Content type

Topic

Year published

1110 results

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.
Forskere skal undersøke om lakseoppdrett påvirker kysttorsken i Finnmark. NGU skal bidra med detaljert kartlegging av sjøbunnen.
Fredsprisvinner Denis Mukwege har nylig kritisert hvordan koboltutvinning skaper konflikter i hjemlandet sitt Kongo.
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.
NGU jobber med å tilby data i GML-format, ny abonnementsløsning for oppdaterte data og direkte nedlastning på Geonorge.no

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger). Ved sonderboring registreres grunnvannsrelaterte data under selve boringen, men hvor borehullet kollapser (raser sammen) etter avsluttet boring.

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger).

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Har du ein ide som kan bli ein app, eller kanskje ei ny bedrift? 12 statlege etatar og verksemder stiller nå opp på «hackathon» for å hjelpe deg å realisere ideen - og NGU er med!
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Ingvar Lindahl, mangeårig geolog ved NGU og stolt nordlending, har skrevet et praktverk om sitt kjære hjemfylke.
De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene.
Under PDAC, verdens største messe for gruveindustri og leting etter mineraler, presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) norsk geologi og hvilket mineralpotensial som finnes her.
Igjennom programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag» skal Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) få bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.
Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under et pågående MARENO-tokt nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.
Ti år med havbunnskartlegging.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.
Et nytt havbunnskart er publisert på nett. Kartet dekker hele Barentshavet og er et grunnlag som kan brukes i kart over blant annet miljøtilstand og naturtyper.
RUNDE: No føreligg svært detaljerte kart frå havbotnen i fem kommunar på Søre Sunnmøre. Dei nye skattekarta rundt fugleøya Runde kan styrke dei marine og maritime næringane i kystsona.
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
FEN: Fargerike spetter i kjerneprøvene antyder et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. De dype boringene i bergarten rauhaugitt i Fensfeltet i Telemark forsetter utover vinteren.
Norges geologiske undersøkelse borer to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet.
Hvordan kan Europa møte behovet for mineralske råvarer som følger med omstillingen til grønn energi? Hvilke slike metaller og mineraler finnes i Europas geologi? Kan vi bli bedre på å utnytte helt nye typer forekomster og avfall?

Databasen for ustabile fjellpartier ved NGU inneholder opplysninger om alle ustabile fjellpartier i Norge som er kjent per i dag. Ustabile fjellpartier er fjellområder som viser tegn til bevegelse eller deformasjon etter siste istid, og som kan føre til fjellskred i framtida. Kartleggingsarbeidet og analysene er utført av NGU på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil i perioden fra 23. mai til 20. juni 2019 utføre geofysiske målinger fra helikopter i deler av Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner.
The conference in Tønsberg gathers petrologists, mineralogists, sedimentologists, economic geologists and mining and processing engineers having one study object in common: quartz.
Eit nytt europeisk kart viser førekomstar av kritiske mineral i verdsdelen. Kartet syner at Noreg har resssursar av både beryllium, kobolt, fosfor, grafitt og sjeldne jordartsmineral.
Brønn nummer 100.000 er registrert i Norge. Jubilanten er en 81 meter dyp fjellbrønn, som er boret for vannforsyning til en privat husholdning i Vestfold.
Det sier daglig leder for Oppdal Sten AS, som fikk i oppdrag å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. – Viktig å velge norsk stein, forteller Statsbygg, som står for byggingen av museet.
Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.
Skredeksperter fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) kartlegger stabiliteten i Kattmarka i Namsos. Arbeidet skjer på oppdrag fra landets statlige skredetat NVE.
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
De trener på å kjenne igjen bergarter som finnes på månen. En gruppe forskere fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har nylig saumfart Flakstad i Lofoten på jakt etter anortositt.
Paradiset Seychellene var et helvete for 63 millioner år siden. De vulkanske bergartene på øyene avslører dramatiske hendelser. Øyene kan ha vært del av en katastrofeartet vulkansk provins i India.
RØROS: Alt henger sammen med alt. Geologer går på gjengrodde stier og gransker grensene mellom geologiske enheter. I sommer saumfarer de Røros og Tydal.
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.

Pages