Content type

Topic

Year published

1124 results
STORD: Geopark Sunnhordland har som den første i landet fått nasjonal geopark-status. Det er Norsk komité for geoparker og geoarv som har godkjent søknaden.
Vinje er den første kommunen i landet som er helt dekket av detaljerte, trykte geologiske kart over berggrunnen i 1:50.000 målestokk.
NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.
Forskere skal undersøke om lakseoppdrett påvirker kysttorsken i Finnmark. NGU skal bidra med detaljert kartlegging av sjøbunnen.
Fredsprisvinner Denis Mukwege har nylig kritisert hvordan koboltutvinning skaper konflikter i hjemlandet sitt Kongo.
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.
NGU jobber med å tilby data i GML-format, ny abonnementsløsning for oppdaterte data og direkte nedlastning på Geonorge.no
Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate, samt strukturer i bergartene og opplysninger om bergartenes aldersforhold. Dataene er hovedsakelig basert på den landsdekkende trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:250.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer som jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokk 1:250.000 er beregnet for å gi en regional oversikt. Opplysning om bergartenes alder (geokronologi) finnes i en egen database som er tilgjengelig under Kartinnsyn. Lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler, naturstein og gruss og pukk finnes i databaser som også er tilgjengelig under Kartinnsyn . Databasen GENINO, som gir informasjon og beskrivelse av geologiske enheter i Norge, er søkbar i feltet nedenfor.

Har du ein ide som kan bli ein app, eller kanskje ei ny bedrift? 12 statlege etatar og verksemder stiller nå opp på «hackathon» for å hjelpe deg å realisere ideen - og NGU er med!
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Ingvar Lindahl, mangeårig geolog ved NGU og stolt nordlending, har skrevet et praktverk om sitt kjære hjemfylke.
De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene.
Under PDAC, verdens største messe for gruveindustri og leting etter mineraler, presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) norsk geologi og hvilket mineralpotensial som finnes her.

NGUs leveranser for DOK-datasett er tilgjengeliggjort som Atom Feed. Det vil si at du som bruker kan abonnere (RSS Subscription) på hvilke datasett som er tilgjengelig på denne måten.
Hver oppføring av den generelle Atom Feed peker til en ny Atom Feed - med oppføring for filer produsert for de individuelle datasettene. NGU produserer flere valgbare filformater, projeksjoner og administrative inndelinger.

Du kan også bruke Kartverkets https://www.geonorge.no/verktoy/APIer-og-grensesnitt/massivnedlastingsklient, for å laste ned våre data sammen med data fra andre dataeiere.

Karttjenesten geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere.Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne i mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Igjennom programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag» skal Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) få bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.

Denne karttjenesten viser nasjonalt aktsomhetskart for radon. Karttjensten gir en første vurdering av aktsomhet for radon, og kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene for å vurdere behovet for nye målinger i boliger og ved planlegging av nybygging av boliger. Har et område fått klassifiseringen «høy aktsomhet» eller «særlig høy aktsomhet» bør det tas hensyn til dette i kommunenes arbeid med arealplaner. Oppløsning på dataene er ikke bedre enn 1:50.000 - dvs. at dataene ikke kan brukes på enkelttomter eller mindre boligfelt. Kartet viser sannsynlighet for at det kan være eller vil bli et radonproblem, og derfor er kartene mest interessant for styring av oppfølgingskartlegginger og utvikling av retningslinjer for ny boligbygging.

Karttjenesten inneholder lokaliteter for analoge seismiske linjer  og digitale seismiske linjer med bilder.

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under et pågående MARENO-tokt nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.
Ti år med havbunnskartlegging.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.

Karttjenesten viser registrerte ustabile fjellpartier. Ulike scenarioer, lineamenter, målestasjoner for bevegelsesmålinger og områdene som er systematisk kartlagt er også vist. Karttjenesten omfatter ulike kartinnsyn med ulik symbolisering av dataene, bl.a. for å vise undersøkelsesstatus, bevegelseshastighet, faregrad og risikograd. Faktaark gir nyttige beskrivelser og tekniske parametere for hvert ustabilt fjellparti, ulike scenarioer, og målestasjoner.

Et nytt havbunnskart er publisert på nett. Kartet dekker hele Barentshavet og er et grunnlag som kan brukes i kart over blant annet miljøtilstand og naturtyper.
RUNDE: No føreligg svært detaljerte kart frå havbotnen i fem kommunar på Søre Sunnmøre. Dei nye skattekarta rundt fugleøya Runde kan styrke dei marine og maritime næringane i kystsona.
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
FEN: Fargerike spetter i kjerneprøvene antyder et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. De dype boringene i bergarten rauhaugitt i Fensfeltet i Telemark forsetter utover vinteren.
Norges geologiske undersøkelse borer to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet.
Hvordan kan Europa møte behovet for mineralske råvarer som følger med omstillingen til grønn energi? Hvilke slike metaller og mineraler finnes i Europas geologi? Kan vi bli bedre på å utnytte helt nye typer forekomster og avfall?
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil i perioden fra 23. mai til 20. juni 2019 utføre geofysiske målinger fra helikopter i deler av Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.

Marin grense (MG) angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge og varierer mellom 0 og 220 moh. MG angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Problemstillinger som involverer for eksempel kvikkleire og skred i marin leire kan dermed utelukkes over MG, men er aktuelle flere steder under MG. Videre kan leire begrense utbredelsen av vannførende lag (sand/grus), og grunnvannskvaliteten kan være påvirket av relikt saltvann.

Karttjenesten består av individuelle kartlag som viser 'marin grense' og 'mulighet for marin leire'. Marin grense (MG) angir det høyeste nivå som havet nådde etter siste istid. Dette vil avhenge av hvor man er i Norge. Noen steder nådde havet hele 220 m over dagens havnivå. Data for MG består av punktregistreringer og en linje og et areal modellert fra punktene og N50 høydekoter fra Kartverket. Skraverte områder ligger over MG. Mulighet for marin leire (MML) er basert på løsmassekart i ulik målestokk og datasett for marin grense. Løsmassetyper under marin grense er klassifisert etter muligheten for å finne marin leire og kan grovt sett inndeles i seks klasser. Karttjenesten MarinGrenseWMS2 med kartlaget 'Mulighet for marin leire' er opprettet som en hjelp til å lese et kvartærgeologisk kart. Les mer om MG og MML inklusive bruk og usikkerheter på ngu.no under fagområder/kvartærgeologi/marin grense

The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.
Eit nytt europeisk kart viser førekomstar av kritiske mineral i verdsdelen. Kartet syner at Noreg har resssursar av både beryllium, kobolt, fosfor, grafitt og sjeldne jordartsmineral.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Norge. Jubilanten er en 81 meter dyp fjellbrønn, som er boret for vannforsyning til en privat husholdning i Vestfold.

Pages