Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted mellom finskegrensen og USB's område fra 1981. Området ligger i Karasjok kommune, Finnmark fylke og er i denne rapporten kalt Karasjok 82. Området omfatter også en stripe nord for Karasjok tettsted mellom Folldal Verks område fra 1981 og A/S Sydvarangers område nord for Karasjok tettsted som tidligere er målt fra helikopter. Det ble fløyet ca.
Fra Statens Vegvesen, Vadsø, mottok NGU i februar 1970 en rekke data fra forskjellige grusforekomster innen Finnmark fylke. Lokalitetene med Vegvesenets nummerering er innplottet på et oversiktskart (bilag 01). Prøvene er undersøkt med hensyn til korngradering samt mekaniske og mineralogiske egenskaper, i alt 25 forekomster.
A regional gravimetric survey has revealed a strong anomaly south of Kauto- keino. Later detailed measurements shows that the anomaly consists of N-S and E-W trending limbs. The anomaly coincides with a vulcano-sedimentary sequence, largely greenstone. The residual gravimetric anomaly has a maximum of 25 mgal. The greenstone consist of metadiabase, metabasalt, tuffite and highly conductive graphite schists.
Etter forespørsel fra Nesseby kommune har NGU utført en hydrogeologisk vurdering ved Mortensnes. Bergartene i området er sandstein, leirstein og tillitt med lag av sandstein og konglomerat. Tre borlokaliteter er tatt ut, og forventet vannmengde er 500-2000 l/time.
Rapporten gir i tabbelform en oversikt over borhullenes nummer, plassering, retning og lengde. Hullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målinger.
Det er tatt ut 3 nye borplasser i gneisbergarter for å øke grunnvannsforsyningen til Kårhamn på Seiland.
Groundwater transit times in a small coastal aquifer at Esebotn, Sogn og Fjordane, western NorwayHelge Henriksen, Noralf Rye, Oddmund SoldalPage(s): 5-17
The study is based on over 1000 analysed drill core samples, drilled before 2007, from the Nussir copper deposit in Kvalsund in Finnmark, Northern Norway. The scope of the study was to find any correlations among the metals and eventually any metal zonations. Several conclusions can be drawn from the study of chemical composition of the drill cores.
Boringene var et ledd i NGU's malmletingsprogram for Kautokeinotraktene sesongen 1961. Det ble boret i alt 14 hull med samlet lengde 989,70 meter (906,75 meter i fjell og 82,95 i jord). Hullenes plassering er referert til koordinatnettet for geofysiske målinger. f
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
I løpet av feltsesongen 1985 ble det samlet inn bekkesedimenter fra Varangerhalvøya, som et ledd i prosjektet "Ba-prospektering i Finnmark". Rapport beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskommune og Nesseby kommune er det i 1984 og 1985 utført sand- og grusundersøkelser ved Nyelv i Nesseby kommune spesielt med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsene i 1984 er rapportert i NGU-rapport nr. 85.070. Oppfølgende undersøkelser i samme område i 1985 består i 2 sonderboringer med Pioner, seismiske undersøkelser og prøvetaking.
Rapporten har 5 tekstsider og 40 bilag fordelt på 4 bind.
Undersøkelsesboringer i Neiden viste dårlige resultater i forbindelse med utnyttelse av grunnvann fra løsavsetninger. Det opptrer kvikkleire i området. I Karasjok ble boringer utført i løsmasse i forbindelse med vannforsyning og avløp. Vannforsyning er løst ved fjellboring fordi vannet i løsmassene inneholdt for mye jern.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960-61. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i målestokk 1:50 000.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982 - 91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Sør-Varanger kommune er det registrert 174 sand- og grusforekomster hvorav 114 forekomster er anslått til å inneholde nesten 400 mill m3 sand og grus. En sentral forekomst som alene inneholder omlag 60 mill m3 sand og grus er båndlagt for videre bruk.
Rapporten inneholder resultater fra Turam-målinger over et ca. 3 km2 stort området ved Gal'lujav're nord for Karasjok i Finnmark. De ledere som ble påvist har alle lav ledningsevne og begrenset strøkutstrekning. Den Turam-anomali som ble undersøkt ved boring viste seg å skyldes mineralisering uten økonomisk interesse og målingene gir ikke grunnlag for å anbefale boring for å undersøke noen av de andre anomaliårsakene.
På forespørsel fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeolog Sigmund Johnsen, har NGU vurdert alternative "bruddområder" ved Børselv, for produksjon av grovknust dolomitt til bruk som kalkingsmiddel i jord- og hagebruket i Finnmark. Bruddområdet som blir anbefalt av NGU ligger ved sjøen i området Hestnes-Børselvnes ca. 6 km fra Børselv og ca 50 km fra Lakselv. Dolomitten, som antas å være av prekambrisk alder, er overveiende blek blågrå av farge og finkornet til tett.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bygda Litlefjord.
Suolomaras jernmalmfelt ligger ca. 35 km sydvest for Karasjok tettsted, på østsiden av elvene Karasjokka og Bautajokka. I dette feltet ble det påtruffet 3 malmforekomster. Forekomsten Suolomaras I ble detaljmålt magnetisk og det ble dessuten forsøkt tyngdemålinger. Suolomaras II (også benevnt Guoikkavarre) ble rekognosert magnetisk, likeledes forekomsten på Njuovcokka. Den geologiske undersøkelse omfattet et område av størrelsesorden 125 - 150 km2. Det henvises forøvrig til H.
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 213, 175 - 196: "The Geologi of the Caledonides of the Reisa Valley Area." Se også GM Rapport nr. 229.
Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway.Tom Andersen, Arild Andresen, Arthur G.
Det var stilt som oppgave å foreta magnetiske målinger i området som strekker seg sydover fra området som ble målt i 1956, jfr. GM Rapport nr. 185. Det har tidligere vært utført Turammålinger og Sp-målinger (GM Rapport nr. 228 og nr. 306). Ved de videre magnetiske målingene - som dekket et 5 400 meter langt og 1 700- 1 800 meter bredt felt - ble det påvist en rekke vekslende anomalier.
Boringene var et ledd i malmundersøkelsene. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 393,50 meter.
Rapporten omfatter forslag til grunnvannsforsyning for Porsangermoen fra løsavsetningene ved Nedre vann, syd for Porsangermoen. Prøveboringen, som er gjennomført, viser meget gunstige resultater, og det anbefales anlagt en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Øst-Finnmark med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 414 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekke- vann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Fra lokalitetene i Sør-Varanger er det i tillegg innsamlet bleikjord. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføringen av feltarbeidet.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse fra den del av "Petsamoformasjonen" som ligger på norsk side i Pasvikdalen. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel, sink og lettløselig kobber (Cx Cu).
Rapporten har følgende innhold: - Prøvetaking: Nordfeltet, Hansfeltet, Hovedfeltet. - Mineraliseringssoner: 1. Soner med svovelkis og kobberkis. 2. Soner med kobberkis. 3. Soner med bornitt, kobberglans og neodigenitt. 4. Kvartsganger førende bornitt og kobberglans. 5. Ganger førende hematitt, bornitt og kvarts. - Konklusjon. - Plansjer 1 - 3 (fotos av planslip og stuffer). - Bilag 1 - 4: 1. Oversiktskart M: 1:10 000. 2. Cu - mineralisering ved "Hans" M: 1:1 000. 3.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
Utvalgte gode partier av forekomsten er oppredet med flotasjon og magnetseparasjon. Etterfølgende syrevasking har gitt en maksimal rensing med denne sammensetning. Al = 15 ppm, Fe = 1 ppm, Ti = 0.6 ppm, Na = 15 ppm, K = 5 ppm og Ca = 5 ppm. Sporelementer stort sett under 0.1 ppm. Kvaliteten tilfredsstiller kravene til visse kvaliteter optisk glass, men for lite potensielt markedsvolum gjør bygging av kostbart renseanlegg uaktuelt.
Samples of pervasively cleaved mudstones and claystones from two different parts of the Gaissa Nappe Complex in Finnmark were subjected to Rb-Sr analytical investigation with the aim of trying to dtermine the metamorphic age of the rocks in this thrust sheet.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget for tettstedet Kautokeino. Mulighetene virker gode på Saraholmen, hvor det er plassert to stk. 4" rørbrønner for prøvepumping og produksjon.
Rapporten omhandler hydrogeologiske forhold i forbindelse med fastsettelsen av beskyttelsessoner for grunnvannanlegget på Englandsskogen, Raipas.
I full drift og under bruk av nytt gjennvinningsanlegg for driftsvann, vil Bidjovagge gruver ha behov for 30 - 35 m3/t. nytt vann til flotasjonsverket. Nå dekkes vannbehovet med vann fra gruva i tilegg til vann fra Reisavatn. Dette er dyrt da vannet fra Reisavatn må løftes 250 m. Et forslag går ut på å erstatte vannet fra Reisavatn med et grunnvannverk basert på 4" borebrønner i "vestantiklinalens" skjenkler, med føring av vannet i lavtrykks-ledninger til gruva.
For nærmere å belyse forholdene ved et kanalprosjekt ved Holmfoss skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs et antall profiler. De resulterende løpetidsdiagrammene har ikke gitt grunnlag for helt entydige tolkninger. En vil derfor tilråde kontrollboring i noen få utvalgte punkter for å få verifisere de seismiske målinger.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekningens mektighet for å belyse spørsmål i forbindelse med vannforsyning. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av seismogrammene ble under middels god.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskomune/Industriskifer A/S har NGU detaljundersøkt utvalgte områder av Alta-skiferen for å finne alternative uttakssteder for industriell skiferdrift. I Detsika ble enkelte overdekte partier avdekket med doser. I Nordkapp-Peska ble kun kartlegging aktuelt. En del av skifer-sonen på vestsiden av Eibydalen ble befart. Undersøkelsene resulterte ikke i påvisning av noe nytt uttaksted for industriell drift.

Pages