34 results
Sandstein er forsteinet sand. I Europa er sandstein en meget vanlig og anvendelig naturstein. I Norge har vi noen forekomster.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Trondhjemitt er en hvit, granittliknende bergart som geologisk klassifiserer som tonalitt. Tronhjemitt inneholder mer enn 20% kvarts, men skiller seg fra granitt ved at den har vesentlig kun en feltspattype (plagioklas).
NGU planlegger en nasjonal steinpark på Lade i Trondheim. Planene ble presentert under høstmøtet til Norsk bergforening og Norsk bergindustri i Trondheim.
Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for 12,9 milliarder kroner. Cirka 54 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).
EU-prosjektet Minerals4EU har utarbeidd ein felleseuropeisk portal for informasjon om mineralressursar i Europa.
Pukk og andre tilkjørte masser som legges under huset ditt, kan øke radonfaren innendørs. Nå foreligger grenseverdier for radium- og urankonsentrasjon i tilkjørte masser. Pukk med innhold av radium og uran danner radongass.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Tjenesten viser registrerte forekomster av naturstein inndelt i gruppe og undertype, samt natursteinsområde - verdivurdering. Tjenesten betjener først og fremst kommunene og Norge Digitalt partene. Tjenesten er derfor utviklet på norsk. En utvidet versjon (Prospecting.no) er utarbeidet for de utenlandske prospekteringsselskapene og fagmiljøet.

Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Marmor er fellesbetegnelsen på omdannete bergarter som vesentlig består av karbonatmineralene kalkspat og/eller dolomitt. Marmor er en av våre vanligste natursteiner og produksjonen har lange tradisjoner i Norge.
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
Per Storemyr kjenner nesten hver en stein i Nidarosdomen. Nå kommer boken hans «Nidarosdomens grunnfjell». Det er en historie som vandrer fra steinbryterne i Det gamle Egypt til Europas nordligste katedral - i Trondheim.
Konglomerat er forsteinete avsetninger av grus, stein og blokk, med matrix av sand, silt eller leire. Noen konglomeratavsetninger produseres som naturstein.
Syenitt er en dypbergart som inneholder to feltspattyper men lite kvarts. Det finnes mange varianter i farge og struktur. To typer syenitt har blitt eller blir produsert som naturstein.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
En hvilken som helst stein kan og bør ikke brukes til hva som helst. For ulike bruksområder stilles det krav til for eksempel mekanisk styrke og kjemisk innhold.
Kleberstein er en svært myk omdanningsbergart som inneholder mye av mineralet talk. Steinen har enestående varmelagringsegenskaper og benyttes derfor i ovner og peiser.
Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Granitt er en kvartsholdig dypbergart som har svært gode egenskaper som naturstein. Norske granitter har vært benyttet mye til naturstein opp gjennom tidene. Granitter er meget holdbare og egner seg særlig i uteanlegg.
Kvartsitt er omdannet kvartssandstein. Det vil si at bergarten består av vesentlig mineralet kvarts. Derfor er dette en særdeles hard bergart og kun helt unike typer benyttes som naturstein.
Sand, grus og pukk er ikke fornybare ressurser og forbrukes i et raskt tempo. Dette har allerede ført til ressursknapphet mange steder i landet, særlig i områder med høy befolkningstetthet.
Anortositt er en dypbergart som nesten utelukkende består av kalsium-natrium feltspat (plagioklas). Hvis mengdeforholdet mellom kalsium og natrium er "riktig" viser krystallene intens fargespill i blått, gult og grønt.
Fyllitt er omdannet (metamorf) leirstein, som kan spaltes til tynne plater langs en skifrighet definert av parallelle flak av glimmermineraler. Fyllitt er svakere omdannet enn glimmerskifer, og er derfor mer finkornet.
Glimmerskifer er dannet ved omdanning (metamorfose) av leirstein ved høy temperatur. Glimmermineraler (muskovitt og/eller biotitt) og harde mineraler (granat, staurolitt, kyanitt) har erstattet leirmineralene.
Kvartsskifer er omdannet (metamorf) sandstein som under omdanningsprosessen fikk utviklet rytmiske sjikt av glimmer som bergarten kan spaltes til plater langs.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
Geologisk informasjon er nødvendig for å forvalte grus- og pukkressursene på en fremtidsrettet måte.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
Dagens ressurser er knappe; Finnes det alternative materialer til sand og grus?
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.