48 results
Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
11 nye berggrunnskart frå NGU er gjort klare til bruk for kommunar, næringsliv og andre interesserte gjennom dei to siste åra.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

Ellen M. O. Sigmond (80) er hedret med den høythengende Brøgger-prisen. Nestoren i norsk berggrunnsgeologi mottok prisen på Vinterkonferansen i regi av Norsk Geologisk Forening i Oslo.
NGU skal delta i arbeidet med å vurdere moglege stader for deponi av farleg avfall i Noreg. Dagens deponi utanfor Holmestrand blir fullt i 2022.
NGU planlegger en nasjonal steinpark på Lade i Trondheim. Planene ble presentert under høstmøtet til Norsk bergforening og Norsk bergindustri i Trondheim.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.

Karttjenesten viser N250 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene, og kan lokalt være tilført nye oppdaterte data. Store linjestrukturer (sprekker og forkastninger) er etablert som eget datasett (bergartsstrukturer). Punktsymbolene og måleobservasjoner på de trykte kartene er foreløpig ikke tilgjengelig i digital form. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Karttjenesten viser N50 berggrunnsdata - vektor. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kartene er scannet og digitalisert fra trykte kart. Datasettet omfatter kun berggrunnsflatene. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0

Kartet viser soner der det sannsynligvis er svakhetssoner i fjellet, som er forårsaket av dypforvitring. Det er et hjelpemiddel for planlegging av tunneler, fjellhaller mv. Kartet er fremstilt ved å samtolke magnetiske data målt fra fly- og helikopter med digital topografi. Der begge disse datasettene viser lave verdier, kan det være dypforvitrede soner som skaper problemer ved tunneldriving. Ved flere tunnelprosjekter med til dels store drivingsproblemer, har en i ettertid kunnet påvise disse sonene ved bruk av aktsomhetskartet.

NGU presenterer helt nye berggrunnskart i målestokk 1:50 000 i Telemark og Rogaland. Kartene har blitt til etter årelang kartlegging.
Et internasjonalt forskerteam med nordmannen Tor Grenne på laget har funnet spor av verdens eldste kjente livsformer. Funnene er nå publisert i en artikkel i tidsskriftet Nature.
Kjerneprøver fra opptil 2,5 milliarder år gammel berggrunn i Russland, ble åpnet og studert på nytt under et seminar ved NGU i oktober. Forskerne mener materialet kan fortelle noe om liv og utvikling på andre planeter.
Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.
Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.
Forskarar ved Noregs geologiske undersøking (NGU) har, saman med eit internasjonalt forskarlag, no publisert ein artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Communications.
Berggrunnen på Andøya er helt unik; her finnes geologiske spor fra 2,6 milliarder år tilbake og helt fram til dinosaur-tiden. Nå kartlegger NGU berggrunnen på den spesielle øya i Vesterålen.
NGU ble prisbelønt for berggrunnskartet over Kongsberg - Modum - Hønefoss i fjor. Nylig kom to nye berggrunnskart over de tett befolkede områdene Asker og Oslo.
HINNØYA: Gamle kart vert nye. Geologar frå Noregs geologiske undersøking har i sommar kartlagt berggrunnen på dei midtre delane av Hinnøya i Nordland og Troms.
Den rekordstore gullklumpen funnet i elva Gisna har blitt undersøkt ved NGU. Nå håper både geologer og gullgravere at de er et steg nærmere å finne kilden til gullet.
En ny NGU-database viser alderen på bergartene her i landet. Forskere har satt sammen den kjente kunnskapen om geologisk alder og presenterer datasamlingen via nye kart på ngu.no.
Forskar Tor Grenne er heidra med prisen for Årets vitskaplege publikasjon ved NGU. Grenne fekk prisen for ein artikkel om dei eldste livsformane som til no er funne på jorda.
Geologer skal sørge for bedre berggrunnskart i området rundt den norske Troll-stasjonen i Antarktis. - Vi skal lære mer om hvordan berggrunnen her er dannet, sier NGU-forsker Ane K. Engvik, som deltar på ekspedisjonen.
Miljødirektoratet anbefaler Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune som et framtidig deponi for farlig avfall. Dagbruddet Rekefjord i Sokndal i Rogaland kan også være aktuelt.
Gammelt havsalt fra et geologisk basseng i Russland bidrar til å avdekke når jordas atmosfære fikk nok oksygen til at livet kunne utvikle seg.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) publiserer nå seks nye kartblad over Rogaland i serien Berggrunnskart 1:50 000.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Vinje er den første kommunen i landet som er helt dekket av detaljerte, trykte geologiske kart over berggrunnen i 1:50.000 målestokk.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. Opplysning om bergartenes alder (geokronologi) finnes i en egen database som er tilgjengelig under Kartinnsyn. Lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler, naturstein og gruss og pukk finnes i databaser som også er tilgjengelig under Kartinnsyn . Databasen GENINO, som gir informasjon og beskrivelse av geologiske enheter i Norge, er søkbar i feltet nedenfor.

Kjerner fra to dype borhull i Fensfeltet i Telemark er analysert. Resultatene viser at bergarten som inneholder sjeldne jordartsmetaller (REE) kan følges helt ned til 1000 meter under overflaten.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

FEN: Fargerike spetter i kjerneprøvene antyder et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. De dype boringene i bergarten rauhaugitt i Fensfeltet i Telemark forsetter utover vinteren.
Norges geologiske undersøkelse borer to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil i perioden fra 23. mai til 20. juni 2019 utføre geofysiske målinger fra helikopter i deler av Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.
The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.

Pages