Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
Det er målt i området flere ganger tidligere, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle:nr.185, 208, 228 og 276E. Bidjovagge-antiklinalens forløp syd for B- forekomsten synes forholdsvis sikkert kartlagt ved de tidligere målingene. Både i øst- og vestsjenkelen ble det påvist gruntliggende og sterkt ledende soner. Nord for B-forekomsten er forholdene mer usikre idet indika- sjonene på flankene forsvinner.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
En forekomst av skifrig serpentinitt med 15 % brucitt i store partier er undersøkt. Serpentinitten er 4,5 km lang, 2 km bred og har en mektighet opptil et par hundre meter. Brucitt er utviklet i skyvefronten ved den progressive tektoniske bevegelse i forbindelse med innskyvningen av dekkene her. Brucittdannelsen medfører en kraftig volumøkning av serpentinitten. Vi har her sannsynligvis å gjøre med en tectonic low-Al alpine-type ultramafitt av ofiolittisk opprinnelse.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble innledet i 1964, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 548 C. Det ble utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt makro- og mikroblokkleting. Et stort antall utvalgte lokaliteter ble undersøkt. Rapport 620 A med bilag omfatter 3 bind. Når det gjelder mikroblokkletingen se NGU Rapport nr. 620 B.
Hensikten med årets undersøkelse var å foreta IP-målinger over impregnasjons- malmen for å se om den hadde utstrekning ut over det som tidligere var kjent. Innenfor det undersøkte området framkom det to sterke IP-anomalier, men ut- strekningen på begge sider synes å være for liten til at de har økonomisk interesse. Målingene ga heller ikke indikasjoner på at de er utholdende mot dypet. For videre prospektering etter samme type malmer anbefales en kombinasjon av IP-og magnetiske målinger.
NGU Rapport 620 A omhandler den regionale malmleting som i 1965 ble utført i Caskias grønnsteinsområde. Resultatene fra mikroblokkletingen forelå ikke da rapport 620 A ble skrevet, og det ble derfor nødvendig å utarbeide foreliggende tilleggsrapport. Mikroblokkletingen omfattet 10 lokaliteter.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble utført i 1964 og 1965, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 620 A. Som i de to foregående sesonger ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt prøvetaking av bunnmorene med henblikk på mikroblokkleting. Rapport 697 med bilag omfatter 4 bind.
Resultatene av tidligere undersøkelser i Ucca - Vouvdas fremgår av rapportene 503 B, 510 C og 548 D. Som kartgrunnlag ved moreneundersøkelsene ble benyttet plansje 01 (slingramkartet) i rapport 548 D. Det ble tatt 530 moreneprøver som ble analysert på kobber.
I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet.
NGU har tidligere foretatt boringer i feltet, jfr. rapportene nr. 636 og 709. Boringene er et ledd i de malmundersøkelser som NGU foretar i Repparfjord for A/S National Industri, Drammen. Det ble boret tilsammen 3.619,30 meter fordelt på 27 hull. Resultatene av boringene er lagt fram i NGU Rapport nr. 808. Borhullenes plassering er referert til et nett som ble brukt ved NGU's geofysiske målinger.
NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4.
Under oppdrag nr. 204 ble det i GM's regi utført geolgiske og geofysiske undersøkelser i Porsangerfeltets nordre del i områder syd for bunnen av Porsangerfjorden. Feltet fører kobbermalm og kismalm. Kobbermalmen ligger i amfibolitt og består av kobberglans, broget kobber samt litt malakitt og kobberkis. Kismalmen fører svovelkis, magnetkis og kobberkis og opptrer i lange rustsoner. Ved målinger som GM foretok i feltet i 1939 (GM rapport nr.
I tilknytning til malmletningsarbeider i Gæssemaras-området skulle overdekkets mektighet fastlegges. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble observert et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket med lydhatighet på ca. 600 m/sek. Hastigheten i det underliggende fjell var ca. 4500 m/sek. Overdekkets mektighet varierer stort sett mellom 3 og 10 meter.
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Det ble utført geologisk kartlegging og vurdering av de skiferførende meta- arkose-bergarter sør og nordøst for Alta og i området mellom Sennalandet og Indre Porsanger. Et eldre bruddområde på Skaidi ble undersøkt.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Finnmark fylke i 1973. Sørøya i Hasvik kommune ble undersøkt på skifer uten at drivverdige forekomster ble funnet. Øra-forekomsten i Loppa kommune var for liten til å være drivverdig. Årøya, Rafsbotn og Talvik i Alta kommune ble undersøkt for om mulig å finne drivverdig skifer, men resultatet ble negativt. De gamle skiferbruddene på Talvikfjellet ble be- fart.
Rapporten omhandler mulighetene for grunnvannsforsyning til Lakselv og Skoganvarre. Undersøkelsesboringer som ble gjennomført i løsmassene langs Lakselva i juni 1994, ga positive resultater. Det er gitt forslag til tre prøvebrønner på Gjøkeses og Skoganvarre.
Det er utført geofysiske forsøksmålinger over mulig baryttførende breksjesone i Trollfjorddalen, Berlevåg i Finnmark. Hensikten med dette var å vurdere nytten av metoder som VLF, magnetometri og gravimetri i prosepekteringen etter barytt. VLF gir svake anomalier over forkastningssoner i området. Magnetiske målinger var mislykket på grunn av instrumentfeil.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Berlevåg kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser og fjell til større kommunal vannforsyning.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over 440 km2 stort område nord for Karasjok i Finnmark. Antall profilkilometer fløyet er 2 200. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Som navigasjonsgrunnlag ble vanlige topografiske kart i 1:50 000 serien benyttet etter oppfotografering til målestokk 1:20 000. 45 av de 71 profilene som ble fløyet har både digitale og analoge registrerte data, mens de rest- erende bare har analoge orginalopptak.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Det er i forbindelse med planene om etablering av en fiskeforedlingsbedrift på Mølleneset i Kåfjord gjennomført hydrogeologiske undersøkelser i dette området. Selve Mølleneset utgjøres av en glasifluvial elvevifte med forholdsvis begrenset horisontal utstrekning. Utførte grunnboringer har imidlertid avdekket grovkornete avsetninger med god vanngiverevne ned til 40 meters dyp i de sentrale deler av avsetningen.
Forkortet: The project presented in this report has been supported financielly by the Ministry of the Environment. The report summarizes geochemical analyses of humus samples from Pasvik and Jarfjord in Sør-Varanger in Eastern Finnmark sampled in 1995, 2000 and 2005 together with locations in Karasjon sampeled in 1995 and 2005. Pasvik and Jarfjord have been exposed to the emissions of several metals and arsenic from the smelter in Nikel and ore roasting factory in Zapoljernyi.
Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker.
The geology and structural history of the Precambrian metamorphic basement in the northern part of the Skoganvarre district, Finnmark are described. The most important supracrustal rock types present are quartzofeldspatic, quartzitic, calcareous and micaceous schists of sedimentary origin, and amphibolitic schists derived by the metamorphism of mafic volcanic and intrusive igneous rocks.
Grunnvannsforekomstene i Guovdageainnu kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Guovdageaidnu og Maze. Av- setningen ved Saraholmen i Guovdageaidnu gir 15 l/sek. Begge vannverkene har tilfredsstillende vannkvalitet. En eskeren som kan følge Gievdneguioka til Maze har en forventet kapasitet rundt 13 l/sek. Vannprøver viser god kvalitet, bortsett fra et litt høyt jerninnhold.
Grunnvannsforekomstene i Loppa kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for uttak av grunnvann til drikkevann. Salt grunnvann til fiskeoppdrett kan derimot væremulig i Trolldalen ved Langfjorden. Berggrunnen i kommunen består stort sett av gneis og gabbro. Boringer i disse bergartene vil sjelden gi mer enn 0.2 l/sek.
Hydrogeologiske problemstillinger skulle søkes belyst ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger i Lakselv, Karlebotn og Kokelv i Finnmark. Det ble målt 7 profiler med samlet lengde 2300 m. På de fleste stedene ble det påvist betydelige løsmassemektigheter.
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
Geofysiske målinger er utført ved Vuoskujav'ri og Vuoddasjav'ri som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging for Finnmarksprogrammet. For hver lokalitet ble det målt ett refraksjonsseismisk profil og en vertikal elektrisk sondering (VES). Ved Vuoskujav'ri har man et sortert sandlag over fjell. Resultater fra tolkning av refraksjonsseismikk gir en mektighet på 4-10 m. VES indikerer en finere korngradering mot dypet innen sandlaget.
Tre sandrygger i Komagelvdalen er prøvetatt for å undersøke hvilke kvaliteter et kvartssandprodukt kan oppnå ved ulike rensemetoder. Ved avslamming, skrubbing og magnetbehandling er det mulig å senke Fe2O3-innholdet fra 0.045% i råkvartsen til 0.028%. Med påplussing av 2-trinns fotasjon (glimmer + feltspat) blir jerninnholdet redusert til 0.023%. Al2O3-innholdet er nå 0.126%. Kjemisk tilfredsstilller dette kravene til glass, men ikke til silisiumkarbid.
Det er målt i området flere ganger tidligere og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 185, 208, 228, 276 E og 525. B-forekomsten ligger i en antiform hvor det ved tidligere målinger er indikert en strømkonsentrasjon i hver flanke - i øst og i vest. Antiformens forløp nordover fra B-forekomsten er imidlertid ikke fastlagt med sikkerhet. Det er satt ned noen borhull på de anviste ledende soner, men boringene har ikke gitt resultater i samsvar med den geofysiske tydning.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.
ABSTRACT The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide variety of protoliths.
Det er utført georadarmålinger ved tre lokaliteter i Alta kommune. Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Ved Store Leresfjord indikerer georadaropptakene to områder (i priorotert rekkefølge) som kan være av interesse for videre undersøkelser. I et av disse områdene sees skrå reflektorer i mulig grovkornige elveavsetninger.
Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.

Pages