Content type
- (-) Remove Aktivitet filter Aktivitet
- Blogginnlegg (10) Apply Blogginnlegg filter
- (-) Remove Datasett filter Datasett
- Driftsmelding (5) Apply Driftsmelding filter
- Emne (23) Apply Emne filter
- (-) Remove Nyhet filter Nyhet
- Prosjekt (3) Apply Prosjekt filter
- Publikasjon (47) Apply Publikasjon filter
- Spørsmål (2) Apply Spørsmål filter
- Tjenester (3) Apply Tjenester filter
Topic
- Bedrock geology (8) Apply Bedrock geology filter
- Climate (3) Apply Climate filter
- Earth dynamics (4) Apply Earth dynamics filter
- Geochemistry (2) Apply Geochemistry filter
- Geohazards (8) Apply Geohazards filter
- Geological diversity (6) Apply Geological diversity filter
- Geophysics (6) Apply Geophysics filter
- Groundwater (5) Apply Groundwater filter
- Landscape development (7) Apply Landscape development filter
- Marine geology (8) Apply Marine geology filter
- Mineral resources (4) Apply Mineral resources filter
- Quaternary geology (9) Apply Quaternary geology filter
- Stone construction material (4) Apply Stone construction material filter
- Urban geology (3) Apply Urban geology filter
Year published
40 results
Nå skal alle få vite hvordan byggeråstoffene beveger seg fra uttak til bruk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) lager et ressursregnskap over grus og pukk.
Siden den spede oppstart med et forprosjekt i 2012 for utviklingen av Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) ved NGU, har databasen vokst og blitt videreutviklet.
Mareano har nå gitt ut nye geologiske kart over den marine dalen Kveithola ved Bjørnøya og over kontinentalskråningen vest for Kveithola.
Undersøkelser av industrimineralet grafitt i fylkene Troms og Finnmark, og Nordland, har gitt gode resultater. Norges geologiske undersøkelse (NGU) mener at den undersøkte grafitten både på Senja og i Vesterålen lett kan oppredes med god kvalitet.
Norges geologiske undersøkelser (NGU) gjennomfører i august og september skredfarekartlegging i en rekke fjell i fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Innlandet, og Troms og Finnmark.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil fra 2. juni utføre geofysiske målinger med helikopter i deler av Nissedal og Drangedal kommuner. Fra ca. 10.
Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10.000 år gammelt fjellskred. Deler av tettstedet, med vel 550 innbyggere i indre del av Hardanger, er trolig blant Europas mest radonutsatte områder.
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
Skredet over E18 i Larvik i desember i fjor, skyldtes mangelfull bergsikring. Det fastslår et ekspertutvalg som har kartlagt årsakene til utglidningen av 1100 kubikkmeter masse.
Arkeologer fant en nesten tusen år gammel lekebåt, mens geologene koste seg med pimpstein fra et 4000 år gammelt vulkanutbrudd. Det var mye som dukket opp under utbyggingen av den nye kampflybasen på Ørland.
Muligheten for å finne marin leire på land kan grovt sett inndeles i seks klasser. Det er disse som vises i karttjenesten "Mulighet for marin leire" (MarinGrenseWMS2). Det er viktig å påpeke at denne karttjenesten ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet. Tjenesten er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense. Det er viktig at man sjekker hvilken målestokk kartleggingen har foregått i, og det bør også tas høyde for at marin grense stedvis kan være beheftet med noe usikkerhet
Data kan brukes til overordnet «screening» av store områder mht mulig forekomst av marin leire. Andre typer data kan bidra til å verifisere om hvorvidt marin leire er tilstede eller ikke for eksempel grunnboringsdata. Data leverer ikke informasjon om MML innenfor vanndekte områder under MG/i sjøen da løsmassene som regel ikke er kartlagt her (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at marin leire også er vanlig under havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring mht stabilitet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil fra 14. juli utføre geofysiske målinger med helikopter i deler av Hamarøy kommune. Fra ca. 25 juli vil det bli flyging i Narvik kommune.
NGU-forskerne Harald Sveian og Tor Grenne er intervjuet i det nye Selbumagasinet. I intervjuet forteller de noe om den spennende historien til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark, som du kan lese mer om i boka "På stein og sti".
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har modernisert våre berggrunnskart. Det forenkler bruken av dataene for alle som arbeider med planlegging av infrastruktur, som for eksempel veier og bygninger.
For 2,5 milliarder år siden førte økningen av oksygen i jordens atmosfære til nedfrysing av store deler av jordkloden, viser ny forskning. «Snowball earth» var et faktum.
Den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Finnmark er dannet langt senere enn forskerne hittil har trodd.
- Betydningen disse geologiske stedene har for bosetting, næringsliv, turisme, forskning og undervisning, blir derfor veldig spennende å fortelle om, sier forsker Rolv Dahl fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Vi har hatt et innholdsrikt år med mange spennende saker på Facebook. Her er en oversikt over de ti sakene våre på Facebook, som har nådd ut til flest personer i 2019.
Kursen er satt. Arbeidet med å etablere et nasjonalt kunnskapsgrunnlag «Marine grunnkart i kystsonen» i tre pilotområder langs norskekysten er i gang.
Norsk vannforening hadde nylig hadde fagtreff der de diskuterte hvordan vi skal håndtere mer ekstreme nedbørsperioder og skiftende vær. I denne saken kan du enkelt hoppe til de ulike videoforedragene som ble holdt på treffet.
- For de som er interesserte i geologi og formidling er dette en unik sjanse, sier forsker Tom Heldal fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Stavanger var først ute da Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet markerte oppstart av et omfattende kartleggingsprogram for sjøbunnen i mai.
NGU har vært en sterk bidragsyter til ei utstilling du bokstavelig talt kan gå på. I Lysgården på Framsenteret i Tromsø er en stor gulvflate tatt i bruk for å fortelle om norsk polarhistorie.
NGU blir tilført 60 millioner kroner til et nytt forskningsfartøy. Det er klart etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i finanskomiteen på Stortinget.
Med nytt utstyr og moderne metoder har Mareano-programmet saumfart 64 000 kvadratkilometer av dyphavet utenfor Norge for å danne seg et bilde av bunnforholdene.
Krav om lokal infiltrasjon i urbane strøk, ofte med leirholdig grunn, kan være utfordrende. Samtidig kan byggeprosjekter og grunnvannssenkning kan føre til langsiktige poretrykksendringer og setningsskadeproblematikk.
Kraftige luftstraumar med fragment av knust berg kan auke elles store øydeleggingar ved stein- og fjellskred. Såkalla «airblasts» kan drepe menneske og slå ned skog heile tre kilometer unna sjølve skredet.
Bli med på fotokonkurranse for å markere dagen!
Noregs geologiske undersøking skal neste år delta i eit omfattande boreprogram på den ytste delen av kontinentalsokkelen utanfor Midt-Noreg. Målet er meir kunnskap om opninga av Atlanterhavet for nesten 55 millionar år sidan.
Stabelavløpning for kartleggingen av kystsonen i Ålesund og Giske kommuner på Sunnmøre. Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) skal lage detaljerte marine grunnkart for kystsonen.
Skredforskarar ved Noregs geologiske undersøking fann i sumar eit hittil ukjent fjellskred i Finnmark. – Vi vart overraska, seier lagleiar Reginald Hermanns.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.
MERÅKER: Dei samlar inn og granskar sandstein og gabbro frå Meråker aust i Trøndelag. NGU-forskarar kartlegg kvaliteten på bergartar som skal nyttast til bygg- og anleggsføremål.
Karttenesta InSAR Norge hjelper Noregs geologiske undersøking (NGU) med å finne ustabile fjellparti som potensielt kan utvikle seg til fjellskred.
Stort spenn av tema kom opp da Nasjonalt Fagforum Grunnvann inviterte nordiske kolleger til åpen workshop om samarbeid over landegrensene under Nordisk Geologisk Vintermøte i januar.
Miljødirektoratet har lansert en ny veileder, som skal sikre at det tas hensyn til klima og miljø når en plan eller et tiltak er under arbeid. Geologisk mangfold har også fått sin plass i veilederen.
Datasettet Geologisk arv viser geologiske lokaliteter av særlig verdi for undervisning, forskning og/eller formidling (geosteder). Det inneholder data innsamlet til ulike formål over lang tid, delvis digitalisert ved NGU fra analoge data, delvis innsamlet i nyere tid. Det inkluderer både geosteder av stor utstrekning (landskapselementer) og små lokaliteter.
Hele Jan Mayen var dekket av et stort sammenhengende isdekke da siste istid var på sitt mest intense. Det viser ny forskning som nå er publisert i tidsskriftet Boreas.
NGU er inne i en spennende periode med ny strategiutvikling, organisasjonsutvikling og tilpasninger til et fremtidig arbeidsliv basert på bærekraft, inkludering og profesjonalisering.