Content type

Topic

Year published

1130 results
25 nye fjellparti er risikoklassifisert og registrert i fjellskreddatabasane til NGU og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ingen av dei har behov for kontinuerleg overvaking.
Med Noregs geologiske undersøkings (NGU) nye kartinnsyn får offentleg forvalting betre oversikt over område der det kan liggja mineralressursar av verdi.
Metanutslipp fra havbunnen er styrt av isdekkene. Lekkasjer fra havbunnen utenfor Svalbard er knyttet til både framrykking og tilbaketrekking av is i Arktis, viser ny forskning.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Noreg. Jubilanten er ein 81 meter djup fjellbrønn, som er bora for vassforsyning til eit privat hushald i Vestfold.
NGUs maringeologiske temakart er samla og gjort tilgjengeleg på ein og same stad. Du finn dei no i same innpakking som NGUs andre kartinnsyn.
Brønnborarar kan no registrera brønnar med eigen app til iPhone.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil i perioden fra fredag 6.september til begynnelsen av oktober 2019 utføre geofysiske målinger fra helikopter i deler av kommunene Tydal, Selbu, Holtålen, Midre Gaudalen, og Meråker.
Alle direktørstillingene er faste lederstillinger i staten og rapporterer direkte til NGUs direktør. Søknadsfristen for alle stillingene er 08.09.2019.

Karttjenesten for Grus- og pukkdatabasen ved NGU inneholder opplysninger om de aller fleste grus- og pukkforekomster og uttakssteder i Norge hvor råstoffet brukes til bygge- og anleggsvirksomhet. I tillegg gis en oversikt over steintipper og selve databasen gir også informasjon om arealbruk, volum, produsenter, kvalitet og hvor viktige ressursene er som råstoff til byggetekniske formål.

Store delar av Veslemannen i det ustabile fjellpartiet Mannen i Romsdalen har no rasa ut. Mannen har vore råka av skred mange gonger gjennom historia.
Visste du at mange av syklene som brukes i Arctic Race er laget av grafitt? Det er faktisk det samme mineralet som fins i Vesterålen. Les mer om det og andre geologiske fakta relatert til de ulike etappene i Arctic Race.
Som filmen «Gisle gråstein og Frida Fossil» illustrerer, er det ikke alltid man vet hvilke verdifulle ressurser som fins der man skal bygge. Det kan føre til at vi mister disse ressursene for alltid.
LITO-prosjektet har sidan 1999 samla inn prøvar for å analysere berggrunnens kjemiske samansetting. Det er interessant når man vurderer kor det bør letast etter mineral, men det er også spanande for forsking og innafor offentleg arealplanlegging.
Regjeringa gjer framlegg om å løyve 13,8 millionar kroner i 2020 til eit prosjekt om kystnær kartlegging. Noregs geologiske undersøking (NGU) er ein av partnarane som vert tilgodesett.
NGU-forskar Jochen Knies skal leie ei gruppe på 25 forskarar på eit tre veker langt tokt med verdas mest avanserte forskingsfartøy, FF «Kronprins Haakon».
Universitetet i Oslo er vertskap og hydrogeologi og miljøgeologi har fått en egen sesjon
Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

Ved å bruke et såkalt storymap som gir muligheten til å kombinere video, kart, bilder og mer, håper NGU-forskerne Terje Thorsnes og Lilja Run Bjarnadottir at enda flere vil ta i bruk havbunnskartene til Mareano.
Fire av våre forskere har nylig vært på et maringeologisk tokt i Arktis med FF "G.O Sars". Her er deres historier, presentert som toktdagbøker på nettstedet mareano.no. Siste innlegg ligger øverst.
Det er nødvendig å bruke mer lokal stein i infrastrukturprosjekter. Økt bruk av lokale steinmasser vil redusere mengden stein som deponeres, og i tillegg redusere transport av nye masser til anleggsstedet.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
14.-15. november ble det årlige fagseminaret om grunnvann holdt i Sandvika, med påfølgende besøk ved grunnvarmeanlegget til Asker Panorama.
Det 34de Nordiske geologiske vintermøtet arrangeres i Oslo januar 2020, hvor det også vil være en egen omfattende sesjon innen hydrogeologi
Turguide, geologi og norsk natur på sitt aller beste! Norges geologiske undersøkelse (NGU) gir i disse dager ut På stein og sti, ei rikt illustrert bok med kart over Skarvan og Roltdalen nasjonalpark øst i Trøndelag.
Kjerner fra to dype borhull i Fensfeltet i Telemark er analysert. Resultatene viser at bergarten som inneholder sjeldne jordartsmetaller (REE) kan følges helt ned til 1000 meter under overflaten.
Analyser av knøttsmå korn av mineralet zircon fra en gneis i Finnmark, viser at gneisen er over tre milliarder år gammel. – Kjempeartig at vi endelig har fått bekreftet at det finnes så gamle bergarter i Norge.
Nå skal alle få vite hvordan byggeråstoffene beveger seg fra uttak til bruk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) lager et ressursregnskap over grus og pukk.
Vi har hatt et innholdsrikt år med mange spennende saker på Facebook. Her er en oversikt over de ti sakene våre på Facebook, som har nådd ut til flest personer i 2019.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

De kikker på stein i gamle bygninger og ser på strandlinja i marka, undersøker energiproduksjonen i Powerhouse og gransker geologien langs havnefronten. Forskere ved NGU kartlegger Trondheims geologiske arv.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.

Pages