Content type

Topic

Year published

County

1097 results

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
Hva er den geologiske arven vår? Og hvordan skal vi få folk som er interessert i natur til å få opp øynene for den historien geologien forteller?
- Norge har store områder med mye uoppdaget havbunn. Områdene må kartlegges, sikres og tas godt vare på, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen under åpningen av den første MAREANO brukerkonferansen.
For første gang i Norge utprøves radar til overvåking av ustabile fjellsider. Det skjer i Tafjord i Møre og Romsdal. Dersom utstyret fungerer tilfredsstillende, kan den kontinuerlige overvåkingen starte våren 2004.
Når grunnen er ustabil under Bjørvika i Oslo og Bryggen i Bergen, veks behovet fram for geologiske undersøkingar i byane. No er NGU klar for å gjennomføre si første urbangeologiske kartlegging.
Jeg skal utrede alternative energikilder til et borettslag og lurer på om dere kan hjelpe meg med informasjon om grunnforhold i området og hvilke muligheter som finnes. Prosjektet foregår i Åsane utenfor Bergen.
Nå starter jakten på gull og andre mineralressurser i Nord-Norge. Geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark utgjør første del av storsatsingen.
Over 10 000 bilete ligg i dag i NGU sitt fotoarkiv. Fleire av dei har stor historisk og geologisk verdi, og alt er åpent og gratis tilgjengeleg. Du kan òg finne flotte fotoseriar på NGU sin Flickr-konto.
Hvor kan man finne noe om Lochaber-området i Skottland og geologien der?
I 1998 kartla NGU potensialet for grunnvarmeuttak i Elverum kommune i Hedmark. Grunnvarmekartet over Elverum var det aller første i sitt slag i Norge.
Ni av ti brønnborere og konsulenter mener landets nasjonale grunnvanns-database har betydelig nytteverdi. Det viser en ny spørreundersøkelse som NGU har gjennomført i markedet.
Andre del av MAREANOs vårtokt har nå vært på sokkelen utenfor Trøndelag og Møre og Romsdal. Til sammen 6.800 kvadratkilometer er kartlagt med video mellom Kristiansund og Halten, og på nordlige del av Storegga.
Geoparker, turisme og undervisning. Det er de tre stikkordene når NGU nå har samlet interessegrupper for å forvalte den norske geoarven gjennom et geoparknettverk.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal i august og september gjennomføre fly- og helikoptermålinger over Ramsåbassenget og nordlige deler av Andøya.
Nå er de første områdene på Tromsøflaket kartlagt. Tydelige spor etter drivende isfjell på havbunnen viser at den har endret seg lite etter at isdekket forsvant for mer enn 10.000 år siden.
Da Stjørdalselva grov seg gjennom et smalt eid av sand og avsnørte den største elvesvingen i dalen, fikk det store konsekvenser, forteller forsker Harald Sveian: Storgården Husby mistet makt og innflytelse i dalføret.
Norge skal levere sunn sjømat fra noen av verdens reneste kyst- og havområder. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige. Kan det forenes?
Store deler av Midt- og Sør-Norge har lite grunnvann. Høsten har så langt ikke bidratt til å heve grunnvannsspeilet etter tørkesommeren.
Fakta om miljøet under havoverflaten - og det som påvirker dette miljøet - er samlet på ett kart. Det nye marine kartet rundt øya Jøa i Nord-Trøndelag er det første i sitt slag her i landet.
Ny versjon av WMS-tjenesten for Marine naturtyper er nå klar til bruk.
Nye resultater om både koraller og spor etter isfjell fra områdene som er kartlagt i Barentshavet og Norskehavet kommer i fokus 1. november.
PCB-nivåene i miljøet på Svalbard har dokumenterte skadevirkninger på flere dyrearter. Overalt hvor det er undersøkt finnes det helse- og miljøfarlige stoffet.
Ny versjon av WMS-tjenesten for Skredhendelser er nå klar til bruk.
Bare i 2010 er det identifisert nye 14 mineral i Norge. Dei er blant oppdateringane i den reviderte utgåva av Norges mineraler, ført i pennen av fyrsteamanuensis Rune S. Selbekk frå Naturhistorisk museum. 
Kan dere forklare hvordan Gløshaugenplatået (og Sundlandsskrenten) er blitt dannet? Er "Dødens dal" en rasgrop og i så fall hvor gammel er den? Områdene er en del av NTNU (Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet) i Trondheim.
Hva menes det med tykke og tynne løsmasseavsetninger på geologiske kart? Hvor mange meter dreier det seg faktisk om?
Statsråd Monica Mæland lovte en videre satsing på kartlegging av mineralressurser her i landet da hun holdt åpningsforedraget under NGU-dagen torsdag 6. februar.
Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.
Nye aktsomhetskart viser mulige utløpsområder for jord- og flomskred. Kartene dekker hele landet og blir blant annet et verktøy i kommunal arealplanlegging.
På årets brukerkonferanse står ferske resultater fra Nordland VI i fokus. Spennende undersjøiske landskap, ras og korallrev på store dyp er blant temaene som blir presentert på den årlige MAREANO-konferansen.
Hver fjerde time tas det bilde av det stupbratte Gråfonnfjellet i Åndalsnes. Forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal følge skredene tettere enn noen gang.

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Til sammen åtte nye flymagnetiske kart fra Finnmark og Nord-Troms i målestokk 1:250.000 er framstilt i programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN).
Hvilken berggrunn finner vi i Trondheim? Og hvilken sammenheng er det mellom berggrunn og vegetasjonsdekke?
Forskere fra 15 land har i flere år arbeidet med spørsmålet om hva som egentlig skjedde da Jorda gradvis fikk et økende innhold av oksygen. Forskningsresultatene viser et tett samspill mellom geologisk og biologisk utvikling.

Pages