90 results
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV.
Det var ønsket vann til et planlagt boligfelt på ca. 15 hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Rapporten foreligger i to bind. Bind I består av kommentarer og analyselister for forekomstene Vestfeltet, Hovedfeltet, Østfeltet - John, Østfeltet - Erik, Østfeltet - Nord, Dypmalmen og Hansfeltet, etterfulgt av fem plansjer med tonnasje / gehaltberegninger for hver av forekomstene, Beregningene bygger på resultatene fra 9842 m. diamantboringer (480 m. i 1909, 2358 m. i 1957 og 7004 m. i 1965 - 1967), 1720 m. røskegrøfter og 760 m. underjordsdrifter (begge de siste fra 1904 - 1909).
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs et parti av avløpstunnelen for Bogna Kraftverk nær Snåsavatn. Formålet med målingene var å registrere eventuelle dyperegående svakhetssoner i området. Boringer hadde vist at det fantes to ganske dype kløfter i fjellet på tvers av tunnelaksen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Ved skolen har de en borebrønn som gir lite vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning til diverse eiendommer i kommunen. Steder for boring i fjell ble tatt ut.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Det var ønsket vann for vanning til et gartneri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva.
Vurdering av grunnvannsforsyning til Egstad, Skarpsno, Bybrua og Ringsjøen i Gjøvik kommune.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Dypene til fast fjell skulle bestemmes langs et system av kryssende profiler i et relativt flatt område, med tanke å utbygging av et fremtidig universitet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk rfraksjonsmetode. Grunnprofilene ble tegnet med støtte i bordata. Lydhastigheten i toppsjiktet varierte mellom ca. 300 m/s. og ca. 600 m/s. I leira var hastigheten 1400 - 1500 m/s., og i det faste fjell ca. 5000 m/s.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket å få en vurdering av om sprengningsarbeider i stein- bruddet kunne ha skadet en brønn.
Det var Det var ønsket mer vann til boligfeltet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Fabrikken har en borebrønn, men ønsket mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Etter oppdrag fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det foretatt diamant- boringer i Hald kalkfelt på Inderøya i Nord-Trøndelag i tidsrommet 13/5- 25/5-1968. Hensikten med diamantboringene var en kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av kalksteinen i området like nord for Hald gård. Det ble påsatt 5 borhull. Det ble foretatt kjemiske analyser på borkjernematerialet.
Det var ønsket vann til en planlagt utbygging for ca. 2000 personer. Det blir gitt en vurderin av muligheten for å skaffe tilstrekkelig med grunnvann.
Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.
Målingene under oppdrag 833 var en fastsettelse av tidligere undersøkelser på den dyptliggende malmsone vest for Rødalsforkastningen. Følgende rapporter foreligger fra tidligere bakkemålinger: nr. 24, 752 og 783. Det er boret to lange hull vest for Røsjøen, nr. 104 og 134. I begge er det gjort el.magn.
Det er foretatt en orienterende skiferundersøkelse av området som dekkes av H. Rambergs geologiske kart over de sentrale kaledonider i Trøndelag. De bergartssoner som på Rambergs kart er inntegnet som kvartsitt er undersøkt i enkelte snitt. Videre er gamle bruddfelt med omgivelser studert (de gamle brudd ligger med ett unntak, Stibakken, vest for Lensvik, innenfor kvartsitt- sonen).
Antall profilkilometer 400. Profilavstand 250 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Målingene under oppdrag 800 foregikk i flere omganger. Det ble i alt målt 18750 profilkilometer som svarer til målt areal 9375 km2 ved profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966 og 1967. Jfr. oppdrag 518. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det skulle gis en vurdering av om et tunnelanlegg hadde skadet noen brønner. En vurdering av 4 eiendommer ble gitt.
Vurdering av grunnvannsforsyning til A. Nils T. Fardal, Fardal B Kommunalt byggefelt, Slinde.
Målingene under oppdrag 783 må ses i sammenheng med en rekke tidligere geofysiske undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16,24, 293, 335, 554, 647, 715 B og 752. Det er boret et betydelig antall hull på basis av resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdrag 783 omfattet 5 oppgaver. En skal her nøye seg med å nevne de områder som ble undersøkt: 1. Prussubekkdalen, 2. Lobekken, 3. Dypmalmen vestover fra Røsjøhøgda, 4. Rødalen grube - Grønnhaugen, 5.
Oppdraget gikk ut på å systematisere tidligere geologiske arbeider og å kompilere et geologisk kart over Jotunheimen. Arbeidet ble innledet med litteraturstudium av de hittil publiserte geologiske undersøkelser i området. Dette ble supplert med systematisk gjennomgåing av geologiske kartskisser, dagbøker og rapporter som er arkivert ved NGU, Oslo Universitet og andre steder. Resultatet av dette arbeid er plottet på oversiktkart i målestokk 1:250 000. Rapporten har en rekke bilag.
Det var ønsket ny brønn til pleiehjemmet, da eksisterende brønner gir for lite vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det planlegges en større boligutbygging, og vannbehovet var anslått til ca. 30 000 l/time. Sted for prøveboring i fjell ble tatt ut.
Kjerneboring er foretatt nær igangværende skiferbrudd for å studere metodens anvendbarhet som undersøkelsesmiddel i kvartsittskiferforekomster. Følgende faktorer er avgjørende for en skiferforekomsts drivbarhet: Mengde, bergartsfordeling, foldninger, kvartsårer, grad av oppsprekning, spaltbarhet og platetykkelse. Av disse faktorer vil de tre første direkte kunne belyses ved boring. Kvartsårer og oppsprekning er vanskelig å belyse grunnet store lokale variasjoner, men visse indikasjoner oppnås.
Oppgaven besto i å tolke flyfotos og terrenget på sydsiden av Ottavann mellom Formo bro og Lom. Hensikten med tolkningen var å finne hvor morendekket var minst på denne strekningen.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til skole, jfr. også rapport av 30.06.1970.
Rapporten inneholder en geologisk og tektonisk beskrivelse av bergartene på Ryfylkeheiene basert på tidligere publiserte data og en befaring utført i 1961. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med R. C. Sørbye som tidligere har arbeidet i området.
Det var ønsket grunnvann til kjølevann for laboratoriet. Sted for forsøksboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for å dekke deler av fabrikkens behov for kjølevann fra grunnvann. Brønnboring ble frarådet.

Pages