55 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Hvor mye vann som finnes i våre globale havområder har variert over tid, og dette vil også variere i framtiden. Den viktigste årsaken til denne variasjonen ligger i hvor mye vann som er bundet opp i isdekker og isbreer på jorda.
Det norske landskapet viser store kontraster, fra slake fjellvidder og rolig innlandsterreng til høyalpine fjell og dypt nedskårne fjorder.
Norske forskere kartlegger geologien på Jan Mayen. På kjøpet fant de rester etter Atlantic City.
Klimaet på jorden har variert og årsakene til dette er komplekse. Spesielt de siste 2-3 millionene år har det vært store klimasvingninger på jorden der det har vært skifte mellom istider og mellomistider.
En detaljert kartlegging av landskapet rundt gruvesamfunnet Svea på Svalbard har resultert i to nye kvartærgeologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Nå kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en nyvinning på NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging, fastslår forskerne.
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.

Tjenesten viser data som er organisert i studieområder.  Et studieområde inneholder ett eller flere målepunkter, som igjen er enten et borehull eller en minilogg hvor temperaturen utenfor borehullene er målt. Temperaturdata i borehull kan være temperatur serier (overvåking) eller dybdetemperatur (logger).

- En digital 3D-modell over Norge vil bety en ny verden for kartlegging av løsmasser og skred, sier spesialrådgiver Jan Høst ved NGU. I høst ga regjeringen klarsignal til arbeidet med en felles nasjonal høydemodell.
Iskappen over Dronning Maud Land i Antarktis har vært tykkere enn i dag. Nå skal forskere granske løst steinmateriale i fjellene for å avsløre når isen var på sitt tykkeste.
Forskarar ved Noregs geologiske undersøking (NGU) har, saman med eit internasjonalt forskarlag, no publisert ein artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
Forskere fra NGU skal de neste fire årene granske klima- og brevariasjoner på Jan Mayen. Klimaforskningen er finansiert av Norges forskningsråd, som innvilget søknaden med toppkarakter og beskrivelsen "eksepsjonell".
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
Den rekordstore gullklumpen funnet i elva Gisna har blitt undersøkt ved NGU. Nå håper både geologer og gullgravere at de er et steg nærmere å finne kilden til gullet.
Nye dateringer av morener i vestlige deler av Canada viser en rekke synkrone breframstøt mot slutten av siste istid. Det er med på å bekrefte de dramatiske klimaendringene i denne perioden.
Det er ikke bare dalene og fjordene i det norske kystlandskapet som er blitt formet av gjentatte istider. Også flatene på høyfjellet kan ha blitt kraftig barbert av isen.
Et dramatisk breframstøt på Svalbard på 1400-tallet stengte av en fjord og dannet øyrikets største innsjø. Nå er funnene presentert i tidsskriftet Boreas.
Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.
NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
Turguide, geologi og norsk natur på sitt aller beste! Norges geologiske undersøkelse (NGU) gir i disse dager ut På stein og sti, ei rikt illustrert bok med kart over Skarvan og Roltdalen nasjonalpark øst i Trøndelag.
NGU har gjennom flere tiår gjennomført kvartærgeologisk kartlegging i Norge. Kvartærgeologiske kart, også kalt løsmassekart, gir ved hjelp av fargepolygoner en oversikt over ulike løsmassetypers utbredelse i landskapet, og deres dannelsesmåte.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…

Muligheten for å finne marin leire på land kan grovt sett inndeles i seks klasser. Det er disse som vises i karttjenesten "Mulighet for marin leire" (MarinGrenseWMS2). Det er viktig å påpeke at denne karttjenesten ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet. Tjenesten er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk kartleggingen har foregått i, og det bør også tas høyde for at marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet 

Data kan brukes til overordnet «screening» av store områder mht mulig forekomst av marin leire. Andre typer data kan bidra til å verifisere om hvorvidt marin leire er tilstede eller ikke for eksempel grunnboringsdata. Data leverer ikke informasjon om MML innenfor vanndekte områder under MG/i sjøen da løsmassene som regel ikke er kartlagt her (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at marin leire også er vanlig under havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring mht stabilitet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser Marin grense (MG) og Mulighet for marin leire (MML). Marin grense angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Data for MG består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Skraverte områder ligger over MG. Tjenesten inneholder også datasettet Mulig marin leire som er avledet fra marin grense og løsmassekart, og viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper.

MML leveres kun for områder der løsmasser er kartlagt i målestokk 1:50 000 eller mer detaljert. Det er ikke dekning for MML der løsmasser er kartlagt i grovere målestokk, men marine avsetninger kan likevel forekomme for arealer under marin grense. MML for nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 er ennå ikke inkludert i tjenesten. I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i svært stor, stor, middels, svært stor men usammenhengende/tynt, liten eller stort sett fraværende. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG/ i sjøen, selv om marin leire her er vanlig. Løsmassepolygoner på land er av tekniske årsaker trukket over strandlinjen og ut i sjøen, og dette gjenspeiles i MML-polygonene. Det oppfordres til å legge vannpolygoner over MML. Arealer for mulig marin leire bør alltid sees sammen med arealer for marin grense. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.     

Pages