Content type

Topic

Year published

1091 results
Trøndelag fylkeskommune har bevilget 5,6 millioner kroner til kartlegging av geologiske ressurser i Trøndelag de neste tre årene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) går inn med til sammen 10,4 millioner kroner i den samme perioden.
Vi inviterer med dette representanter fra akademia og næringsliv til Trondheim til en todagers konferanse om forskning i regi av International Ocean Discovery Program (IODP).
LØKKEN VERK: Her ligger Norges unike steinarkiv. Et 1600 kvadratmeter stort lager på Løkken Verk i Meldal kommune rommer hele vår nasjonale geologiske arv.
Havneområdet Brattøra i Trondheim synker med tre centimeter pr. år. Satellittbilder viser at også andre områder i byen er preget av innsynking. Ett boligområde er grundig sjekket etter at bilder fra verdensrommet viste bevegelser i grunnen.
Regjeringa foreslår å løyve nærare 10 millionar kroner ekstra til NGU og kartlegging av mineraleressursar, med vekt på Nord-Noreg. I alt foreslår regjeringa 17 millionar kroner meir til mineralnæringa i 2019.
Et nytt geologisk kart over Arktis kan bidra til å avklare hvor de nasjonale grensene skal trekkes i Polhavet. Kartet ble nylig presentert på et norsk-russisk arbeidsmøte i Trondheim.
Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.

Oversikt over trykte berggrunnskart og kvartærgeologiske kart, foreløpige kartprodukt og digitale kartdatasett. Kartkatalogen finnes både på nett og som nedlastbar fil i PDF-format.

Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
Young Trondhjemites 2018 er tredje utgave av en konferanse for unge forskere i geofagmiljøet i Trondheim.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
STORD: Geopark Sunnhordland har som den første i landet fått nasjonal geopark-status. Det er Norsk komité for geoparker og geoarv som har godkjent søknaden.
Vinje er den første kommunen i landet som er helt dekket av detaljerte, trykte geologiske kart over berggrunnen i 1:50.000 målestokk.

Kart over landsdekkende radarmålinger av bakkebevegelser fra satellitt, kalt InSAR. Metoden måler bevegelser med millimeterpresisjon, for eksempel innsynkning i byer eller bevegelser i ustabile fjellpartier. Tettheten av målepunkter varierer avhengig av jordoverflaten og er høyest i byer og langs infrastruktur samt i terreng med mye bart fjell. Data stammer fra satellittene Sentinel-1A/1B fra EUs Copernicus-program opptatt i perioden 2014-2018.

NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.
Forskere skal undersøke om lakseoppdrett påvirker kysttorsken i Finnmark. NGU skal bidra med detaljert kartlegging av sjøbunnen.
Fredsprisvinner Denis Mukwege har nylig kritisert hvordan koboltutvinning skaper konflikter i hjemlandet sitt Kongo.
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.
NGU jobber med å tilby data i GML-format, ny abonnementsløsning for oppdaterte data og direkte nedlastning på Geonorge.no

Datasettet gir en landsdekkende oversikt over borede grunnvannsbrønner, energibrønner og naturlige oppkommer av grunnvann (tidligere kalt kilder).

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger). Ved sonderboring registreres grunnvannsrelaterte data under selve boringen, men hvor borehullet kollapser (raser sammen) etter avsluttet boring.

Grunnvannsborehull er et punkt hvor det er foretatt en boring etter grunnvann, og hvor formålet er vannforsyning, landsomfattende overvåkning av grunnvannsparametre over tid, etablering av energibrønner til grunnvarmeanlegg, oversikt over naturlige oppkommer (kilder) eller undersøkelsesbrønner (sonderinger).

Kartapplikasjonen geologisk arv viser registrerte geologiske lokaliteter som kan ha interesse for turister, skoleelever og naturforvaltere. Noe av materialet er av eldre årgang, og det er faglige mangler i datasettet. Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn.

Trøndelag fylkeskommune og NGU har inngått et treårig prosjektsamarbeid om å øke kunnskap og informasjonsgrunnlag om geologiske data som er relevant for utvikling av mineralnæringen i Trøndelag.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Har du ein ide som kan bli ein app, eller kanskje ei ny bedrift? 12 statlege etatar og verksemder stiller nå opp på «hackathon» for å hjelpe deg å realisere ideen - og NGU er med!
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.
Ingvar Lindahl, mangeårig geolog ved NGU og stolt nordlending, har skrevet et praktverk om sitt kjære hjemfylke.
De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene.
Under PDAC, verdens største messe for gruveindustri og leting etter mineraler, presenterte Norges geologiske undersøkelse (NGU) norsk geologi og hvilket mineralpotensial som finnes her.
Igjennom programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag» skal Trøndelag fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) få bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.

NGU har foretatt en omfattende kartlegging av norsk berggrunn. Det er blitt laget en egen trykt kartserie med berggrunnskart for Norge. Her finner du nettversjonen av denne serien samt databasen GENINO, et søkeverktøy for geologiske enheter i Norge. Geologiske kart og systematisk utforskning av berggrunnen gir kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne ta beslutninger om bærekraftige bruk av landets ressurser, i forbindelse med areal- og miljøplanlegging, samt under vurdering av naturfarer som skred og radon.

Søk på geologiske enhenter i Norge i søket under.

 

 

 

 

Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under et pågående MARENO-tokt nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.
Ti år med havbunnskartlegging.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.
Et nytt havbunnskart er publisert på nett. Kartet dekker hele Barentshavet og er et grunnlag som kan brukes i kart over blant annet miljøtilstand og naturtyper.
RUNDE: No føreligg svært detaljerte kart frå havbotnen i fem kommunar på Søre Sunnmøre. Dei nye skattekarta rundt fugleøya Runde kan styrke dei marine og maritime næringane i kystsona.
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.

Pages