Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i Sargejåk er det utført kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) samt gravimetri i et ca. 2 km stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. IP-målingene har påvist to anomaliområder. Det ene ligger ca. 1,5 km sørøst for massetaket og anomaliårsaken er trolig godt mineraliserte nivåer i amfibolitt. Det andre ligger like øst for massetaket. Anomaliårsaken er her hittil ikke kjent, men den er tolket til å ligge i fast fjell.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på flere steder i Repparfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 2100 meter. Tilstedeværelsen av skjulte sjikt skapte ekstra problemer ved beregnings- arbeidet, og en må regne med større usikkerhet enn vanlig i de angitte dyp til fjell.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Det er tre rapporter som omhandler stedene Kautokeino, Masi og Mieron. Grunn- vannsundersøkelsene i Kautokeino og Masi er relativt positive, med muligheter for rørbrønner. I Mieron anbefales en kilde utbygd. Løsmassene langs hoved- vassdraget domineres av siltsedimenter under en tappsone av sand på et fåtalls meter.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Skiferfeltene ved Kalvenes er etter befaring vurdert som ikke økonomisk drivbare p.g.a. liten sonemektighet og delvis tett oppsprekking.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger på Raipas og Nerskogen i Alta kommune. Ved valget av profiler hadde kvartærgeologen sannsynligvis tenkt på muligheten for å registrere nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 4030 meter. På Raipas var det indikasjoner på at løsmassemektigheten tildels var over 100 meter.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nord for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske, VLF og radiometriske målinger over et ca. 300 km2 stort område, i rapporten kalt Bidjovaggeområdet. Flyhøyde og profil- avstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Rapporten består antakelig av 40 bind, med 299 plansjer og 13 profilkurver.
Rapporten inneholder to delrapporter med detaljert beskrivelse av de to undersøkte lokaliteter. Loppa: Ved Yttervær er det skiferbrudd som drives av Erik A. Gude Eftf. Rapp- orten omhandler bergarten i området med opptegnelse av 5 soner med drivverdig skifer. Reppvåg-Nordmannset: Undersøkelsen begrenset seg til bergartene langs vegen og dens umiddelbare nærhet.
Gull og nikkelførende kobbermineraliseringer opptrer i et geologisk miljø som har mange likhetstrekk med Bidjovagge. Kobber-gull -mineraliseringer opptrer i en hydrotermalt omvandlet metadiabas, mens kobber-nikkel-mineraliseringer finnes i en antatt stratigrafisk overliggende sedimenthorisont med vekslende grafitt-skifer, biotittskifer, karbonatbergarter og albittfelsitt. Tolkning av gravimetridata viser at hele sekvensen ligger inne i et ca.
Rapporten inneholder sammendrag av 8 foredrag som ble holdt på Finnmarksdagen på NGU 05.03.86. De gis statusrapport for Finnmarksprogrammet. Videre handler tre sammendrag om gull-undersøkelser i Karasjokområdet. Fire foredrag belyser forskjellige sider ved mulighetene for å finne baryttforekomster i Finnmark.
Formålet med boringene var å foreta en videre undersøkelse av forekomsten. Det ble i alt boret 16 hull av samlet lengde 2.131,75 meter. Boringene foregikk med 2 maskiner. Det ble foretatt avviksmåling i 3 hull. Det henvises til geologisk rapport nr. 742 og til mange tidligere og senere rapporter.
Forekomstens navn og koordinater: 1)Veiskjæring: 123/033 2)Dateringslokalitet: 090/020 Rapporten er inndelt i tre deler: Del 1 omhandler en ca. 35 m lang veiskjæring beliggende langs riksvei 92, 5,5 km NØ for Jergul. Det er gitt en makroskopisk og mikroskopisk beskrivelse av bergartene i veiskjæringen, resultater av kjemiske analyser og tilhørende CIPW-normberegninger. Del 2 omhandler en dateringslokalitet beliggende ca. 1,5 km NØ for Jergulgrenda.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Geokjemisk prøvetaking av morene i Finnmark fylke viser høye Au-verdier nord for Karasjok. Disse prøvene er blitt reanalysert ved NGU og viser et lavt Au-innhold. Til tross for dette, anbefales det en tettere prøvetaking av grunne jordprøver i området.
På oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste, Harstad, er det utført georadarmålinger langs fem profiler ved Thomaselv, vadsø kommune, Finnmark. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser for vannforsyning til Forsvarets Forskningsstasjon som ligger like sør for måleområdet.
Etter undersøkelser høsten 1993, er det gitt forslag til grunnvannsforsyning fra løsmassene ved Storelva. Den vannførende sonen som ligger i øvre del av avsetningen, har en relativ liten mektighet på ca. 11 m. Prøvebrønnen foreslås derfor skråstilt ca. 18°. Undersøkelsene viser god vannkvalitet og gjennom- trengelighet.
De geofysiske målinger som begynte i Bidjovagge i 1956 (GM Rapport nr. 185) skulle fortsettes under hensyntagen til de erfaringer som var høstet ved de første målingene. Formålet med de videre målinger var hovedsakelig å kart- legge eventuelle ledere i områdene øst og vest for det opprinnelige feltet (Midtfeltet) i Bidjovagge. Det ble utført Turammålinger supplert med selvpotensial- og magnetiske mål- inger.
Målingene i 1959 (GM Rapport 244 A) ble i partiet ved Cuovzajavrit hindret av åpent vann. Ved foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta supplerende målinger på islagte elver og vann. Det lyktes å kartlegge de dedende soner i det nevnte område mer fullstendig. Sommeren 1962 ble det foretatt diamant- boringer på de anviste soner. Resultatene av disse boringene er omtalt i GM Rapport 374 A.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over et ca. 250 km2 stort område ved Masi i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske og elektromagnetiske målinger og målehøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Resultatene er fremstilt som kotekart i målestokk 1:20 000. Som navigasjonsgrunnlag og kartgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:20 000 benyttet.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Tana kommune. Det synes som om det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i kommunen; Tana bru, Skipagurra, Polmak, Austertana og Hårbma. Mulighetene for grunnvann i fjell til større kommunale vannforsyninger i Tanadalen er dårlig (mindre enn 500 1/time pr. borhull). Imidlertid kan mulighetene for grunnvann i fjell karakteriseres som middels til god i nordre deler av kommunen.
I rapporten presenteres 23 frekvensfordelingsdiagrammer for in-situ målt magnetisk susceptibilitet med en diskusjon av måleresultatene. Videre fram- legges 14 modellberegnede magnetiske profiler, geologiske tolkninger til disse, samt en detaljert tolkning av magnetiske strukturer og elektro- magnetiske ledere (kart nr.3).
Det ble utført magnetiske målinger over noen områder i Karsjokvassdraget. Det var stilt som oppgave å undersøke om det kan være noen korrelasjon mellom eventuelle magnetittavsetninger og gullavsetninger i elvesand. Målingene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner. Det henvises til NGU-publikasjon nr. 236 (1966) av H. Bjørlykke. I 1962 ble det boret på noen av de påviste magnetiske anomalier.
Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).
I forbindelse med undersøkelser etter industrielle mineraler og bygningsstein i Finnmark fylke ble det foretatt prøvetaking av fast fjell og løsavleiringer til vegtilslagsmateriale. Fra før hadde man svært få data av tilslagsmateriale innen fylket. Vegvesenet har hittil ikke benyttet nedknust fast fjell som tilslagsmateriale, men med den utbygging som forestår i årene fremover må de basere seg på det. Prøvetakingen ble basert på fast fjell til faste vegdekker (19 prøver).
Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen er dolomittforekomsten ved Børselvnes og sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen undersøkt med tanke på veg- og betongformål. Sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen inneholder omlag 5 mill. m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til vegformål, noe mindre egnet som betongtilslag. Dolomittforekomsten ved Børselvnes inneholder minst 4 mill. m3 utnyttbar dolomitt.
Boringene var et ledd i undersøkelsene av kobberforekomstene i Bidjovagge og foregikk på basis av forutgående geofysiske målinger. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 713,60 meter.
Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men i rapportarkivet ligger et hefte med grunnprofiler som viser resultatene. De seismiske målingene ble utført i tilknytning til malmletingsarbeider, og oppgaven var å fastlegge overdekkets mektighet. Det vises forøvrig til tidligere seismiske målinger i Gæssemaras, GM Rapport nr. 262 A.
Kobberkismineraliseringene i agglomeratet ved Agjetjokka ble funnet i 1959 ved geokjemiske undersøkelser utført av Statens Råstofflaboratorium. Nøyere undersøkelser ble innledet i 1960 og fortsatt i 1961 ved geologiske, geofysiske undersøkelser samt boringer. Den geofysiske del av undersøkelsene besto i magnetiske målinger over et ca. 12 km langt felt. Det var tidligere (1959) utført magnetiske målinger fra fly, kfr. GM Rapport nr. 258. Boringene omfattet 4 hull på tilsammen 435 meter.
Undersøkelsene foregikk samtidig med at det ble utført geofysiske målinger i feltet. (NGU Rapport nr. 571 A.) Den geologiske kartlegging kunne derfor foregå i samme stikningsnett som målingene.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, som et ledd i Folkehelsas prosjekt "Program for vannforsyning", vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning til stedene Kongsfjord og Berlevåg. Vurderingene ble gjort på grunnlag av felt- befaringer, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Vannforsyning til fiske- industri gir høye vannbehov i forhold til befolkningsgrunnlaget på begge stedene (66 l/s for Berlevåg og 12 l/s for Kongsfjord).
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.

Pages