvisning av boreplasser i fjell for grunnvannsforsyning til Repvåg.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, ogsom en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Kvalsund kommune vurdert. Generelt kan bergartene i kommunen karakteriseres som dårlige vanngivere. Et borhull vil skjelden gi mer enn 10 l/min. Likevel kan grunnvann fra fjell benyttes som vannforsyning flere steder i kommunen. En prøveboring i en sprekkesone ved Stallogargo har en antatt vannmengde lik 30 l/min.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1970 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 500 km2 stort område syd for Repparfjord i Finmark. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Geologiske og geofysiske data er samtolket for å framstille et enhetlig berg- grunnskart over Kautokeinogrønnsteinsbeltet i målestokk 1:100.000. Det geograf- iske informasjonssystemet Arc/Info er benyttet til editering av vektordata (geologi) og bilde-behandlingssystemet Erdas til prosessering og framstilling av raseterdata (geofysikk). Blotningsomriss fra 12 foreløpige og trykte berggrunnskart i målestokk 1:50.000 er digitalisert (ca. 6300 blotninger) og overført til Arc/Info.
En dannelsesmodell for baryttforekomster er presentert. Med utgangspunkt i denne, vurderes mulighetene for baryttforekomster i senprekambriske til kambriske sedimentære bergarter i Finnmark. De mest lovende prospekteringsobjekter for barytt antas i dag å være i Trollfjorddalen på Varangerhalvøya og i de ytre kyststrøkene i Vest-Finnmark. Undersøkelser bør også foretas omkring bly-sinkforekomster.
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted, Finnmark fylke. Området grenser i syd mot det området som i 1980 ble målt for USB. (Rapport nr. 1800/38C). Det ble utført magentiske-, elektromagnetiske, - VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 600 km2, og det ble fløyet ca. 2400 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
The report summerizes activities within the project 6421.02 Mineral Resources of Finnmarl - Kola. The duration of the project was 1993 to 1996 and it was financed by the Ministry of Foreign Affairs, 4mill. NOK and by NGU, 1,5 mill NOK.
The structural geology of the Vestertana - Smalfjord - Tanafjord area was studied. A week, possible early cleavage (S1) has been found only in the tillite sequences of the Vestertana Group; this is thought to be "bedding" parallel and is thus not observable in the bedded lithologies of the area. D2 produce a fabric penetrative in pelitic rocks (S2) and a high angle fracture cleavage in quartzo-feldspathic rocks.
Kilden Hannoai vi i Karlebotn er en stor grunnvannskilde. Vannmengden er anslått til 20 l/s. Vannprøver er tatt, og prøvene viser en god vannkvalitet - omtrent samme kvalitet som Farris Norwater i Imsdalen. Vannprøver for bakteriologiske analyser bør tas, i tillegg til at behov for beskyttelse av kilden bør vurderes før kilden bygges ut for mineralvannproduksjon.
Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk.
Rapporten har følgende innholdsfortegnelse: - Sammendrag. - Innledning. - Utførte arbeider i 1967. - Geologi - Malmforekomster. - Resultater. - Malmberegning. - Avbygging av forekomstene i Repparfjord. - Kalkyle for anlegg og drift. - Konklusjon. - Forslag til feltarbeider i 1968. - Oversikt over diamantborhull boret i 1967. - Fortegnelse over underrapporter vedrørende malmundersøkelsene i 1967. - Bilag: 1. Geologisk oversiktskart M: 1:10 000. 2.
Grunnfjellsbergarter utgjør den største del av fjellgrunnen i Altenes-området. Bergartene er sedimenter og vulkanske dagbergarter, gjennomsatt av overveiende basiske intrusiver. Prekambrium er her inndelt i 3 formasjoner. Mellom disse er det tektoniske grenser, og aldersrelasjonene er ikke klarlagt. Den yngre enhet Rafsbotnformasjonen ble avsatt unkonform oppå de prekambriske bergartene etter at disse var foldet. Formasjonen består av sedimenter, vesentlig leir- og siltbergarter.
Regionale undersøkelser Foreløpige utgaver av de kvartærgeologiske kartene Carajavri, Kautokeino, Raisjavri og Mållejus i M 1: 50.000 ligger vedlagt. De stratigrafiske undersøkelser i Kautokeino-området viser en øvre morene- pakke (morene B,C,D) som innledes av en isbevegelse mot ca. 70g som via 40-50g dreier til 20g (morene D). Morene C avsettes av en isbevegelse mot ca. 380g. Den yngste morenen (B) avsettes mot ca. 0-10g.

Pages