Content type

Topic

Year published

1124 results
BARDUFOSS: Et sort helikopter flyr i rette linjer fram og tilbake over Troms med en lang målesonde hengende under seg. Høyden over bakken er konstant 60 meter. De geofysiske helikoptermålingene i Nord-Norge er i full gang.
En serie med nye, høyoppløselige kart over sjøbunnen på Søre Sunnmøre er nå tilgjengelige. Kartene gir en detaljert framstilling av bunntype og terrengvariasjon over 800 km2 av sjøbunnen i kommunene Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven.
Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.
Astrid Lyså, forsker ved NGU, kåserer om historie og sitt feltarbeid på øya. 
NGU har brukt sommeren til å fly over Barentshavet med avansert magnetisk måleutstyr. Data om jordens magnetfelt vil bidra til å forstå geologien og varmeproduksjonen under havbunnen. Det kan gi viktig informasjon om petroleumspotensialet i området.
- Vi må kartlegge havbunnen og mineralressursene i langt større grad enn i dag, sa Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik under NGU-dagen.
Grunnstoffanalyser av fiskeskjell skal bidra til å spore rømt oppdrettsfisk. Veterinærinstituttet har inngått en avtale med Sjømat Norge om å bruke den nye analysemetoden.
Nærings- og handelsdepartementet skal utarbeide en strategi for mineralnæringen, som skal ferdigstilles våren 2012. Strategien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen.
Ny kartlegging av flere strandvoller på nordkysten av Grønland tyder på at polisen i Nordishavet var kraftig redusert for 6-7000 år siden. I perioder kan Polhavet mer eller mindre ha vært isfritt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) publiserer nå seks nye kartblad over Rogaland i serien Berggrunnskart 1:50 000.
Årsmøtet i Nasjonalt Fagforum Grunnvann (NFG) ble nylig avholdt i Sandvika. Deltakerne ønsker et målrettet samarbeid om grunnvann og hydrogeologi i de kommende årene.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

May Britt Myhr (58) ble i statsråd fredag 15. juni utnevnt til ny direktør ved NGU. Myhr kommer fra stillingen som forskningssjef ved Naturhistorisk museum.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfører i sommer flymålinger over deler av Østlandet. Målingene skal gi økt kunnskap om berggrunnen, og gi viktige data for å vurdere radonfare og cesiumnedfall etter Tsjernobylulykken.
HEMNE: Forskere lager et jordarkiv over deler av Norge. Kunnskap om den naturlige kjemiske sammensetningen av jorda vår kan brukes til både mineralleting, undersøkelser av forurenset grunn – og i kriminalsaker.
Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år.

Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte. Kart over løsmasser klassifisert etter jordartstype forklarer prosessene som har medvirket til områdets geologiske utvikling og særtrekk. Samtidig kan kunnskapen om geologiske prosesser og resulterende jordarter fortelle om løsmassenes beskaffenhet og egenskaper. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, sårbarhetsanalyser, habitatskartlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen osv. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken: 1:500 000 - 1:1 000 000.

Datasettet viser ankrings- og forankringsforhold i utvalgte kystområder tolket på grunnlag av dybde og bunntype. Det skilles mellom ankring og forankring. I et område med dårlige ankringsforhold (hard bunn) kan det likevel være mulig å forankre med bolter i fjellet grunnere enn 30m. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet viser om det er lett eller vanskelig å grave i havbunnen. Datasettet dekker utvalgte kyst- og fjordområder, og kan anvendes som underlag for areal- og miljøplanlegging. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:10 000 - 1:50 000.

Datasettet viser en rekke landformer på bunnen i norske kyst- og havområder. Landformer kan være dannet under påvirkning av is (morenerygger, isfjellpløyemerker osv), dannet ved utglidninger av sedimenter (skredformer), formet av bunnstrømmer (sandbølger), osv. Kunnskap om landformer gir oss forståelse av prosessene i det marine miljø, både de som formet havbunnen under og rett etter istiden, og de som påvirker havbunnen i dag.

Datasettet består av over 62 000 datapunkter fra norske fjorder og kystnære områder. Datapunktene er samlet inn av Kartverket sjødivisjonen i forbindelse med dybde-kartlegging. Datapunktene gir indikasjon om hvilken bunntype man kan forvente (for eksempel om det er grovkornige eller finkornige sedimenter). Fordelingen av sedimenter på bunnen er nært knyttet opp mot de fysiske forholdene og forteller mye om det undersjøiske landskapet, strøm, bølgevasking og sedimentære prosesser. 

VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.
- Aldri har NGU stått sterkere enn i dag. Vi har levert! sier Morten Smelror i dette avskjedsintervjuet. I august gikk han av som toppsjef ved NGU. May Britt Myhr har overtatt direktørkontoret på Østmarkneset i Trondheim.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) løfter fram mineralnæringen i sin nye perspektivmelding. Rapporten ble lansert under landets største politiske forum, Arendalsuka i august.
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NGU, NTNU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Global økning i etterspørselen etter fornybar energi, og et raskt skifte mot enda mer avansert teknologi. Det var utgangspunktet for konferansen som ble arrangert av NGU, NTNU og SINTEF i samarbeid med forskningstidsskriftet Nature denne uka.
Trøndelag fylkeskommune har bevilget 5,6 millioner kroner til kartlegging av geologiske ressurser i Trøndelag de neste tre årene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) går inn med til sammen 10,4 millioner kroner i den samme perioden.
Vi inviterer med dette representanter fra akademia og næringsliv til Trondheim til en todagers konferanse om forskning i regi av International Ocean Discovery Program (IODP).
LØKKEN VERK: Her ligger Norges unike steinarkiv. Et 1600 kvadratmeter stort lager på Løkken Verk i Meldal kommune rommer hele vår nasjonale geologiske arv.
Havneområdet Brattøra i Trondheim synker med tre centimeter pr. år. Satellittbilder viser at også andre områder i byen er preget av innsynking. Ett boligområde er grundig sjekket etter at bilder fra verdensrommet viste bevegelser i grunnen.
Regjeringa foreslår å løyve nærare 10 millionar kroner ekstra til NGU og kartlegging av mineraleressursar, med vekt på Nord-Noreg. I alt foreslår regjeringa 17 millionar kroner meir til mineralnæringa i 2019.
Et nytt geologisk kart over Arktis kan bidra til å avklare hvor de nasjonale grensene skal trekkes i Polhavet. Kartet ble nylig presentert på et norsk-russisk arbeidsmøte i Trondheim.

Berggrunndataene viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. Datasettet består av polygoner/flater og grenser. Dataene er basert på den trykte berggrunnsgeologiske kartserien i målestokk 1:50.000. Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser, samt innen vannforsyning, avfallslagring, areal- og miljøplanlegging, anleggsvirksomhet, alternativ energi og vurdering av naturfarer om jordskjelv og skred. Berggrunnsdata i målestokkområdet 1:50.000 er velegnet for kommunal planlegging. Søkefunksjonen utføres i databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge.

Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.
Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
Young Trondhjemites 2018 er tredje utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Pages