Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

922 results
Havnedirektoratet arbeider med planer om å skaffe Vardø fastlandsforbindelse samt en større og bedre havn. I den forbindelse fikk GM som oppgave å bestemme sjøbunn og fjelloverflate langs et profil som man på forhånd anså som en rimelig plassering av en bro. Bussesundet er ca. 2500 meter bredt, hvorav 1800 meter skulle måles seismisk. Dypene fra sjøbunn til fjell ble bestemt ved seismisk refraksjon på vanlig måte.
Kobberforekomsten Suovrarappat som ligger ca. 40 km NW for Kautokeino ble oppdaget ved blokkleting i 1958. Dette førte til at det samme år ble utført selvpotensialmålinger og magnetiske målinger i området (GM Rapport nr. 228) samt boret 4 hull. Resultatene var såvidt positive at det i 1959 ble gjennomført et større undersøkelsesprogram som omfattet elektromagnetiske målinger (GM Rapport nr. 244 A) geologisk kartlegging, blokkleting og diamantboring av 10 nye hull.
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten.
Etter henvendelse fra Finnmark Jordsalgskontor og Alta kommune har NGU utført sand- og grusundersøkelser av utvalgte forekomster innenfor kommunen. I forbindelse med at grustaket i Sandfallet legges ned, ble Jordfallet og Nerskogen kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:5 000, og undersøkt med hensyn på sand- og gruskvaliteter- og mengder. Undersøkelsene er utført ved hjelp av bl.a. traktorgraver, prøvetakende borutstyr (auger-) og seismikk.
Formålet med befaringen av de 3 utvalgte sand -og grusforekomstene var å få en grov oversikt over kvalitet og anvendbarhet til tekniske formål, spesielt til betongtilslag, for så senere å kunne følge opp med detaljundersøkelser. De utvalgte forekomstene ligger ved Handelsbukt, Indre Hamnbukt og Vegnes. Ingen av disse har på grunnlag av den korte befaringen pekt seg ut til å være helt tilfredstillende som ressurs for betongtilslag.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark fylkeskommune og Vardø kommune har NGU lokalisert de fleste løsmasseforekomster i en sone langs kysten i Vardø kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over de byggeråstoffer som kan anvendes til tekniske formål. De sand- og grusforekomstene som er mest interessante ligger ved Komagvær - øst, Kramvik - vest, Kiberg - nord, Lassebakken - Mollvika og vest for Svartnes.
I samarbeid med utbyggingsavdelingen og kartkontoret i Finnmark fylke, ble det av NGU i 1979 prioritert kvartærgeologisk kartlegging i Repparfjorddalen. Etter at dette arbeidet var utført, foretok NGU's faggruppe for byggeråstoff og ingeniørgeologi kartlegging og kvalitetsvurdering av en del aktuelle sand -og grusavsetninger for å bestemme brukbarheten av disse til vei -og betongformål. Den ytterste delen av dalen, fra Skaidi til elvemunningen ble undersøkt i detalj.
Det er utført en orienterende innsamling av sedimenter, moser og vann fra bekker som renner ut i Karasjåkka og Bavtajåkka på kartbladene Iesjåkka 20334 og Bæivassgjeddi 20333. Bekkesedimentene ble analysert på salpetersyreløselige Al,Fe,Mg,Ca,K,Mn,P,Cu, Zn,Pb,Ni,Co,V,Mo,Cr,Ba,Sr,Zr,Li,Sc,Ce, og La; bekkevann på pH, konduktivitet Ca++, Mg++,Na+,Fe++,So4--,Cl-,F-,PO4--- og NO3. Cu er anriket i sedimenter fra Noaidatjåkka.
I Hasvik kommune er det påvist 10 løsmasseforekomster. Blant disse er det åtte grusforekomster, en forekomst med urmasser samt en forekomst med dypforvitret fjell. Det er registrert ett uttakssted for fjell og to prøvelokaliteter med tanke på pukkproduksjon. Ingen av grusforekomstene er i naturlig tilstand egnet til høyverdige veg- og betongformål. Kommunen er godt forsynt med fyll- masser. Forekomsten ved Korsvikvatnet (fnr.10) kan på sikt bli viktig i fyll- masseforsyningen til tettstedet.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvetettheten er 1 prøve pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til <0.18 mm og analysert på HNO3-løselig: Fe, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cr, Ba, P, Ag, Ce og La.
I Gæssemaras, nord for Cabardasjokka ved Soattefielbma, er det tidligere utført Turam- og SP.målinger (NGU Rapport nr. 244C).Senere er det foretatt diverse andre undersøkelser som geologi, blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (kfr. rapportene 254B, 276B, 314C). I området ved Mielgasjavrre, 5 km syd for Soattefielbma, er det tidligere utført blokkleting, magnetiske målinger og diamantboringer (NGU Rapport 314 B og D).
Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske undersøkelser i det malmførende Bidjovaggefeltet (Bolidenfeltet). Formålet med målingene var å klarlegge feltets strukturelle oppbygning og om mulig foreta en avgrensning av de pre- sumptivt mer lovende partier av feltet. Gruveselskapet i Boliden har tidligere utført slingrammålinger i ganske stort omfang og dessuten gjort en del mag- netiske og gravimetriske målinger i feltet. Turammålinger har utgjort hovedtyngden i den foreliggende undersøkelse.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
Det er tidligere utført målinger i feltet og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 195 og 208. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de kjente ledere i Midtfeltet og Bidjovagge Vest I. Dessuten skulle det foretas orienterende målinger i et mindre område ved Suovrarappat 12-13 km nordøst for Bidjovagge. Det ble utført Turammålinger supplert med selvpotensial- og magnetiske mål- inger.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
I Rb-Sr totalbergartsdatering av mylonitter fra bunnen av Kalakdekkekomplekset nær Børselv, Finnmark, har en påvist to adskilte isokronaldere. En av prøve- seriene, SR2, har gitt en isokronalder på ca. 480-475 Ma. En annen serie, SR1, med store prøver, ble saget i små, tynne heller. Disse subserier, bestående av 6 prøver hver, har gitt to separate isokronlinjer, med aldere av 385 og 360 Ma Denne tynn-helle datering tyder på en resetting av Rb-Sr systemene på en lokal skala.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/Sigmund Johnsen og i samarbeid med Miljøverndepartementet ved Statens kartverk, har NGU utarbeidet grus- register og ressursregnskap for Sørøysund. Hammerfest, Kvalsund og Nordkapp kommuner. Oppdraget ble utført sommeren 1988 i nært samarbeid med kommunene. I Hammerfest kommune er det ikke registrert noen sand- og grusforekomster. Det ble derimot registrert to mindre uttak av fast fjell. Kommunen baserer seg på import fra Kvalsund og Alta kommuner.
Grunnvannsforekokmstene i Alta kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Grunnvann nyttes i dag som vannforsyning både i Alta, Storekorsnes og Isnes- toften. Avsetningen ved Raipastrinnet, som forsynder Alta med grunnvann, gir 75 l/sek. Ved Storrekorsnes og Isnestoften er det brønner fra berggrunnen som gir tilstrekkelige vannmengder til befolkningen.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske mål- inger over et ca. 470 km2 stort område, i rapporten kalt Karasjok Syd. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 700 fot og 250 meter, og tilsammen ble det fløyet 1 900 profilkilometer.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i sesongen 1960, hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den nye prøvetakingen, dvs. 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Undersøkelsen omfattet et ca. 2 km2 stort område syd for Geitvann bly- forekomst. Det fremkom IP-anomalier i tre adskilte områder langs den mineraliserte kalksonen. Den mineraliserte sonen ved hovedskjerpet hvor de rikeste Pb-gehalter er funnet, ser ut til å ha en begrensing langs strøket på ca. 200m. De bor- hull som tidligere er boret på denne sonen er tydlig påsatt på feil side av utgående, og kun nye borhull vil klargjøre sonens utstrekning mot dypet.
Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge en mineralisert sone på nordsiden av Njuovcokka samt å lete etter andre hittil ukjente soner i det overdekte området. Det ble utført VLF- og magnetiske målinger over et ca. 6 km2 stort område. VLF-målingene ga indikasjoner på flere til dels sterkt ledende soner med øst-vestlig utstrekning, hvorav flere også ga magnetiske anomalier.
Blokkleting er et ledd i den regionale malmleting i Finnmark. Foreliggende arbeider er en fortsettelse av den utstrakte prospektering som ble utført i Kautokeino-området i 1959 og 1960, j.fr. GM Rapport nr. 254 A og 276 A.
Sommeren 2008 ble det gjennomført en befaring av de viktigste grus- og pukkforekomstene i kommunene Nesseby og Sør-Varanger i samarbeid med FeFo (Finnmarkseiendommen). Siktemålet var dels å etablere en oppdatert ressursover-sikt til bruk i arealplanlegging, dels å prioritere forekomster (løsmasser og pukk) som det er naturlig å utnytte kommer-sielt av FeFo (større forekomster med sentral beliggenhet og god kvalitet).
NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Etter oppdrag fra Nord-Norgesprosjektet ble det på Alteneshalvøya utført malmgeologiske undersøkelser og geokjemisk prøvetaking av bekkesedimenter og bergarter. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføring og resultater av undersøkelsene.
Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett vest for Masi tettsted, Kautokeino kommune, og det andre ved Jiesjavrre i Kautokeino og Karasjok kommuner. Områdene dekker henholdsvis 320 km2 og 490 km2 og er i denne rapporten kalt Carajavrre og Jiesjavrre. Det er fløyet ca. 3 250 km profil og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Rapporten omfatter geologiske- og geofysiske undersøkelsert i et område ved Porsvann PGE/Cu-forekomst. Den geofysiske undersøkelsen bestod i kombinerte elektriske målinger (indusert polarisasjon, ledningsevne og SP). Den geofysiske undersøkelsen har vist at det innenfor interessante meta-pyrok- senittområdet nord for vannet er tre mineralliseringer av betydning. Strøk- utstrekningen er ca. 75 m for de to sterkeste sonene og ca. 200 m for den svakeste sonen. Ingen av sonene går ut i vannet.
Brev: 521/70G En vurdering gjøres av mulighetene for å kunne forsyne Bidjovagge gruver med grunnvann. Det foreslås et program for å teste modell som lanseres. Det holdes for mulig at gruvene vil kunne forsynes med geunnvann forutsatt at det bores over et relativt stort område.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1974 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 200 km2 stort område mellom Vargsundet og Repparfjorden. Resultatene fra denne undersøkelsen er sammenstilt med resul- tatene fra de tidligere undersøkelsene i området, oppdragsnr. 375, 417, 528, 566, 762 og er gjengitt i denne rapporten. Prøvene er analysert på Cu, Ni, Zn og Pb.
Undersøkelsesboring i forbindelse med reservevannforsyning til tettstedet Burfjord i Kvænangen kommune ble utført i løsmasser nær nåværende reserve- inntak i Storelva sommeren 1977. Resultatene fra boringen var positiv og det anbefales anlagt en prøvebrønn for pumping over tid med uttak av vannprøver for analyse, samt fastlegging av endelig kapasitet.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
I samarbeid mellom NGU, Pechenganikel og Petersburg Geophysical Survey (PGE) ble det i august 1994 utført oppfølgende bakkegeofysikk over 4 utvalgte fly- magnetiske anomalier (anomaliene 1,2,3 og 4) i de sørlige deler av Pasvik (NGU Rapport 95.035). Det ble antatt at disse anomaliene hadde en rør-liknende årsak, og de ble valgt med bakgrunn i PGEs erfaring i leting etter diamantførende diatremer.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
As the result of an agreement between NGU and A/S Sulfidmalm, NGU has carried out geological investigations of the Pechenga and Petsamo Group rocks. The main purpose of these investigations was to provide a stratigraphic/tectonic correlation between the Pechenga Group rocks of the Nickel - Zapolyarny region and the equivalent Petsamo Group of the Pasvik Valley.
Det var stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de ledende soner i Bidjovagge - antiklimalens hovedsjenkler,kfr. tidligere rapport nr. 228. Målingene skulle foregå mens det lå is på vannene i området. Det ble utført vanlige Turammålinger i et ca. 10 km2 stort felt. Magnetiske målinger ble utført i en del av dette feltet, d.v.s. sydover fra området som ble målt magnetisk i 1960, kfr. GM. Rapport nr. 276 E.

Pages