Content type

Topic

Year published

1225 results
Young Trondhjemites 2019 er den fjerde konferansen for unge geoforskere. Konferansen holdes ved NGU og er et møtested for geofaglige studenter og unge geoforskere.
Alle 118 identifiserte naturlige og kunstig fremstilte grunnstoffer har funnet sin plass i et klassifikasjonssystem som bygger på stigende atomnummer.
No aukar kunnskapen om norske landformer skapt av is og vatn frå siste istid. Forskarar saumfer utvalde område for å skjøna naturen vår enno betre.
Ved å bruke et såkalt storymap som gir muligheten til å kombinere video, kart, bilder og mer, håper NGU-forskerne Terje Thorsnes og Lilja Run Bjarnadottir at enda flere vil ta i bruk havbunnskartene til Mareano.
Fire av våre forskere har nylig vært på et maringeologisk tokt i Arktis med FF "G.O Sars". Her er deres historier, presentert som toktdagbøker på nettstedet mareano.no. Siste innlegg ligger øverst.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Hvert år retter EU-kommisjonen fokus på mineralressurser gjennom Raw Material Week i Brussel. Her ser de på hvilken rolle ressursene har for verdikjeder i samfunnet og for en bærekraftig utvikling.
Det største skjelvet i Nord-Europa i historisk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Det er nødvendig å bruke mer lokal stein i infrastrukturprosjekter. Økt bruk av lokale steinmasser vil redusere mengden stein som deponeres, og i tillegg redusere transport av nye masser til anleggsstedet.
Forskarane Louise Hansen, Georgios Tassis og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Artikkelen gjev ny kunnskap om avsette sanddyner på Austlandet.
14.-15. november ble det årlige fagseminaret om grunnvann holdt i Sandvika, med påfølgende besøk ved grunnvarmeanlegget til Asker Panorama.
Jeg har min egen blogg i nettavisen forskning.no. Her deler jeg spennende historier om bergarter og mineraler - og om geologiske prosesser som har dannet landskap og fjell.
Det 34de Nordiske geologiske vintermøtet arrangeres i Oslo januar 2020, hvor det også vil være en egen omfattende sesjon innen hydrogeologi
Turguide, geologi og norsk natur på sitt aller beste! Norges geologiske undersøkelse (NGU) gir i disse dager ut På stein og sti, ei rikt illustrert bok med kart over Skarvan og Roltdalen nasjonalpark øst i Trøndelag.
Kjerner fra to dype borhull i Fensfeltet i Telemark er analysert. Resultatene viser at bergarten som inneholder sjeldne jordartsmetaller (REE) kan følges helt ned til 1000 meter under overflaten.
Analyser av knøttsmå korn av mineralet zircon fra en gneis i Finnmark, viser at gneisen er over tre milliarder år gammel. – Kjempeartig at vi endelig har fått bekreftet at det finnes så gamle bergarter i Norge.
Nå skal alle få vite hvordan byggeråstoffene beveger seg fra uttak til bruk. Norges geologiske undersøkelse (NGU) lager et ressursregnskap over grus og pukk.
Vi har hatt et innholdsrikt år med mange spennende saker på Facebook. Her er en oversikt over de ti sakene våre på Facebook, som har nådd ut til flest personer i 2019.
Nord i Hedmark lå det for 10 000 år siden en innsjø dobbelt så stor som Mjøsa. Brede og langstrakte terrasser i terrenget – eldgamle strender hvor bølgene pisket og slo høyt over dagens dalbunn – fastslår sjøens eksistens og enorme utbredelse.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Satellitter i bane rundt Jorda kan oppdage farlige bevegelser i bygninger og infrastruktur i byer. Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og selskapet GeoPublishing inviterer til en fotokonkurranse som illustrerer viktige begivenheter og minneverdige øyeblikk i geofaglig kartlegging, forskning og forvaltning de siste ti årene.

Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) viser borehull (punkter) hvor grunnundersøkelser er utført. NADAG inneholder i dag data fra utførte geotekniske undersøkelser (geotekniske boringer), og har en visningstjeneste for disse. Tjenestene som NADAG tilbyr er gratis. Der rådata eller rapporter finnes linket opp mot undersøkelsespunkt, kan dette lastes ned vederlagsfritt. Det er varierende mengde informasjon tilhørende hvert datapunkt, dette avhenger blant annet av formatet data er overlevert på. Det er ikke gjort forsøk på å rette eventuelle feil i selve datasettene. NADAG og bidragsytere er ikke ansvarlig for den enkeltes bruk av datasettene. Ved bruk av data skal det refereres til rapport/dataeier.   

 

Norges geologiske undersøkelse (NGU)  arrangerer hvert år en egen fagdag, NGU-dagen, hvor vi belyser et geologisk tema fra ulike vinklinger med interne og eksterne foredragsholdere.
Trondheim er blitt en matby av internasjonalt format. Det skal egentlig ikke være mulig i en tynt befolket by langt mot nord, fjernt fra søreuropeiske matfat og temperert klima.
- For de som er interesserte i geologi og formidling er dette en unik sjanse, sier forsker Tom Heldal fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Arkeologer fant en nesten tusen år gammel lekebåt, mens geologene koste seg med pimpstein fra et 4000 år gammelt vulkanutbrudd. Det var mye som dukket opp under utbyggingen av den nye kampflybasen på Ørland.
Skredet over E18 i Larvik i desember i fjor, skyldtes mangelfull bergsikring. Det fastslår et ekspertutvalg som har kartlagt årsakene til utglidningen av 1100 kubikkmeter masse.
De kikker på stein i gamle bygninger og ser på strandlinja i marka, undersøker energiproduksjonen i Powerhouse og gransker geologien langs havnefronten. Forskere ved NGU kartlegger Trondheims geologiske arv.
Kursen er satt. Arbeidet med å etablere et nasjonalt kunnskapsgrunnlag «Marine grunnkart i kystsonen» i tre pilotområder langs norskekysten er i gang.
Den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Finnmark er dannet langt senere enn forskerne hittil har trodd.
- Betydningen disse geologiske stedene har for bosetting, næringsliv, turisme, forskning og undervisning, blir derfor veldig spennende å fortelle om, sier forsker Rolv Dahl fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bli med på fotokonkurranse for å markere dagen!
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) er samfunnsøkonomisk meget lønnsom, slår Vista Analyse fast i en ny rapport. Prosjektleder Inger-Lise Solberg fra NGU tror ikke de tar for hardt i.

Pages