116 results

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Når grunnen er ustabil under Bjørvika i Oslo og Bryggen i Bergen, veks behovet fram for geologiske undersøkingar i byane. No er NGU klar for å gjennomføre si første urbangeologiske kartlegging.
Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.
NGU skal delta i arbeidet med å vurdere moglege stader for deponi av farleg avfall i Noreg. Dagens deponi utanfor Holmestrand blir fullt i 2022.
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.
Gjennom å måle tyngdekraft, har NGU kartlagt hvor dypt det er ned til fjell i Melhus i Sør-Trøndelag. Kunnskapen er viktig for utnyttelse av grunnvann og grunnvarme.
Tenker du på hva som befinner seg under asfalten der du bor? Vet du hvor råstoffet til asfalten kommer fra? Jobber du med problemstillinger med det "ukjente" i grunnen? Er arealforvaltning en utfordring i din by?
Grunnvann er en usynlig ressurs, men spiller likevel en stor rolle for mange av oss som benytter vannet til for eksempel drikkevann, oppvarming og kjøling.
Påmelding til fellesarrangement: - IAH årsmøte med felles middag i Oslo 17. november - Seminar "Hydrogeologisk forskning og undervisning 2015-2020", Ås, 18. november
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Grunnvann er en viktig kilde for drikkevann. Hvordan beskytte vannkildene, analysere og behandle grunnvann for at det skal ha drikkevannskvalitet? Her finner du informasjon om regelverk og om forskjellen mellom drikkevann, mineralvann og kildevann.
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.
Grunnvannsstrømmen bestemmes generelt av massenes permeabilitet og grunnvannsspeilets helning. Vannet strømmer fra høyere til lavere trykk i de åpne hulrommene mellom kornene i løsmassene eller i sprekkene i fjellet.
Grunnvann brukes til mange formål. Der grunnvann tradisjonelt ble brukt til drikkevann, brukes grunnvann i dag i industri, akvakultur og ikke minst som en kilde til energi
Grunnvannet er en skjult ressurs og det er kostbart å skaffe informasjon om grunnvann. Informasjon om grunnvann har høy samfunnsøkonomisk nytte. Derfor har Norge innført sentral forvaltning av informasjon om grunnvann gjennom Vannressursloven.
Mer innhold kommer snart...
Grunnvannet finnes i bakken under oss og fyller porer og sprekker i henholdsvis løsmasser og fjell. Mengde, kvalitet og hvor dypt det er til grunnvannet vil avhenge av klima og de geologiske forholdene.
Universiteter, konsulentselskaper og NGU utfører hydrogeologiske undersøkelser for både offentlige og private organisasjoner. Det finnes en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter.
Grunnvann er langt bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann. Grunnvann kan inneholde oppløste stoffer fra løsmasser og berggrunn, fra inntrenging av sjøvann, og uønskete komponenter og mikroorganismer fra forurensning.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
En brønnpark er et større anlegg av mange energibrønner som henter opp grunnvarme. Varmen brukes til oppvarming av større bygg som boligkomplekser, kontorer, skoler og industrilokaler. Antall brønnparker i Norge er sterkt økende.
Åpne systemer er energibrønner som henter varmen direkte fra grunnvannet som pumpes opp fra akviferer. Det benyttes en varmepumpe for å overføre og heve grunnvannets temperatur til en varmebærer slik at energien kan utnyttes.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Miljødirektoratet anbefaler Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune som et framtidig deponi for farlig avfall. Dagbruddet Rekefjord i Sokndal i Rogaland kan også være aktuelt.
Mer innhold kommer snart...
Å bore en brønn etter grunnvarme kan være en god investering når de geologiske forholdene ligger til rette for det.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...

Pages