Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Muligheter for å skaffe grunnvannsforsyning til Smellror og Komagvær i Vardø er undersøkt. For Smellror anbefales utnyttelse av kilder eller boring i fjell - hvis ikke tilknytting til Vardøs vannforsyning blir aktuelt. For Komagvær foreslås boringer i fjell ettersom det ikke er grunnvannsreserver i sand og grus langs Komagelva. Forekomstens navn og koordinater: Komagvær 406 7795 og 425 7811.
Det er gjort blokkleting som oppfølging av geofysiske indikasjoner i et bakke- og helikoptermålt område på kartblad Bæivasgied'di 2033-3. Prøver fra ialt 54 lokaliteter, hvorav 5 fra blotning, ble innsamlet og analysert med atomabsorbsjon på elementene Ag, Cu, Co, Zn, Ni og Pb. Au er bestemt ved Meiers metode (grafittovn). Videre er det tatt 4 jordprøver i to mulige forgiftningsområder ved Sadgejåkka og Gæs'sajåkka. Disse er analysert på 29 elementer med plasmaspektrometer (ICP).
Etter henvendelse fra Kautokeino kommune og Finnmark fylkeskommune har NGU, Finnmarksprogrammet foretatt detaljerte sand- og grusundersøkelser i 3 forekomster og enkle undersøkelser i 5 andre forekomster nær Kautokeino tettsted med tanke på uttak til veg- og betongformål. Hele strekningen fra Kautokeino til Masi langs Rv. 93 er befart og 2 forekomster i Masiområdet er supplerende undersøkt med tanke på sand- og grusuttak.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
I forbindelse med NGU's Nord-Norge-prosjekt er skiferforekomsten i Friar- fjord, Lebesby kommune, Finnmark, befart, kartlagt og diamantboret. Resul- tatet av disse undersøkelsene viser skiferforekomst av størrelsesorden 30 mill. m3 med beliggenhet nær fjorden. Etter gjennomgåelse av tidligere rapporter, kartleggingsarbeider og samtaler med kjentfolk finner NGU det riktig å anbefale at mulighetene for gjenåpning av skiferbruddene vurderes.
Thirty-one selected localities are brefly described along a traverse from Porsangerfjorden to Tanafjorden. The localities provide a general impression of representative rock types and their deformation in the Gaissa and Lakse- fjord Nappe Complex, as well as the mylonitic rocks in the basal thrust of the overlying Kalak Nappe Complex. Attention is paid to the stromatolite biostromes in the Porsanger dolomite.
Praktisk talt all malm er tatt ut i den korte stollen som er drevet inn ved Borras skjerp. På tippen fant man imidlertid bergartsstykker som inneholder malmmineraler, og ca. 50 kg prøver ble samlet inn for mineralogisk behandling. Prøvene representerer på ingen måte forekomstens gjennomsnittsgehalt. Ved forekomsten ble det laget et stikningsnett. På grunnlag av dette nettet ble det gjort geokjemisk feltbestemmelse av husumdekket etter Blooms metode.
Børre Davidsen, hovedfagstudent ved UiTromsø, har arbeidet 4 uker i Lakselv- området. Rapporten beskriver 4 utførte deloppgaver hvorav del 4 er den viktigste. 1. Detaljkartlegging av nederste del av Lakselv-områdets stratigrafi, fra området nord for Karinhaugen. 2. Kartlegging i målestokk 1:25 000 i området Lakselv-Porsangmoen. 3. Feltstøtte for Rejean Girard ved hans beskrivelse av mineraliseringer. 4. Detaljbeskrivelse av mineraliseringer i Porsanger-feltet.
Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.
Det ble boret 17 hull med samlet lengde 4.577,68 meter. I tillegg ble det boret i alt 40 meter som korte hull for prøvetaking i A-feltet.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 3 steder i Alta kommune. Profilene ble lagt på steder hvor kvartær- geologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2940 meter. Det største angitte dyp til fjell er ca. 70 meter.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Etter oppdrag fra A/S National Industri har Norges geologiske undersøkelse i årene 1964 - 1968 gjennomført undersøkelser av malmforekomstene i Repparfjord. Undersøkelsesprogrammet har omfattet geofysikk og geokjemisk prospektering, geologisk kartlegging og diamantboringer. Den geofysisk og geokjemiske pros- pekteringen samt diamantboringsprogrammet ble fullført i 1967.
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kartlegging i Øst-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarksprogrammets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggingsmetodikk for grunnvann. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak både i fjell og løsmasser i Øst-Finmark. Det er muligheter for grunnvann i løsmasser flere steder langs Tana og Pasvikvassdragene.
Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvanns- forsyning i Nordkapp kommune vurdert. På Magerøy kan vanngiverevnen i fjell generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min.). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 10-30 l/min. Et borhull ved Repvåg kan forvente å gi vannmengder omkring 20 l/min. dersom ansettelsen gjøres av en hydrogeologisk sakkyndig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Karasjok kommune vurdert. Elveavsetningene langs de store vassdragene virker generelt lite egnet for større grunnvannsuttak. Det finnes derimot områder med grovere masser, som f.eks. ved Svineng, Darvunjar'ga og Valljohka, hvor grunnvann kan utnyttes. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitter, skifrer og granulitter.
Etter funn av kobbermineraliserte blokker ble det i 1948 utført selvpotensial- og magnetiske målinger i Suovrarappat (GM Rapport nr. 228). Nå var det stilt som oppgave å foreta el.magn.målinger. (Turam) i det samme område. Turam- målingene dekker et areal på ca. 38 km2. Ved målingene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner over det meste av feltet. De fleste soner antas å være grafittførende, men gir be- tydelig informasjon om strukturelle forhold.
Det er i alt registrert 50 sand- og grusforekomster i Karasjok kommune. I tillegg er det registrert ett uttakssted for fast fjell. Det totale volumet er anslått til 8 mill kvm. innen 9 viktige forekomster. Særlig er forekomstene ved Ajunnjarga (fnr.15), Jergul (fnr.22) og Harreguolbe (fnr.19) viktige grusforsyninger. Prøvetaking viser at innholdet av sterke bergartskorn i grusfraksjonen er høyt innen de viktigste forekomstene.
Rapporten gir oversikt over de hittil utførte geologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser i Finnmark, med særlig vekt lagt på Finnmarksvidda. Med utgangspunkt i denne sammenstilling vurderer man behov for videre undersøkelser. Det er to hovedformål som er avgjørende i planlegging av disse undersøkelsene: 1. Berggrunnskartlegging og fortrinnsvis produksjon av berggrunnsgeologiske kart og 2. malmprospektering, særlig etter edle og legeringsmetaller.
Målingene ble utført i 1960 og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske målinger. Prosjektleder I. Aalstad.
Prosjektet startet 1985. Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten hadde da vist at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølging innenfor den påviste bariumprovinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Barytt forekommer også på årer og som sement i ulike sandsteiner.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvann i fjell som vannforsyning til tettstedene Kåfjord, Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll i Alta kommune. Prøvepumping av fjellbrønn i Kåfjord anbefales, samt sprengning av et annet borhull samme sted. I tillegg er borlokaliteter blitt valgt ut for tettstedene Tappeluft, Storsandnes, Store Korsnes og Nyvoll. Store og Lille Lerresfjord, samt Kviby ble befart.
Hydrogeologisk kartlegging er utført i Nesseby kommune. Det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser; Sirdagåppi, Nyborg og Nesseby. Muligheter for utnyttelse av grunnvann fra fjellbønner som vann- forsyning kan generelt karakteriseres som middels (500-2000 l/time pr. bor- hull).
Prøver av morenens C-horisont fra 285 lokaliteter i stikningsnett i Riednjavarri er analysert for syreløselig mengde av 27 grunnstoffer, deriblant Ba og Cu. Resultatene er fremstilt på kart i M 1:50 000 i A4-format. Indika- sjoner på ledere fra tidligere VLF-undersøkelser i området reflekteres ikke i moreneprøvens metallinnhold.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et 200 km2 stort område syd for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble fløyet 1 000 km profil, og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Det ble benyttet vanlige topografiske kart i målestokk 1:50 000 serien som grunnlagskart. Disse ble først oppfotografert til målestokk 1:20 000. Det ble bare benyttet analog registrering på grunn av feil ved det digitale registreringsutstyret.
Målingene foregikk i 3 områder. Den samlete utstrekning av områdene er 123 km2 Det ble påvist en rekke magnetiske drag.
Rapporten omfatter geofysiske målinger over et gjenstående område i sørøst i Raitevarre gneiskompleks, samt undersøkelse av tre mineraliserte forkast- ninger. Samlet i Raitevarre er det i perioden 1988-91 utført geofysiske målinger innenfor et område på ca. 27 km2. Årets målinger gir grunn til å anta at gneiskomplekset fortsetter lengre mot øst enn tidligere antatt, men med betydelig mindre mineraliserte soner enn i det sentrale gneiskomplekset.

Pages